Rikspodden

Riksmålsforbundet

En podkast om språk fra Riksmålsforbundet.

  1. TV-prisvinner Espen Aas: – Trodde ikke at jeg kunne leve av journalistikk

    2D AGO

    TV-prisvinner Espen Aas: – Trodde ikke at jeg kunne leve av journalistikk

    I denne samtalen med Stig Fossum forteller Espen Aas om den lange veien fra å være ung nærradio-entusiast i Horten til å bli London-korrespondent, debattleder og rikskjent NRK-profil – samt vinner av Riksmålsforbundets TV-pris 2026. – Espen Aas har markert seg som en journalist og programleder med et usedvanlig presist, stilsikkert og tidvis lekent språk, mener prisjuryen. Lytterprisvinneren selv forteller at han arbeider mye med språket og røper dessuten en metode han bruker: – Jeg samler på formuleringer jeg liker, og som jeg tenker jeg kan bruke i en annen kontekst og sammenheng enn der jeg først fant dem, forteller Aas. Han medgir at det kan være stormfullt å være debattleder. Man får kritikk både for å avbryte for mye og for å være for lite pågående. – Jeg er mest glad i de debattdeltagerne som er flinke til å lytte til motstandernes argumenter og så svare på dem. Det blir det gode debatter av. Dessverre er flertallet av norske politikere mest opptatt av å vente utålmodig på den andre, for så i si det man hadde planlagt å si. Hvis vi ikke avbryter for å holde fokus, blir det helt grusomt å høre på, mener Aas. I studiosamtalen forteller han også om to av sine store lidenskaper – Bob Dylan og London. Til høsten kommer han med bok om Dylans tekster. Londons mange kroker og kriker har han allerede skrevet bok om etter både studietid og korrespondent-opphold i metropolen.

    39 min
  2. Harald Eia om talegaver, dialekt-herming og en KI-bløff

    MAR 18

    Harald Eia om talegaver, dialekt-herming og en KI-bløff

    – Jeg var god på skolen, men dårlig i friminuttene, sier Harald Eia om oppveksten frem til han oppdaget sin språklige styrke, den som ga ham Riksmålsforbundets lytterpris i fjor. – Jeg var god til å snakke og fikk andre til å le. Etter hvert forsto jeg at dette er jeg god til, her må jeg bli enda bedre, forteller Eia i denne samtalen med Agnes Moxnes. Men han hadde ikke ventet at språkbruken hans sto til en riksmålspris og ble både glad og overrasket. – Jeg har aldri tenkt på meg selv som en del av dette selskapet av veltalende prisvinnere. Jeg både slurver og avbryter setninger, iblant snakker jeg utydelig med vilje. Ikke desto mindre beskrev juryen prisvinneren som en «verbal linedanser som med sin språklige trygghet aldri faller ned». Eia selv erindrer en aha-opplevelse tidlig på ungdomsskolen da han oppdaget ironiens kraft for første gang ved å gjenta nesten ordrett noe læreren hadde sagt med en selvhøytidelig mine, men i en litt annen tone. – Da lo folk veldig, og jeg tenkte at dette er jo fantastisk. For meg er språk mer enn ordklasser og verbbøyning, men også det å kile folk ved å vri og vende på ting. Etter hvert ble det nesten et fengsel for meg, for folk sa at de ikke visste om jeg tullet eller mente det jeg sa. Hvis jeg for eksempel sa til en jente at «jeg liker deg veldig, veldig godt», så bare lo hun siden jeg alltid var ironisk. Overgangen fra å få jenter til å le ved hjelp av masse ironi, til å lene seg frem for å kysse, det er en kløft som er mye bredere enn det folk er klar over, ler Eia. I denne episoden er han og Moxnes også innom temaer som harselas med dialekter, anglisismer og den gangen han lurte Dagbladet med et KI-stunt.

    37 min
  3. Sidsel Wold: – Verden er urettferdig, og vi har trukket vinnerloddet

    06/27/2025

    Sidsel Wold: – Verden er urettferdig, og vi har trukket vinnerloddet

    Ikke bare forklarer Sidsel Wold i et nøtteskall de tragiske Midtøsten-konfliktene i denne samtalen med studiovert Annette Groth. Hun forteller også om veien frem til å bli NRKs kunnskapsrike og innsiktsfulle stemme fra denne kruttønnen av en region. Og den veien begynte med hennes interesse for historie og dernest oppdagelsen av språk som døråpner. – Å lære et nytt språk er som en nøkkel til et skattkammer, forteller Wold, som lærte seg hebraisk som ung, dernest arabisk og etter hvert tyrkisk. For tiden har korrespondenten permisjon for å skrive bok, men mye tid går med til å chatte med gamle venner og kontakter både i Israel, Gaza og Iran. – «Fikseren» min i Gaza har jeg kjent i 20 år, og nå sulter familien hans. Å se Gaza ligge i grus nå, er fortvilende. Det eneste jeg kan gjenkjenne der, er solnedgangen, sier Wold. Hver morgen tenker hun på vennene der nede når hun selv her hjemme kan ta seg en dusj og åpne et velfylt kjøleskap. – Hvordan håndterer man det? Jeg vender alltid tilbake til det samme; at verden er urettferdig, og at vi har trukket vinnerloddet, sier Wold. Konfliktene i Midtøsten er kompliserte, og Sidsel Wold har alltid anstrengt seg for å forklare dem med en språkbruk som folk flest forstår. Formidlingsevnen hennes ble hedret med Riksmålsforbundets TV-pris i fjor. – Mitt språk er jo muntlig, og lytterne og seerne kan ikke høre setningen om igjen, så jeg har bare én sjanse til å komme frem med budskapet. Da må formuleringene være enkle og gode, sier riksmålsprisvinneren. Hun styrer derfor unna både fremmedord og moteord, som for eksempel «paradigmeskifte», «mulighetsrom» og «læringspunkter» – snublesteiner som hun kaller dem.

    33 min

About

En podkast om språk fra Riksmålsforbundet.

You Might Also Like