Naturfagpodden

Naturfagsenteret UiO
  • 0.0 (0)
  • EDUCATION
  • UPDATED BIWEEKLY

Naturfagpodden er Naturfagsenterets podkast om naturfag og naturfagdidaktikk i skole og barnehage. Formålet med podkasten er å gi ansatte i skole og barnehage inspirasjon og faglig påfyll gjennom korte episoder som tar for seg aktuelle didaktiske tema. Den er også nyttig for ledere og eiere av skole og barnehage. Vi inviterer gjester som har god innsikt i didaktikk innen de ulike fagområdene i naturfaget. Ansvarlig redaktør: Merethe Frøyland Redaksjon: Geir Ramstad Sletvold Subashini Parameswaran Ruben Kristine Bakkemo Kostøl Asbjørn Magnar Hov Produsent: Asbjørn Magnar Hov

  1. MAY 3

    61. Samarbeid om praktisk undervisning med Ole Henrik fra Realfagssenteret og Elisabeth fra Newtonrommet

    I denne episoden får vi besøk av Ole Henrik Ishoel fra Realfagssenteret Lillestrøm og Elisabeth Sandve-Johansen fra Newtonrommet. Vi får høre gode eksemper på samarbeid om praktisk undervisning.   Ressurser:   Newton Norge Lillestrøm realfagssenter   Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no     Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.    Lillestrøm realfagssenter og Newton Lillestrøm   Lillestrøm har et unikt, kommunalt finansiert realfagssenter med ni ansatte: tre rådgivere, tre Newton-lærere og to mattespesialister. Newton-rommet fungerer som «kommunens klasserom» der alle elever på 1.–10. trinn får tre besøk med praktisk realfagsundervisning, lab, programmering og utforsking. Newton-modulene er læreplanforankrede, kvalitetssikrede undervisningsopplegg (oftest heldags) som bare skal gjennomføres i godkjente Newtonrom. Realfagssenteret og Newton-rommet driftes i «symbiose», deler utstyr og samarbeider om arrangementer som sommerskole, Girl Tech Fest og First Lego League. Støtte til lærere, praktisk undervisning og utstyr Rådgiverne gir kurs og kompetanseheving til lærere, både faste tilbud og bestillingskurs innen f.eks. KI, praktisk naturfag og didaktikk. Senteret hjelper skolene å søke midler, velge fornuftig utstyr og bruke det i undervisning; de har også egne innkjøpsavtaler og låneordninger. Modulvalg i Newton-rommet tilpasses utstyret skolene har fått, slik at lærere ser det i bruk, senker terskelen for å prøve selv og kan bygge videre i eget klasserom. Målet er å gjøre praktisk realfag mulig også på skoler med små fagmiljøer og svake rammebetingelser.  Overførbare erfaringer, SFO og tidlig rekruttering til realfag   Kommuner uten realfagssenter oppfordres til å kartlegge lokale ressurser (vitensentre, bedrifter, fagorganisasjoner, Newton-rom), bygge politisk støtte og bruke nasjonale ordninger for utstyr. Lillestrøm har utviklet egne SFO-kurs: SFO-ansatte får opplæring i enkle eksperimenter, beskrivelser og utstyr til ferieuker. Dette løfter en ofte «glemt» faglig ressursgruppe som er mye med barna. Gjennom sommerskole, Newton-besøk og SFO-aktivitet ønsker de å invitere elevene inn i fagfeltet, skape mestringsfølelse og vise at realfag ikke bare er vanskelig og for spesielt utvalgte. De har ikke harde tall på effekter, men ser anekdotisk at elever blir inspirert, velger realfag videre og opplever praktisk forskning og labarbeid som både relevant og tilgjengelig.

    36 min

  2. APR 20

    60. Kjerneelementet Energi og materie med Kirsten Fiskum og Maria Vetleseter Bøe

    Vi avslutter serien om kjerneelementene med temaet energi og materie. Vi har fått med oss kjemiker Kirsten Fiskum som jobber ved Naturfagsenteret og fysiker Maria Vetleseter Bøe fra Skolelaboratoriet i fysikk ved UiO.     Ressurser:   Fra naturfag.no  Kjerneelementet Energi og Materie  Tidsskriftet Naturfag:  Energi og materie  Naturfaglige praksiser og tenkemåter  Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no     Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  Energi og materie som naturfagets «lim» Kjerneelementet «energi og materie» handler om at energi alltid overføres eller omdannes, aldri forsvinner, men mister kvalitet underveis, og at stoff/materie heller ikke blir borte – bare inngår i nye forbindelser. Elever trenger dette for å forstå alt fra fotosyntese og kroppens stoffskifte til teknologi, materialer, energiutfordringer og klima. Energi- og stoffbegrepene går igjen i hele naturfaget og på tvers av f*g, og bør brukes bevisst for å vise sammenhenger, gi dybdelæring og ruste elever til å være opplyste borgere og framtidige arbeidstakere som kan delta i samfunnets energi- og ressursdiskusjoner.  Fra vage kjerneelementer til konkret undervisning Selve læreplanformuleringene om «energi og materie» oppleves som vage og lite «kjerneaktige». Ressursen «kjernen i kjerneelementene» forsøker å konkretisere: sentrale teorier, lover og modeller (som masse- og energibevaring, partikkelmodellen, periodesystemet) løftes fram som det elever faktisk bør kunne for å forstå verden og hverdagen. Lærere anbefales å bruke gjennomgående nøkkelbegreper (energioverføring, massebevaring, kjemisk reaksjon osv.) på tvers av temaer, og vise eksplisitt for elevene når man jobber med de samme sammenhengene i nye kontekster, slik at naturfaget ikke oppleves fragmentert.    Mikronivå, makronivå og relevans for elevene En hovedutfordring er overgangen mellom det elevene ser (makronivå) og det vi forklarer med usynlige partikler og modeller (mikronivå). Lærerne må hele tiden tydeliggjøre «hvilket land vi er i nå»: beskrive fenomenet og så markere når de går ned på partikkel- og energinivå. Praktiske forsøk, visualiseringer og modeller (som TV konditorfarge i varmt/kaldt vann, ballong med duftstoff, forskjeller på metaller og salter) skal knyttes til teori. Ved å bruke elevenes interesser (sport, musikk, hverdagsfenomener) og mange kontekster kan læreren både skape relevans og motivasjon.

    32 min

  3. APR 7

    59. Kjerneelementene Jorda og livet på jorda med Kristin G. Tsigaridas og Pernille B. Eidesen

    I denne episoden får vi besøk av Kristin Glørstad Tsigaridas og Pernille Bronken Eidesen fra skolelaben i biologi ved UiO. De tar oss gjennom kjernen i kjerneelementet jorda og livet på jorda.   Ressurser:   Skolelaben i biologi ved UiO  Uterommet  Viten.no Tidsskriftet Naturfag 2/25: Kjernen i kjerneelementene Tidsskriftet Naturfag 1/21: Jorda og livet på jorda  Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost post@naturfagsenteret.no    Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  Skolelaben i biologi ved UiO fungerer som brobygger mellom skole og universitet: de tar imot skoleklasser på lab, bidrar i lektorutdanning og etter- og videreutdanning av lærere. Episoden dreier seg om kjerneelementet «jorda og livet på jorda», med særlig vekt på livet på jorda – hvordan det har oppstått, utviklet seg og hvordan vi forvalter det. Målet er å gjøre naturfag praktisk, relevant og motiverende, i tråd med stortingsmeldingen om en mer praktisk skole.  Et hovedbudskap er betydningen av å vekke nysgjerrighet og trene elevenes «blikk» ute i naturen. Læreren skal hjelpe elevene å se det de vanligvis overser – for eksempel bekjempe «planteblindhet» ved å studere planters levesteder, jord og organismeliv med spade, lupe og enkle hjelpemidler. Konkrete, lekne opplegg som å grave ned bomullstruser for å utforske nedbrytning og karbonkretsløp gir inngang til tema som biodiversitet, klima, energi, snø som isolator og at jorda «lever» også om vinteren.  De understreker viktigheten av å starte i elevenes hverdag og bruke fengende spørsmål og eksempler (Taylor Swift og karbon, brus på kjøkkenbenk vs kjøleskap, liv på andre planeter) før man introduserer modeller og teori. Gode naturfagsløp planlegges «baklengs»: læreren må vite hvor elevene skal, skape rød tråd og sammenhenger (f.eks. mellom mutasjon, arv og evolusjon), og tørre å prioritere heller enn å «dekke alt». Elever bør få eierskap og bidra «på ordentlig», for eksempel gjennom artsregistrering og prosjekter som faktisk gir data til forvaltning.

    32 min

  4. MAR 23

    58. Kjerneelementet Kropp og helse med førstelektor Cato Tandberg

    I denne episoden får vi besøk av Cato Tandberg som skal snakke om kjerneelementet kropp og helse.   Ressurser:   naturfag.no: Folkehelse og livsmestring Cella som system Kropp og helse Tidsskriftet Naturfag: 2/25: Kjernen i kjerneelementene⁠ 1/20: Kropp og helse Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no    Oppsummering av episoden.    Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  Kropp og helse som f*g: fra normer til prinsipper  Cato Tandberg advarer mot at kropp og helse-undervisning blir for normativ og medisinsk, eller reduseres til kosthold, trening og sex. Læreren skal ikke konkurrere med «eksperter» på sosiale medier, men gi elever robuste, naturfaglige grunnprinsipper: kroppen som system, samspill mellom delsystemer, og kritisk tenkning i møte med forenklede råd og dietter. Kropp og helse må også forstås som del av folkehelse og livsmestring, uten at læreren blir personlig rådgiver eller ernæringsekspert. Profesjonalitet handler om å være trygg formidler av prinsipper – ikke leverandør av detaljer.  Kroppen i naturen og kulturen: likheter, systemer og evolusjon  Tandberg ønsker at lærere løfter blikket fra «menneskekroppen» og viser at også dyr, planter og sopp har kropp, vev, organer og behov for gassutveksling, temperaturkontroll og stabil indre tilstand (homeostase). Slik kobles kropp og helse til evolusjon og «livet på jorda». Elevene kan sammenligne prinsipper på tvers av arter: jevnvarme mennesker kontra vekselvarme dyr, form og funksjon i organer, overflate/volum-forhold, energiomsetning og kontrollert biokjemi. Kroppen blir dermed inngang til systemforståelse, ikke bare et objekt for sunnhetsideal og selvpresentasjon, selv om kulturelle uttrykk – tatoveringer, ritualer, kropp som status – også trekkes inn.  Undervisningspraksis: systemforståelse, lek og profesjonell trygghet  Gjennom alle trinn vektlegger Tandberg systemforståelse tilpasset nivå: fra hud som barriere og håndvask på småskolen, via konkrete systemer som fordøyelse og blodomløp på mellomtrinnet, til celler, enzymer, DNA og hormonproduksjon på ungdomstrinn og videregående. Han foreslår å gjøre systemer forståelige og morsomme ved å bruke elevenes forkunnskaper, stille «hva hvis»-spørsmål, skape fantasiscenarier, sammenligne løsninger i naturen og utforske form–funksjon (f.eks. albueledd). I seksualitet og seksuell helse understreker han lærerens rolle som trygg, profesjonell tillitsperson som kan bruke gode eksterne ressurser, men ikke trekke faget unna fordi det oppleves pinlig.

    28 min

  5. MAR 9

    57. Kjerneelementet Teknologi med Per Øyvind Sollid

    I denne episoden får vi besøk av Per Øyvind Sollid som er førsteamanuensis ved lærerutdanningen på OsloMet - Storbyuniversitetet. Han har jobbet med teknologi gjennom lærerutdanningen og gjennom Skaperskolen som han har vært med på å utvikle. I denne episoden tar vi utgangspukt i kjerneelementet teknologi og diskuterer opplegget ut fra elevens og lærerens perspektiver.   Ressurser: ⁠Tidsskriftet Naturfag 2/25: Kjernen i kjerneelementene⁠ Skaperskolen.no Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no   Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Teknologi som kjerneelement i naturfag Sollid understreker at teknologi i skolen ikke bare handler om «dingser» som skjerm og KI, men om å forstå, bruke og lageteknologi. Som skolefag skal teknologi romme kunnskap om produkter (funksjon, mekanisme, styring, kontroll), prosesser (hvordan løsninger utvikles) og samspillet mellom natur, samfunn og teknologi. Han skiller tydelig mellom naturvitenskap og teknologi: Naturvitenskap søker å forklare verden, teknologi søker å endre den. I naturfaget betyr det både å forstå den menneskeskapte verden og å utforme løsninger som kan påvirke den.   Praktisk teknologiundervisning og tverrfaglighet God teknologiundervisning krever ikke avansert utstyr. Papp, teip, saks og kreativitet kan være nok. Skaperskolen trekkes fram som eksempel på lavterskel, praktisk arbeid med høy takhøyde. Designbasert læring og oppdragsbasert undervisning løfter elevenes engasjement, kreativitetog opplevelse av relevans, spesielt når oppgavene knyttes til elevenes egen hverdag, skolen eller større samfunnsutfordringer som klima. Kreativitet beskrives som en trenbar ferdighet, som styrkes gjennom tydelige rammer og gjentatte forsøk, ikke som noe bare «noen har».   Lærerrollen – Valg, fleksibilitet og vurdering Sollid anbefaler at lærere spør: «Hva kan elevenelage for å lære dette – eller vise at de har lært det?» Elevene bør få reelle valg, og smarte, uventede løsninger må anerkjennes, selv når de ikke utløser den naturfagbruken læreren hadde planlagt. Læreren må være fleksibel, bruke elevenes erfaringer til å koble på naturvitenskap i etterkant, og unngå at teknologioppgaver blir tom «gjøring». Vurdering er krevende. Man skal ikke vurdere det elevene ikke har fått øve på, og undervisningen må gi rom for å prøve, feile og forbedre – siden nettopp denne prosessen er kjernen i teknologisk arbeid.

    32 min

  6. FEB 23

    56. Kjernen i kjerneelementene – introduksjon med Berit Haug og Maria Vetleseter Bøe

    I denne episoden får vi besøk av Berit Haug og Maria Vetleseter Bøe, som skal introdusere oss til kjernen i kjerneelementene. Vi skal i vår ta for oss de ulike kjernelementnene og starter opp med en oversikt basert på rapporten med samme navn.   Ressurser:   Tidsskriftet Naturfag 2/25: Kjernen i kjerneelementene Tidsskriftet Naturfag 1/22: Teknologi  Bok: Nøkkelbegreper i utforskende arbeid  Forskningsartikkel: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter – på vei mot et tolkningsfellesskap    Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.    Bakgrunn: Fragmentert naturfag og vage kjerneelementer  Naturfag oppleves ofte som fragmentert, fordi faget består av flere disipliner som ikke alltid kobles godt sammen. Kjerneelementene i læreplanen skulle gi sammenheng og støtte dybdelæring, men oppleves av mange lærere som vage og lite konkrete – særlig når gjelder hvilke begreper, modeller og teorier som faktisk er sentrale. Evalueringer av læreplanarbeidet bekrefter dette. Forskerne ved Naturfagsenteret ønsket derfor å utvikle et verktøy som kan hjelpe lærere til å bruke kjerneelementene mer aktivt og systematisk, slik at elever ser sammenhenger både innenfor og på tvers av naturfaglige temaer gjennom hele skoleløpet.  Løsningen: Nøkkelark som konkretiserer “big ideas” i naturfag  Arbeidet bygger på internasjonal tenkning om “big ideas in science” – store, bærende forklaringsideer som går igjen i mange tema og svarer på mange spørsmål, f.eks. at alt stoff består av partikler, og at energi er bevart. Kjerneelementene i norsk læreplan er inspirert av dette, men navngir ikke disse ideene. Forskerne har derfor laget nøkkelark knyttet til hvert kjerneelement (energi, stoffer, jorda og universet, livet på jorda, kropp og helse, teknologi). Arkene konkretiserer hvilke ideer, modeller og begreper som er sentrale, og formulerer to overordnede spørsmål per ark. Tanken er å gi lærere et tydeligere tolkningsfellesskap om innholdet i kjerneelementene og gjøre “big ideas” eksplisitte for undervisningen.   Praktisk bruk: Verktøy for planlegging, undervisning og elevens spørsmål  Rapporten består av tre deler: bakgrunn og teori, presentasjon av nøkkelarkene og konkrete undervisningseksempler. Nøkkelarkene brukes både som planleggingsverktøy for lærere og som støtte i undervisning, der læreren må velge ut hva som er relevant for det aktuelle temaet. Aktivitetene i rapporten – som grubletegninger, utforskende arbeid som for eksempel med luktesans eller immunforsvar – viser hvordan konkrete tema kan plasseres inn i et større “landskap” av overordnede spørsmål, slik at elevene ser sammenheng mellom tidligere og ny kunnskap. Inngangen via spørsmål skal også speile hvordan naturvitenskapelig kunnskap utvikles, og støtte den spørsmålsdrevne undervisningen som etterlyses i læreplan og stortingsmeldinger. Flere podcastepisoder skal utdype hvert kjerneelement og bruken av nøkkelarkene.  Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til ⁠post@naturfagsenteret.no⁠

    18 min

  7. FEB 9

    55. Sesongåpning: Evaluering av LK20 med Merethe Frøyland

    I denne sesongåpningen får vi besøk av lederen av Naturfagsenteret Merethe Frøyland. Hun snakker om den ferske evalueringen av LK 20. Vi snakker også litt om hva som kan vente oss i denne syvende sesongen av podkasten. Oppsummering av episoden  Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  LK20 — positive hovedfunn  Evalueringen av LK20 viser at læreplanen i stor grad er implementert: mer prosessorientert undervisning, økt elevaktivitet, tverrfaglighet og digital bruk. Lærere og ledelse opplever læreplanen som et nyttig arbeidsverktøy. Til tross for forstyrrelser som pandemi og debatter om KI og skjermbruk, har skolene tatt innholdet til seg og begynt å jobbe i tråd med intensjonene. Forskerne framhever at endring tar tid; implementering over fem år viser framgang, og de anbefaler at skolemyndigheter gir tid og rom for videre kollektivt arbeid før en eventuell ny reform.    Hovedutfordringene   Enkelte kjerneelementer og faglige innhold oppleves som uklare, og noen lærere finner læreplanens læringssyn for ambisiøst. Mål som kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon er krevende å realisere for alle elever. Den overordnede delen og tverrfaglige temaer oppleves overveldende å integrere i praksis. Rapporten peker på behovet for tydeliggjøring av kjerneinnhold, praktisk støtte og veiledning, samt tid og kollektiv profesjonsutvikling for å løfte kvaliteten jevnt.    Anbefalinger og tiltak Rapporten anbefaler tid til langsiktig, kollektivt arbeid ledet av skoleledelsen. Norske tiltak og ressurser støtter dette: tilskuddsordningen TKK gir mulighet for skole–UH-samarbeid over inntil tre år, og Naturfagløftet (samarbeid mellom Naturfagsenteret, Matematikksenteret, Lesesenteret, Skrivesenteret og lokale aktører) skal utvikle praksisnære ressurser. Poenget er små, trinnvise endringer, med skolene som medutviklere — ikke top-down pålegg — for å forankre og realisere læreplanens intensjoner.  Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til ⁠post@naturfagsenteret.no⁠

    25 min

  8. 12/15/2025

    54. Hverdagsforestillinger i kjemi med Svein Tveit og Kirsten Fiskum

    I denne episoden får vi besøk av Svein Tveit som jobber fra Skolelaboratoriet i Kjemi ved UiO, og Kirsten Fiskum som jobber ved Naturfagsenteret. De tar for seg hverdagsforestillinger i Kjemi.  Ressurser:  Grubletegninger Bruk av grubletegninger Alternative forestillinger i kjemi (engelsk): Beyond Appearances: Students misconceptions about basic chemical ideas Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost post@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden.   Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. I podkasten diskuteres terminologi — «misoppfatninger», «alternative forestillinger» og «hverdagsforestillinger» — og hvordan ordvalget påvirker holdninger. «Misoppfatning» kan virke negativt, mens «alternative forestillinger» oppleves mer inkluderende, men begrepet «alternativ» kan også få negative assosiasjoner i en tid med «alternative fakta». Poenget er at navnevalg påvirker både hvordan lærere møter elevers forståelse og hvordan elever oppfatter faglig korrigering. Kjemi‑forestillinger som skaper problemer i læring er ofteknyttet til feiltolkninger — at stoffer «forsvinner» når de løser seg eller brenner, at «naturlig = ufarlig», eller at atomers makroskopiske egenskaper (farge, lukt) overføres direkte til atomer/molekyler. Slike forestillinger bunner ofte i observasjoner, språkbruk og modeller, og kan kollidere med sentrale fagprinsipper som massebevaring og nivåskillet mellom makro og mikro. Lærere bør være bevisst vanlige alternative forestillinger,velge presise begreper og forklare modellers hensikt og begrensninger. Noen misoppfatninger må adresseres tidlig fordi de hindrer videre læring, som f.eks. forståelsen av reaksjonsligninger og ionedannelse. Praktiske tips er å bruke grubletegninger, unngå forenklende modeller uten kontekst, og minne elever om grunnleggende lover som for eksempel massebevaring.

    30 min
See All (72)

Trailers

About

Naturfagpodden er Naturfagsenterets podkast om naturfag og naturfagdidaktikk i skole og barnehage. Formålet med podkasten er å gi ansatte i skole og barnehage inspirasjon og faglig påfyll gjennom korte episoder som tar for seg aktuelle didaktiske tema. Den er også nyttig for ledere og eiere av skole og barnehage. Vi inviterer gjester som har god innsikt i didaktikk innen de ulike fagområdene i naturfaget. Ansvarlig redaktør: Merethe Frøyland Redaksjon: Geir Ramstad Sletvold Subashini Parameswaran Ruben Kristine Bakkemo Kostøl Asbjørn Magnar Hov Produsent: Asbjørn Magnar Hov

Information

  • Creator
    Naturfagsenteret UiO
  • Years Active
    2023 - 2026
  • Episodes
    72
  • Rating
    Clean
  • Copyright
    © Naturfagsenteret UiO
  • Show Website
    Naturfagpodden

You Might Also Like