Skravleklassen

Skravleklassen

Skravleklassen

  1. 6h ago

    OpenRelationsips

    Marita Skjuve på SINTEF forsker på romantiske forhold mellom menneske og KI og Sturla lurer på én ting: kan han starte en fling med Claudia? Hun virker hard to get. Kanskje hun har ascendant i Tyren? Og blir sexlivet mer pikant med en avvisende KI-klient? Vi har også en masse kjedelige spørsmål om samfunnet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  2. Sep 29

    Johann Hari 101

    Er oppmerksomheten din så ødelagt at du vurderer å rulle videre til neste podkast allerede nå? Vent litt! I denne episoden har jeg og Anders sikret oss storfisken selv: bestselgerforfatter Johann Hari. Mannen som ga oss dårlig samvittighet for mobilbruken i Stjålet fokus, har nå kastet seg over den nye folkesporten med Tryllesprøyten (ja, vi snakker om Ozempic og slankesprøytene som alle enten tar eller har en mening om). Men fordi vi i Skravleklassen lider av nøyaktig den konsentrasjonssvikten Hari advarer mot, klarte vi selvfølgelig ikke å holde tråden. Før vi visste ordet av det, havnet vi midt i en samtale om selveste Gud. Vi sparer ikke på de store spørsmålene: Hvorfor klarer ingen av oss å lese en hel side i en bok uten å sjekke TikTok fire ganger? Er tryllesprøytene kjemisk juks, eller tidenes gave til menneskeheten? Og hvis Gud finnes – har Han egentlig lang nok oppmerksomhetsspenn til å høre på bønnene våre? Sett på podden, legg fra deg mobilen (hvis du fysisk klarer det), og bli med når Skravleklassen prøver å holde konsentrasjonen oppe i møte med en av verdens mest brennhete forfattere! See omnystudio.com/listener for privacy information.

  3. Sep 15

    Sola Fide

    Er man frelst ved tro? Eller må gode gjerninger til? Og hvis man kun kan komme til himmelen ved tro alene hva så med mannen i hulen som aldri hørte om Jesus? Kommer alle eskimoer til helvete? Og hva slags Gud måtte vi hatt for at dagens gjest Benjamin Isachsen (prest i Fagerborg kirke) skulle takket nei til sin billett til himmelen? Disse og masse andre gotiske knuter fra teologien blir forsøkt besvart i denne episoden.   See omnystudio.com/listener for privacy information.

  4. Aug 19

    Aksel Sterri og Peder Skjelbred

    Effektiv altruisme, spermseleksjon og dronekrigføring. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  5. Jun 18

    Litt Kristen

    Er det rom for de lunkne, de tvilende og de som trives best i kirkebenkens mellomposisjoner? I denne episoden har vi besøk av teolog og forfatter Åste Dokka for å  utforske kontrastene mellom Den norske kirkes åpne folkekirketeologi og Evangeliesenterets radikale krav om omvendelse. Hvorfor er vekkelsesmiljøer så allergiske mot det halvhjertede, og hvorfor koker alt i bunn og grunn ned til det revolusjonære budskapet om nåde? Vi snubler også innom nådegave-nepotisme, svovelpredikanter, prestens tapte autoritet og hvorvidt man må "føle det i hjertet" for at troen skal være gyldig. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  6. May 21

    Steiner-skole for roboter

    I denne episoden utforsker vi skjæringspunktet mellom avansert maskinlæring, anvendt etikk og sosiopolitisk transformasjon. Vi har besøk av Preben Monteiro-Ness, en ledende kapasitet innen AI-sikkerhet for å dekonstruere mekanismene bak moderne nevrale nettverk og de systemiske risikoene som følger i kjølvannet av superintelligens. Sentrale tekniske begreper Explainable AI (XAI): Feltet innen kunstig intelligens som søker å gjøre maskinlæringsmodellers beslutningsprosesser transparente og forståelige for mennesker. Essential for å unngå "snø-bias" (hvor modellen identifiserer en hund som en husky kun basert på bakgrunnen). World Models: En tilnærming der AI-en bygger en intern, abstrakt representasjon av det fysiske eller konseptuelle miljøet den opererer i, snarere enn bare å utføre statistiske sannsynlighetsberegninger på sekvensielle data. RLHF (Reinforcement Learning from Human Feedback): En treningsmetode hvor menneskelige operatører rangerer modellens svar for å finjustere dens sosiale og faglige kompetanse. Zero Marginal Cost Society: En økonomisk teori (popularisert av Jeremy Rifkin) om en fremtid der kostnaden ved å produsere en ekstra enhet av en vare eller tjeneste nærmer seg null, drevet av automatisering og AI. Filosofiske og litterære referanser Kants Kategoriske Imperativ: Drøftet i lys av AI-ens intensjonalitet; er en handling moralsk hvis den utføres av riktige grunner, eller er resultatet det eneste som teller? Bostroms "Paperclip Maximizer": Et tankeeksperiment som illustrerer risikoen ved feiljusterte mål (alignment problem), hvor en superintelligens kan ødelegge verden i et forsøk på å utføre en triviell oppgave. Alasdair MacIntyre & Telos: Diskusjon rundt menneskelivets formål (telos) i en post-arbeid-æra. Oppenheimer-analogien: En refleksjon over det teknologiske "point of no return" og behovet for globalt samarbeid for å unngå eksistensiell risiko. Kulturelle nedslagspunkter Satanisme og AI-protopia: En anekdotisk analyse av hvordan visjoner om kunstig intelligens har manifestert seg i subkulturer på Grünerløkka lenge før LLM-revolusjonen. Steinerskole-utopien: En metafor for et samfunn fokusert på kreativitet, smal kunst og menneskelig samhandling fremfor industriell produktivitet. Sora og AI-generert video: Status for nåværende generative modeller for levende bilder og de tekniske begrensningene knyttet til minne og beregningskraft (compute). Anbefalt litteratur: Nick Bostrom: Superintelligence: Paths, Dangers, Strategies Jeremy Rifkin: The Zero Marginal Cost Society Alasdair MacIntyre: After Virtue See omnystudio.com/listener for privacy information.

  7. May 15

    Olav Slettebø forklarer NAIRU

    Introduksjon: Identifikasjonsproblemet i RealsatsenI dagens episode beveger vi oss i skjæringspunktet mellom mikroatferd og makroøkonomiske responskurver. Med referanse til Martin Blomhoff Holms forskning på pengepolitisk transmisjon, spør vi: Er den norske styringsrenten et effektivt instrument, eller er den i ferd med å miste sin potens?  Vi diskuterer hvordan husholdningenes konsumrespons ikke bare styres av intertemporal substitusjon, men av norske gjeldsstrukturer.Del 1: Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment Slettebø observerer at vi sjelden har sett et ledighetsnivå så lavt at det i seg selv har akselerert inflasjonen dramatisk. Frontfagsmodellen som buffer: Slettebø forklarer at denne modellen holder lønnsveksten i makro "ganske i sjakk", noe som maskerer de tradisjonelle signalene i arbeidsmarkedet.  Lønnskompresjon: Vi analyserer Aukrusts todelingsmodell (Frontfagsmodellen). Når lønnsforskjellene er små, subsidieres høyproduktive bedrifter, mens lavproduktive næringer prises ut. Produktivitets-paradokset: Hvis AI tar over middelklassens oppgaver, vil vi da se en reallokering av arbeidskraft i skjermet sektor, eller vil de institusjonelle barrierene i Norge føre til økt lediggang? Den norske modellen har lenge nytt godt av et eksepsjonelt bytteforhold (billig import, dyr olje). Nå som dette "Gullhår-scenarioet" svekkes, må vi spørre om vår modell for sysselsetting fortsatt holder vann.  Reaksjonsfunksjonen: Vi observerer en asymmetri i politikken: Norges Bank strammer inn via likviditetskanalen for å disiplinere valutamarkedet, mens Stortinget responderer med ekspansiv finanspolitikk (reduserte barnehagepriser, strømstøtte) for å beskytte husholdningenes disponible inntekt. Og betyr dette at norske barnefamilier kan vente seg et aldri så lite jule-gratisial nå som renta skal videre opp? Sentrale teoretiske pilarer i denne episoden: Likviditetskanalen: Hvordan flytende rente gjør at styringsrenten treffer disponibel inntekt umiddelbart i Norge, i motsetning til land med fastrentestrukturer. Lønnskompresjon og Reallokering: Samspillet mellom Moene-effekten (produktivitetsfremmende lønnsstruktur) og risikoen for strukturelt utenforskap når teknologiske sjokk (AI) treffer skjermet sektor. Dette notatet fungerer som et akademisk supplement til episoden og binder sammen de teoretiske innsiktene fra Martin Blomhoff Holm med den dagsaktuelle økonomiske debatten. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  8. May 13

    Rentemysteriet: Eksogene sjokk og vantro

    Gjest: Martin Blomhoff Holm, samfunnsøkonom og forsker ved Universitetet i Oslo. Tema: Pengepolitisk transmisjon, heterogenitet i husholdningenes konsumrespons og frontfagsmodellens generelle likevektseffekter. Episodebeskrivelse Hvorfor er den norske styringsrenten et «mysterium»? I denne episoden av Skravleklassen beveger vi oss forbi overskriftene og inn i kjernen av makroøkonomisk identifikasjonsproblematikk. Sammen med Martin Blomhoff Holm utforsker vi hvordan økonomer forsøker å isolere effekten av eksogene pengepolitiske sjokk – de sjeldne tilfellene der sentralbanken endrer renten på en måte som ikke er en direkte, forutsigbar respons på økonomiske nøkkeltall. Samtalen tar utgangspunkt i Holms banebrytende tilgang til høyoppløselige kort- og transaksjonsdata. Dette datasettet fungerer som et «makroøkonomisk mikroskop» som lar oss observere i sanntid hvordan ulike husholdninger reagerer på renteendringer. Vi diskuterer skillet mellom forventningskanalen (hvorvidt vi endrer atferd basert på hva Ida Wolden Bache sier) og likviditetskanalen (hvorvidt vi endrer atferd fordi kontoen faktisk tømmes). Skravleklassen lanserer et dristig et økonomisk eksperiment: Kunne sentralbanksjefen overtales til å påføre Norge et massivt, vilkårlig makrosjokk, kun for å gi forskerne de perfekte dataene for å kartlegge befolkningens sanne responskurve? Vi runder av med en kritisk analyse av Frontfagsmodellen. I en tid med ekstrem lønnsomhet i oljeservice og forsvarsindustri, ser vi på hvordan koordinert lønnsfastsettelse påvirker reallokering av arbeidskraft og om modellen fungerer som et nødvendig nominelt anker eller en kilde til strukturell misallokering.     Det teoretiske rammeverket (Shownotes) 01:30 – Jakten på det eksogene sjokket Hvorfor identifikasjon er makroøkonomens største utfordring. Om forskjellen på systematiske renteendringer (endogenitet) og uventede innovasjoner i pengepolitikken. 08:45 – Mikrodata som makroverktøy Bruk av transaksjonsdata fra 2006 til i dag for å dekomponere konsumresponsen. Hvordan skille mellom intertemporal substitusjon (spare vs. forbruke) og rene likviditetsbegrensninger? 15:20 – Eksperimentet: «Bache-sjokket» Det ultimate felteksperimentet: Kan vi indusere et kontrollert makrosjokk for vitenskapens skyld? 28:10 – Forventningsdannelse og Lucas-kritikken Hvordan danner husholdninger forventninger i en verden preget av politisk støy og usikkerhet rundt sentralbankens uavhengighet? 42:00 – Arbeidsmarkedets likevekt og NAIRU En diskusjon om den strukturelle arbeidsledigheten. Kan økt lønnsspredning redusere friksjoner og senke NAIRU gjennom mer effektiv reallokering av human kapital? 55:15 – Frontfagsmodellen under press Aukrusts todelingsmodell møter 2026-økonomien. Når produktivitetsveksten i frontfaget (oljeservice) er asymmetrisk høy, hvordan påvirker det prisstabiliteten i skjermet sektor? 1:10:45 – Valutakursen som transmisjonskanal Intervensjonsteori, «dirty pegs» og devalueringens historie. Hvorfor sitter det så langt inne for politikere å intervenere i kronemarkedet? 1:25:30 – Epistemisk ydmykhet og modellering Hvorfor man aldri skal være «gift med modellen sin». Om økonomiske modeller som heuristiske verktøy fremfor absolutte sannheter.   Sentrale begreper nevnt i episoden Eksogene sjokk: Variabler som oppstår utenfor det økonomiske systemet som modelleres, men som påvirker det (f.eks. uventede politiske vedtak). Informasjonskanalen: Teorien om at sentralbankens renteendring signalerer skjult informasjon om den fremtidige økonomiske tilstanden. NAIRU (Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment): Det spesifikke nivået av arbeidsledighet der inflasjonen er stabil. Liquidity Constraints: Når individers konsum er bundet til løpende inntekt snarere enn livstidsformue, noe som gjør dem ekstremt sensitive for renteendringer. Frontfagsmodellen: Et koordineringssystem for lønnsdannelse som sikrer at lønnsveksten nasjonalt ikke overstiger det konkurranseutsatt industri kan tåle. See omnystudio.com/listener for privacy information.

See All (191)

Ratings & Reviews

5
out of 5
2 Ratings

About

Skravleklassen

Information

  • Creator
    Skravleklassen
  • Years Active
    2018 - 2026
  • Episodes
    191
  • Rating
    Explicit
  • Copyright
    © 2026 Skravleklassen
  • Show Website
    Skravleklassen

More From Moderne Media

You Might Also Like