Ren Mat Moderne Media

Miniepisode! – Vi må slutte å late som; grønn vekst er keiserens nye klær. Det vi trenger er «nedvekst»; reduksjon i forbruk, mer gjenbruk, og fremfor alt må vi gjenopprette koblingen mellom landbruk og tekstil. Hvordan kan vi igjen få en rød tråd fra gård til garderobe, spør redaktør Kjersti Skar Staarvik. Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 42.

Miniepisode! Det er noe romantisk over å bekjenne seg til tradisjonsmat eller husmannskost. Vi shopper begreper og soler oss i glansen av å sverge til en tenkt fortid hvor velduftende mat fra fancy kremmerhus i «food trucken» på torget skal reflektere det oldemor serverte fra vedkomfyren for hundre år siden. Men når spiste du sist sild som nattmat? Og har du smakt svartrot? Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 35.

Miniepisode! På bare ti år er antallet norske grisefarmer halvert, mens produksjonen har økt. Kyllingbransjen produserer over 70 millioner kyllinger i året, og melkekyra må stå inne for å produsere mer. Kan det være mulig å gi verdige liv til enkeltindividene i industripreget landbruk, spør redaktør Kjersti Skar Staarvik. Kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 46.

Miniepisode! Å gjøre oss avhengige av utenlandsk jord for å produsere maten vi trenger, er både misforstått solidaritet og risikabel praksis i en verdenssituasjon preget av kriser, krig og pandemi. Solidaritet som begrep kan gis nytt innhold gjennom nye kontekster. Og vi har mye å lære av brødet som symbol, sier redaktør Kjersti Skar Staarvik. Kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 44.

Miniepisode! Spis pultost til middag og tjukkmjølk til frokost. Eller begge til lunsj. I dagligvarebutikken er disse to produktene blant de siste levningene fra en ekte matkultur du bør unne deg – for helsa di og for smakens skyld, mener Ragna Kronstad. I denne episoden får du høre historien til disse urnorske matvarene, og lære grunnteknikkene til hvordan de lages. Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 48.

Miniepisode! Landbruksstudenter uten familiegård ser at småbruk selges som hytter til folk i byen, eller nabobonden får leie jorda. Fraflytningstruede bygder med jordflekker som kunne vært utmerket dyrkeareal for entusiastiske nye bønder, gror igjen med kratt. Om vi kunne se på landbruksarealet mer som en felles ressurs vi skal forvalte, enn som eiendom noen få skal besitte, ville vi kunne ta et kvantesprang mot mer mangfold, mer kunnskap og bedre selvforsyning i Norge, sier redaktør Kjersti Skar Staarvik. Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 47.