Litteratur på Blå

Litteratur på Blå
  • 0.0 (0)
  • BOOKS
  • UPDATED BIMONTHLY

Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Hver tirsdag klokken 19 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass både til den dype, trege samtalen om den litteraturen som står i fare for å drukne i dagspressens stadig høyere tempo, men også være et sted for de aktuelle debattene. I kjernen av Litteratur på Blå ligger et ønske om å skape et rom for den frie litterære samtalen. Vi mottar støtte fra Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Bergesenstiftelsen og Norsk Forfattersentrum. Kontakt oss på redaksjon@litteraturpabla.no.

  1. «Wuthering Heights»: samtale om filmen med Tone Selboe og Emilie Blichfeldt

    1D AGO

    «Wuthering Heights»: samtale om filmen med Tone Selboe og Emilie Blichfeldt

    12. februar inviterte Litteratur på Blå i samarbeid med Vega Scene til førpremiere av filmadaptasjonen av “Wuthering Heights”. Etter visningen diskuterte redaksjonsmedlem Hanna Hårsaker Nakken filmen med Emilie Blichfeldt, regissøren og manusforfatteren til den Oscar-nominerte filmen Den stygge stesøsteren, og Tone Selboe, professor i litteratur ved UiO. Sammen dykket de dypere inn i Wuthering Heights som kulturprodukt og adaptasjonen som form. Hvordan har Emerald Fennel endret Emily Brontës roman? Og hva gjør disse endringene med filmopplevelsen?

    41 min
  2. Hodiak - en samtale om film og litteratur med Hans Petter Blad og Thure Erik Lund

    12/22/2025

    Hodiak - en samtale om film og litteratur med Hans Petter Blad og Thure Erik Lund

    Hans Petter Blad og Thure Erik Lund kom 28. oktober til Litteratur på Blå for å prate om manuset og tilblivelsen av deres film Hodiak (1994), omtalt i filmtidsskriftet Z som «Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994». Samtalen ble holdt med Litteratur på Blås redaksjonsleder Siri Häggqvist. Hodiak, i regi av Hans Petter Blad, foto av Thure Erik Lund, og manus av dem begge, hadde premiere på Klingenberg kino i Oslo fredag den 13. mai 1994. Filmmanuset til Blad og Lund er nå publisert for første gang, sammen med et dokumentaressay av Lund om filmselskapet Uwaga og tilblivelsen av Hodiak. Filmens synopsis: Hilmar Hodiak vender tilbake til Oslo etter mange år i Miranda. Om bord på båten treffer han vaskehjelpen Simone, som han innleder et forhold til. Gradvis avdekkes flere suspekte motiver omkring hvorfor Hilmar har vendt hjem. En rekke feiltolkninger av egne og andres motiver ender i en serie tragedier han nærmest uvitende igangsetter. Hans Petter Blad (f. 1962) er en norsk forfatter, dramatiker og regissør. Han debuterte som forfatter i 2002 med romanen I skyggen av små menn midt på dagen. Thure Erik Lund (f. 1959) debuterte i 1992 med romanen Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, Leiegården (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman.

    1h 5m
  3. Ilya Kaminsky: Døverepublikken

    12/09/2025

    Ilya Kaminsky: Døverepublikken

    Ilya Kaminskys stemme er kjent og elsket verden over, og Litteratur på Blå er stolte av å invitere til lytting av en samtale om hans andre diktbok, Døverepublikken. Boken ble oversatt til norsk av oversetter og poet Eivind Aalen Øi, og utgitt hos Forlaget K i 2025. Forordet er skrevet av Ilyas mangeårige venn og poet ariel rosé, som også ledet samtalen i dialog med Eivind Aalen Øi. Døverepublikken skildrer den fiktive landsbyen Vasenka, der innbyggerne er døve og landsbyen er rammet av krig. Assosiasjonene til andre verdenskrig og Ilyas fødeby Odesa i Ukraina er tydelige. Den pågående krigen kommer også til våre hjerter og tanker når vi leser boken. Kaminsky har i en årrekke engasjert seg for å oversette ukrainske poeter til engelsk, og han etablerte et poesisenter for barn i Odesa – et uttrykk for hans sterke tro på språkets og diktningens betydning. I magasinet The New Yorker kan du lese utdrag fra diktene på engelsk, i tillegg til magasinets poesiredaktør Kevin Youngs engasjerende omtale av Kaminsky. Young fremhever hvordan Kaminsky gjør stillhet til både et opprør og en eksistensform: “Our country woke up next morning and refused to hear soldiers,” he writes. Deafness, here, is an insurgency, a state of being, a rebellion against a world that sees deafness as “a contagious disease.” (Fra “Deaf Republic”: A poet writes deafness as a form of dissent against tyranny and violence. Young, 2019.)

    49 min
  4. Jakobsbøkene: en begivenhet

    11/25/2025

    Jakobsbøkene: en begivenhet

    Dette er en samtale på Litteratur på Blå fra 23. september i anledning lanseringen av den roste oversettelsen av Nobelprisvinner Olga Tokarczuks mesterverk Jakobsbøkene, eller Den store reisen over syv grenser, gjennom fem språk og tre store religioner, ikke medregnet de små, fortalt av de døde, ferdigstilt av forfatteren ved hjelp av konjekturer, beriket av mangehånde bøker, romanen Svenska Akademien kalte hennes magnum opus. Bokens oversetter Julia Wiedlocha, anmelder Trygve Riiser Gundersen og professor ved UiO Knut Andreas Grimstad var i samtale om boken med Mehek Rashid fra Litteratur på Blå. Om boken: I noens øyne er han er en vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender.

    1h 7m
  5. She would buy the flowers herself – Mrs Dalloway 100 år

    11/04/2025

    She would buy the flowers herself – Mrs Dalloway 100 år

    14. mai 1925 ga Virginia Woolf ut Mrs Dalloway på det egne forlaget, Hogarth Press. Romanen, som har blitt en klassiker innenfor modernismen, gir oss innblikk i Clarissa Dalloway, Septimus Warren Smith, Peter Walsh og flere andres liv en junidag i London 1923. På et par hundre sider utforsker Woolf, blant annet, hvordan et menneskeliv henger sammen. 14. mai 2025 møttes professor Marit Grøtta og bokhandler Johanne Gullberg, med redaksjonsleder Siri Häggqvist på Litteratur på Blå for å feire Mrs Dalloways 100-årsdag. I samtalen gjøres et dypdykk i romanen og dens plass i sin samtid og i vår tid, med utgangspunkt i modernisme. Som Peter husker at Clarissa en gang sa: «Og for å kjenne henne, for å kjenne noen, måtte man oppsøke menneskene som utfylte dem; stedene også» (oversatt av Merete Alfsen).

    1h 7m
  6. Min mor, mitt speil: En kveld med Harmeet Kaur

    10/14/2025

    Min mor, mitt speil: En kveld med Harmeet Kaur

    Fra Punjab til Oslo, fra Oslo til New York… og nå til Litteratur på Blå! 9. september kom Harmeet Kaur til Litteratur på Blå for å prate om sin debutroman Superbloom (2025, Tiden). Siden dens utgivelse har Kaurs første bok høstet gode anmeldelser og blitt kalt “superbra” (Dag og tid), “forbilledlig” (Dagbladet) og en sterk debut, med “behageleg språk og spennenda karakterutvikling” (Klassekampen). I romanen møter vi først Amrita fra Oslo som reiser på utveksling til New York og senere moren hennes, Meera, som, tjue år tidligere, reiser fra Punjab til Oslo for å bo med sin nye ektemann. Til tross for den tidsmessige og kulturelle avstanden er det flere paralleller mellom disse to reisene. I Kaurs sine egne ord oppdager begge kvinnene sitt skapende «jeg» og skaper seg selv i møte med andre. Samtalen dreier seg om å finne seg selv som menneske når man kommer til et nytt sted og hva som skjer med oss i møte med andres blikk, og ledes av redaksjonsmedlem Liridona Qaka.

    41 min
  7. Anne Carson – Poesi mellom forskning og oversettelse

    09/29/2025

    Anne Carson – Poesi mellom forskning og oversettelse

    ”I put scholarly projects and so-called creative projects side-by-side in my workspace and I cross back and forth between them or move sentences back and forth between them, and so cause them to permeate one another.” Slik beskriver den kanadiske forfatteren Anne Carson forholdet mellom akademisk og ikke-akademisk arbeid – som uadskillelig og kontinuerlig gjennomtrengt av hverandre. Carsons første utgivelse, Eros the Bittersweet (1986), var en omarbeiding av doktorgradsavhandlingen, og gjennom forfatterskapet har det filologiske og litterære arbeidet med tekster gått over i hverandre, også i oversettelse. Det å skrive blir hos Carson dermed aldri noe som skjer i et vakuum, men heller noe som foregår i et befolket landskap med litteraturhistorien til selskap. Men når går oversettelse og forskning over i poesi – når blir forskning til poetisk utforskning, og oversettelse til gjendikting? For å utforske Carsons forfatterskap i lys av sammenhenger og krysningspunkter mellom forskning, oversettelse og poetisk virksomhet, kom forfatter Tone Hødnebø, gjendikter av flere av Carsons verker til norsk og aktuell med Korte foredrag, og Emma Helene Heggedal, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og Carson-forsker til Litteratur på Blå. Samtalen ble ledet av redaksjonsmedlem Cheyenne Madelaine Gretemeier. Tone Hødnebø (f.1962) er poet og gjendikter. Hun har utgitt seks diktsamlinger, og har tidligere gjendiktet Anne Carsons Glass, ironi og Gud, Rød Selvbiografi og er aktuell med Korte foredrag. Emma Helene Heggdal (f. 1992) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Hun skrev avhandlingen sin om venting og poetisk tid i Anne Carsons langdikt, som i 2024 ble tildelt H. M. Kongens gullmedalje for fremragende forskning. Hennes siste artikkel er en sammenligning av Anne Carsons og Tone Hødnebøs poetikker.

    1 hr
  8. Nesten og nå: Poesiens grenser og muligheter

    09/15/2025

    Nesten og nå: Poesiens grenser og muligheter

    Hvordan skriver man frem et «nesten»? Hvordan bærer man med seg fortiden på tvers av språk og grenser? Dette er en samtale mellom Anna With og Sadik Qaka, som begge debuterte våren 2024 og satte sine preg på poesilandskapet. Samtalen ble holdt på Litteratur på Blå 3. desember 2024. Anna Withs Eplet, nesten utforsker kunnskapens og livets nesten-øyeblikk med skarpe bilder, overraskende vendinger og en lekende intellektuell kraft. Sadik Qakas Bestemors bok er en gripende reise gjennom tid, språk og generasjoner, skrevet parallelt på albansk og norsk, med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos. Denne samtalen gir et innblikk i inspirasjonen, forbildene og skriveprosessen til to av fjorårets mest interessante debutanter. Sadik Qaka (f. 1993 i Kosovo, oppvokst i Hunndalen) har en MA i Samfunnsgeografi og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på norsk og albansk. Bestemors bok er hans debut. Anna With (f. 1997 i Oslo) har gått årskurs og påbygningsår ved Skrivekunstakademiet i Bergen, bachelor ved Litterär Gestaltning i Gøteborg og litteraturvitenskap.

    39 min
See All (100)

About

Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Hver tirsdag klokken 19 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass både til den dype, trege samtalen om den litteraturen som står i fare for å drukne i dagspressens stadig høyere tempo, men også være et sted for de aktuelle debattene. I kjernen av Litteratur på Blå ligger et ønske om å skape et rom for den frie litterære samtalen. Vi mottar støtte fra Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Bergesenstiftelsen og Norsk Forfattersentrum. Kontakt oss på redaksjon@litteraturpabla.no.

Information

  • Creator
    Litteratur på Blå
  • Years Active
    2012 - 2026
  • Episodes
    100
  • Rating
    Clean
  • Copyright
    © All rights reserved
  • Show Website
    Litteratur på Blå

You Might Also Like