Shu

Shurika Hansen

Shu er podkasten der Shurika Hansen tar opp det folk egentlig tenker på – men som få snakker om.

  1. 2d ago

    Shu #48 – Elias Omberg: – Jeg tror min skjebne er å sitte igjen alene

    Bak den selvsikre og kompromissløse fasaden skjuler det seg en langt mer sårbar Elias Omberg enn mange kjenner fra sosiale medier. Den 23 år gamle influenseren, samfunnsdebattanten og psykologistudenten er gjest hos Shurika Hansen i en uvanlig personlig samtale om oppvekst, adopsjon, kjærlighet, ensomhet og psykisk helse. Omberg forteller hvordan det å bli adoptert som spedbarn har preget ham, og om en grunnleggende frykt for å bli forlatt av menneskene han elsker. – Jeg tror min skjebne er å sitte igjen alene, sier han. Han åpner også opp om en alvorlig psykisk krise med selvmordstanker, søvnmangel og selvdestruktiv atferd. Da han oppsøkte legevakten midt på natten, opplevde han at han ikke ble tatt på alvor fordi han tilsynelatende mestret både jobb og studier. Omberg forteller også om mobbing i ungdomstiden, drapstrusler, den harde debattkulturen og hvorfor han har skapt en offentlig rolle som skiller seg sterkt fra personen han er privat. Hvorfor arbeider han nesten hele tiden? Hvorfor har han så vanskelig for å sette grenser? Og hvilken sammenheng er det mellom frykten for å bli forlatt og hans sterke meninger om ekteskap, skilsmisse og barns behov? Shurika utfordrer ham på motsetningene mellom hans offentlige idealer om styrke og ansvar og den sårbarheten han selv beskriver. Samtalen handler også om hvordan han forsøker å finne større trygghet i seg selv. Dette er en samtale om mennesket bak meningene – og om sider ved Elias Omberg som sjelden kommer frem i den offentlige debatten. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Shu #48 – Elias Omberg: – Jeg tror min skjebne er å sitte igjen alene
  2. Oct 8

    Shu & Lee Ep. 2 – Når er man for full til å samtykke til sex?

    Shu & Lee er tilbake – og denne gangen blir temperaturen betydelig høyere. I episode 2 har Shurika Hansen og Kevin Lee igjen valgt hver sin sak. Den ene handler om vold, straff og det norske rettssystemet. Den andre om sex, rus, samtykke og en amerikansk sak som har utløst en voldsom debatt. Som før er konseptet enkelt: Én presenterer saken, den andre utfordrer. Men denne gangen blir uenigheten langt skarpere. Volden mot russen i Bergen – gjorde politi og rettsvesen jobben sin? Kevin starter med saken om den unge russen som ble slått og sparket i Bergen 17. mai – en hendelse som ble filmet og spredt bredt i sosiale medier. Tre personer ble senere dømt, men Kevin har vært i kontakt med familien til den fornærmede og mener det fortsatt står viktige spørsmål ubesvart. Familien reagerer blant annet på politiets etterforskning og på at saken endte som tilståelsessaker i stedet for en ordinær hovedforhandling. Kevin stiller spørsmål ved om dette gjorde at sentrale sider ved hendelsesforløpet aldri ble ordentlig belyst – blant annet om volden var uprovosert, hva intensjonen til gjerningspersonene var, og om flere kunne hatt et ansvar. Han retter også kritikk mot at politiet tidlig var opptatt av deling av bilder og kommentarer i sosiale medier, samtidig som familien mente etterforskningen av selve voldshendelsen gikk for sakte. Shurika er enig i at volden var forkastelig, men utfordrer Kevin på noe annet: Hva skjer med offeret når videoen og bildene av ham deles igjen og igjen? Hun mener deler av offentligheten brukte hendelsen som ammunisjon i en større innvandringsdebatt – og spør om den unge mannen som faktisk ble utsatt for volden kom i andre rekke. Kevin mener på sin side at offentligheten rundt saken var nødvendig, og at saken illustrerer noe han oppfatter som en forskjellsbehandling i rettssystemet og samfunnsdebatten. Dermed utvikler samtalen seg til en større diskusjon: Når er offentlig eksponering nødvendig for å få rettferdighet – og når blir offeret selv brukt som et middel i en politisk kamp? Cornell-saken: Når er man for beruset til å samtykke? I den andre delen tar Shurika opp den såkalte Cornell-saken fra USA. En ung kvinne deltok på en fest der det ble drukket alkohol og brukt ketamin. Hun hadde seksuell omgang med flere menn i løpet av natten. I etterkant har saken utviklet seg til en omfattende strid om hva som faktisk skjedde – og om kvinnen var i stand til å gi reelt samtykke. Her blir Shurika og Kevin kraftig uenige. Shurika mener mennene hadde et selvstendig ansvar for å forstå at en sterkt beruset og ruset kvinne kunne være ute av stand til å samtykke på en forsvarlig måte. Hun reagerer kraftig på argumenter om at kvinnen selv satte seg i situasjonen, og mener rus aldri kan forstås som en invitasjon til seksuell utnyttelse. Hun trekker også frem meldinger og en chat mellom noen av mennene som hun mener viser en svært problematisk holdning til kvinnen. Kevin legger på sin side stor vekt på kvinnens tidligere forklaringer og på opplysninger som etter hans syn viser at hun flere ganger kommuniserte ønsker og grenser gjennom natten. Han mener det er problematisk dersom samtykke som ble gitt i øyeblikket senere kan omdefineres til voldtekt. Shurika er sterkt uenig. For henne er kjernespørsmålet om en person som er kraftig påvirket av alkohol og narkotika i det hele tatt har nødvendig samtykkekompetanse. To mennesker kan lese den samme saken, se mange av de samme opplysningene – og likevel komme frem til helt forskjellige vurderinger. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Shu & Lee Ep. 2 – Når er man for full til å samtykke til sex?
  3. Oct 1

    Shu #46 – Helene Tveiten svarer kritikerne: – Hva er det som er så fryktelig høyreradikalt?

    Helene Tveiten har på få år bygget opp en stor følgerskare i sosiale medier, der hun skriver om innvandring, kriminalitet, medier og samfunnsutvikling. Samtidig har hun blitt kalt både høyreradikal, Putinist, quisling og spion. Nå stiller Tveiten i sin første lengre podkastsamtale. Hos Shurika Hansen forteller hun om hvem hun er bak den omstridte nettprofilen, hvorfor familien flyttet fra Norge til Polen, og hvorfor hun mener norske medier ofte toner ned problemene i samfunnet. Hun svarer også på kritikken av sitt syn på innvandring og remigrasjon. – Jeg er ikke imot muslimer, sier Tveiten, som mener Norge bør føre en strengere innvandringspolitikk og spør hvorfor kriminelle som begår ulovlige handlinger skal få bli i landet. Samtidig forteller hun om den mørkere siden av livet som offentlig samfunnsdebattant. Tveiten sier hun har mottatt grove personangrep og flere alvorlige trusler. I én melding skal det ha stått: – Helene Tveiten, det er lov å drepe deg. Hun forteller også om trusler der noen skal ha beskrevet ytterdøren hennes, og om en melding etter et besøk i Bergen der hun fikk beskjed om å «passe ryggen». Hvordan påvirker det et menneske å bli utsatt for slike angrep? Hvor går grensen mellom legitim politisk kritikk og demonisering? Og hvem er egentlig Helene Tveiten bak Facebook-profilen og de politiske kontroversene? See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Shu #46 – Helene Tveiten svarer kritikerne: – Hva er det som er så fryktelig høyreradikalt?
  4. Sep 26

    Shu #45 – Henrik Beckheim og Marielle Leraand – Leraand forsvarer 7. oktober – Beckheim: – Helt absurd

    Shurika Hansen har invitert podkaster Henrik Beckheim og Marielle Leraand, partileder i Fred og Rettferdighet (FOR), til en direkte konfrontasjon om Israel, Palestina, Hamas og krigen i Gaza. Allerede på det første spørsmålet blir avstanden mellom dem tydelig: Er Hamas en terrororganisasjon? Leraand svarer nei og omtaler Hamas som en del av den palestinske motstandsbevegelsen. Hun mener også at angrepet 7. oktober 2023 må forstås som del av en palestinsk motstandskamp og som en reaksjon på det hun beskriver som mange år med okkupasjon, fordrivelse og undertrykking. Beckheim avviser dette på det sterkeste. Han mener Hamas er en terrororganisasjon og viser til drapene på sivile 7. oktober. Han reagerer særlig på Leraands sammenligning mellom palestinsk motstand og den norske motstandskampen under andre verdenskrig. Debatten blir stadig skarpere. De to er blant annet dypt uenige om hva som skjedde 7. oktober, om seksuell vold under angrepet, om Hamas bruker sivile som menneskelige skjold, og om Israels krigføring i Gaza kan betegnes som folkemord. Shurika utfordrer også Leraand på FORs planlagte markering 7. oktober. Leraand forsvarer datoen og sier at markeringen også inkluderer støtte til den palestinske motstandsbevegelsen som Hamas er en del av. Beckheim mener dette innebærer støtte til terror. Samtalen beveger seg videre til spørsmålet om Israel har rett til å eksistere som dagens stat, muligheten for en én- eller tostatsløsning, israelske bosettinger på Vestbredden og palestinernes rett til en egen stat. Mot slutten spør Shurika om Israel har gått for langt i Gaza. Leraand svarer at hun mener Israel begår folkemord. Beckheim avviser dette og mener Israel fører krig mot Hamas, ikke mot palestinerne som folk. Til tross for den harde uenigheten avsluttes samtalen uten at deltakerne forlater debatten. Se hele samtalen mellom Henrik Beckheim og Marielle Leraand, ledet av Shurika Hansen. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Shu #45 – Henrik Beckheim og Marielle Leraand – Leraand forsvarer 7. oktober – Beckheim: – Helt absurd
  5. Sep 24

    Shu #44 – Elisabeth Hatlem – Lovebombing, gaslighting og traumebånd

    Psykisk vold etterlater ikke nødvendigvis blåmerker. Den kan i stedet få deg til å tvile på din egen hukommelse, virkelighetsoppfatning og verdi. I denne episoden møter Shurika Hansen Elisabeth Hatlem, grunnlegger av Foreningen Mot Psykisk Vold, foredragsholder og forfatter av boken Et Bedre Liv Etter Psykisk Vold. Hatlem forteller åpent om egne erfaringer med psykisk vold, om hvordan hun gradvis begynte å tro at det var henne det var noe galt med – og om den største sorgen i livet hennes: at hun i dag ikke har kontakt med barna sine. – Det er som et hull i hjertet, sier hun. Samtalen handler også om hvordan psykisk vold kan begynne nesten umerkelig. Hatlem forklarer begreper som lovebombing, gaslighting, traumebånd og fortsettelsesvold, og beskriver hvordan kontroll kan kamufleres som kjærlighet, omsorg og bekymring. Hva skjer med barn som vokser opp i slike relasjoner? Hvorfor blir noen værende hos mennesker som bryter dem ned? Og hvilke signaler bør man være oppmerksom på når man går inn i et nytt forhold? Hatlem mener trygghet og ro er viktigere enn intensitet. – Hvis du føler at du har ekstremt mye sommerfugler i magen, så er ikke det nødvendigvis en god ting. Hun forteller også hvorfor hun startet Foreningen Mot Psykisk Vold, og hvordan hun har forsøkt å gjøre sine egne erfaringer til noe som kan hjelpe andre. En åpen samtale om den volden som kan være vanskeligst å se – og om veien tilbake til seg selv. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Shu #44 – Elisabeth Hatlem – Lovebombing, gaslighting og traumebånd
  6. Sep 21

    Shu & Lee Ep. 1 – Drap, psykose og transdebatten

    Shurika Hansen får denne gangen selskap av Kevin Lee i et helt nytt konsept: Shu & Lee. Ideen er enkel: Shurika og Kevin velger hver sin sak de mener er verdt å diskutere. Den ene presenterer sitt tema, den andre utfordrer, stiller spørsmål og kommer med sitt perspektiv. Deretter bytter de roller. To saker. To perspektiver. Og, skal vi dømme etter første episode, betydelig rom for uenighet. Shurika og Kevin er langt fra enige om alt. Nettopp det er også noe av poenget med Shu & Lee. Ambisjonen er ikke nødvendigvis å komme frem til én fasit, men å gå inn i saker der mennesker kan se svært forskjellig på både fakta, ansvar, moral og hvordan samfunnet bør reagere. I den første episoden tar de for seg to vanskelige og kontroversielle temaer. Drepte sine tre barn – hvor går grensen mellom sykdom og ansvar? Kevin har valgt saken om amerikanske Lindsay Clancy, som har innrømmet at hun drepte sine tre små barn, men der forsvaret mener hun ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig fordi hun var psykotisk da drapene skjedde. Saken utviklet seg til en omfattende debatt om fødselsdepresjon, psykose, medikamentbruk, behandling og strafferettslig ansvar. Kevin mener flere forhold rundt hendelsen peker mot planlegging og at Clancy forsto hva hun gjorde. Shurika er langt mindre sikker. Hun trekker blant annet på egne erfaringer med mennesker med alvorlige psykiske lidelser og peker på hvor vanskelig det kan være for utenforstående å forstå hvordan en person i psykose oppfatter virkeligheten. Kan et menneske fremstå relativt normalt og samtidig være alvorlig psykotisk? Hvor mye skal psykisk sykdom bety når retten skal avgjøre ansvar? Og er fengsel nødvendigvis riktig reaksjon dersom et menneske faktisk var alvorlig sykt da handlingen ble begått? Diskusjonen utvikler seg også til en bredere uenighet mellom Shurika og Kevin om empati, straff og rettferdighet – og om menn og kvinner noen ganger vurderer slike saker forskjellig. Kevin reagerer særlig på støtten Clancy har fått fra enkelte kvinner, mens Shurika mener støtten også kan handle om erfaringer med kvinnehelse, fødsler, hormoner og hvor alvorlig psykisk sykdom kan ramme etter at man har fått barn. Transpersoner, barn og hvor langt hensynet skal gå Deretter er det Shurikas tur til å legge frem sitt tema. Hun vil diskutere transpersoner – og særlig spørsmålene som oppstår når barn og unge opplever kjønnsdysfori eller ønsker hormonell behandling. Shurika og Kevin finner raskt noen områder der de er enige. Begge er skeptiske til at barn skal ta irreversible eller svært omfattende valg om kroppen før de er gamle nok til å forstå konsekvensene fullt ut. Men derfra blir diskusjonen langt vanskeligere. Kevin beskriver kjønnsdysfori som noe han mener må forstås som en psykisk tilstand, og stiller spørsmål ved hvor mye av økningen blant unge som kan skyldes kultur, sosiale medier og sosial påvirkning. Shurika utfordrer ham på om økningen også ganske enkelt kan skyldes at samfunnet har blitt mer åpent, slik at mennesker som tidligere skjulte hvordan de hadde det, nå våger å være åpne. De diskuterer hormonbehandling, mennesker som senere angrer på en kjønnsendring, sammenhengen mellom kjønnsdysfori og andre psykiske eller nevrologiske utfordringer – og hvor vanskelig det er å vite hva som er riktig behandling for unge mennesker. Men samtalen handler også om noe langt mer hverdagslig: Hva gjør man når en elev i en skoleklasse ønsker nytt navn og nye pronomen? Hvor mye skal resten av klassen forventes å tilpasse seg? Er det respekt å bruke de ordene et annet menneske ønsker – eller kan det i enkelte tilfeller innebære at man blir bedt om å si noe man selv ikke mener er sant? Her står Shurika og Kevin igjen på hver sin side av flere av spørsmålene. Shurika forteller også om egne erfaringer med transpersoner og om hvordan ønsket om å vise respekt noen ganger kan kollidere med behovet for å kunne snakke åpent og naturlig. Kevin på sin side mener ærlighet er et grunnleggende prinsipp, selv når sannheten skaper ubehag. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Shu & Lee Ep. 1 – Drap, psykose og transdebatten

About

Shu er podkasten der Shurika Hansen tar opp det folk egentlig tenker på – men som få snakker om.

You Might Also Like