Inn til kjernen med Sunniva Rose

Sunniva Rose

I Inn til kjernen går kjernefysiker Sunniva Rose dypt i både forhold og energipolitikk, og i kjernekraft så vel som i kjernefamiler. Hva finner vi i kjernen? Det vil Sunniva Rose finne ut av sammen med sine kloke gjester.

  1. Sep 15

    Inn til kjernen #79 med Anja Røyne: Utrydningstruede grunnstoffer

    Kan vi egentlig gå tom for et grunnstoff? Atomene blir jo ikke borte, så hva betyr det egentlig når vi snakker om «utrydningstruede grunnstoffer»? (Med ett spesielt unntak: helium kan faktisk forsvinne fra jordkloden.)Anja Røyne er fysiker, dosent (du får vite hva dosent er, om du, som jeg var, er usikker) ved Universitetet i Oslo og har doktorgrad i Physics of Geological Processes. Hun har også skrevet fem bøker, blant annet "Menneskets grunnstoffer" og "Livet, døden, krig og korn".Vi snakker om kritiske metaller og mineraler, og om hva det egentlig betyr at en ressurs blir knapp. Er det et fysisk problem, et økonomisk problem eller et geopolitisk problem? Eller handler det til syvende og sist mest om tilgang på energi?Så snakker vi om avfall, som egentlig kan ses på som materiale vi har blandet, fortynnet eller plassert på en sånn måte at det krever for mye energi eller penger å hente det tilbake. Og nei, vi kan ikke bare resirkulere alt…Vi nerder også ganske mye om nitrogen. Nesten 80 prosent av luften rundt oss er nitrogen, men allikevel måtte vi finne opp måter å gjøre det tilgjengelig på for å kunne produsere kunstgjødsel. Her dukker både Birkeland, Norsk Hydro og Haber-Bosch opp (og jeg blir litt overentusiastisk over norsk industrihistorie 😅).Og selvfølgelig blir det litt gruvedrift: Hvor mye må vi egentlig grave opp for å bygge det samfunnet vi ønsker oss?

  2. Sep 8

    Inn til kjernen #78 med Håvard Kristiansen: Radioaktivt avfall

    Hva er egentlig radioaktivt avfall, hvor mye blir det av det og hva skal vi gjøre med det i hundretusenvis av år?Håvard Kristiansen er tilbake i Inn til kjernen, denne gangen for en skikkelig temaepisode om kanskje den aller vanligste innvendingen mot kjernekraft: Avfallet.Og akkurat denne gangen har både gjest og programleder relativt relevant faglig bagasje. Håvard har mastergrad i kjernekjemi og har jobbet i Norsk Nukleær Dekommisjonering med utredning og utvikling av løsninger for radioaktivt avfall. Før det jobbet han som overingeniør med farlig avfall i Renovasjonsetaten i Oslo. I dag er han operasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft. Sunniva har doktorgrad i kjerne- og energifysikk, og har selv forsket på produksjon av radioaktivt avfall.Vi starter helt fra begynnelsen: Hva skjer med brenselet inne i en reaktor, hva er fisjonsprodukter og hva skjer ved nøytroninnfangning? Hvor mye avfall lager egentlig et kjernekraftverk, og hvorfor kan vi ikke bare putte det rett i et deponi når det kommer ut av reaktoren?Så går vi 500 meter ned i bakken. Finland har bygget verdens første deponi for brukt kjernebrensel, Sverige er på vei – men hvorfor akkurat 500 meter? Hvorfor kobber, hva med stål, hvor stort blir et slikt deponi, og hvordan i all verden planlegger man noe som skal være trygt veldig mye lenger enn en kommunal reguleringsplan varer?Vi snakker også om gjenbruk av brukt brensel, stråling og bananer (nei, vi sier ikke at atomavfall i seg selv er det samme som å spise to bananer!), og hvorfor folk er så ekstremt opptatt av avfallet fra kjernekraft sammenlignet med avfall fra annen industri.Og apropos farlig avfall: Håvard forteller om hva folk faktisk kom for å levere da han jobbet i Renovasjonsetaten i Oslo. Spoiler: Noe av det kan bokstavelig talt være bomber.

  3. Aug 25

    Inn til kjernen #76 med Johan Michelsen: Da naturen bygde en atomreaktor – og løste avfallsproblemet

    Hva kan en naturlig atomreaktor som stengte ned for nesten to milliarder år siden lære oss om lagring av radioaktivt avfall i dag?Etter en tidligere episode om de naturlige reaktorene i Oklo i Gabon fikk vi en hyggelig, men tydelig korreksjon fra geolog og geokjemiker Johan Michelsen. Vi hadde riktignok landet på riktig konklusjon om hvor trygt langtidslagring av radioaktivt avfall kan være, men noen av de geologiske og geokjemiske detaljene rundt dannelsen av Oklo-reaktorene var blitt litt forenklet underveis.Det satte vi pris på!Johan er cand.scient. fra Universitetet i Bergen og har arbeidet som forsker innen organisk geokjemi og petrologi, seniorforsker ved Rogalandsforskning, Statoil og Amoco Exploration Technology Group i Tulsa, Oklahoma. I denne episoden møtes geologi, geokjemi, petroleum og kjernekraft rundt ett av de mest fascinerende naturfenomenene vi kjenner til.Vi snakker om hvordan Oklo-reaktorene faktisk ble dannet, hvorfor uran kan transporteres i vann under enkelte forhold og bindes effektivt under andre, og hvilken rolle organisk materiale kan spille i prosessen. Men det mest interessante er kanskje hva Oklo forteller oss om lagring av radioaktivt avfall. Når geologer studerer området i dag, ser de at de fleste radioaktive stoffene fortsatt befinner seg omtrent nøyaktig der de ble dannet for nærmere to milliarder år siden. Selv de stoffene som har beveget seg lengst, har typisk flyttet seg rundt én meter. Dette til tross for at avfallet ikke har vært beskyttet av kobberkapsler, bentonittleire eller andre barrierer som planlegges brukt i moderne sluttlagre som feks Onkalo i Finland.Hvis naturen klarer å holde radioaktive isotoper på plass i geologiske tidsrom, hva forteller det oss om sikkerheten til moderne sluttlagre?Episoden bygger blant annet på Johans artikkel i GEO Nytt, som du kan lese her:https://geologi.no/images/Geonytt/2024/Geonytt2_24_red.pdf

About

I Inn til kjernen går kjernefysiker Sunniva Rose dypt i både forhold og energipolitikk, og i kjernekraft så vel som i kjernefamiler. Hva finner vi i kjernen? Det vil Sunniva Rose finne ut av sammen med sine kloke gjester.

You Might Also Like