Optimisten, Pessimisten & Realisten

Gjermund Eriksen

Vi er en podkast om amerikansk og internasjonal politikk – innenfra, utenfra og ovenfra - med Kåre Aas og Gjermund Stenberg Eriksen. Vi følger utviklingen i USA og globalt, med særlig blikk på hvordan Trumps presidentskap og den pågående maktkampen i amerikansk politikk, samfunn og kultur utgjør det mest avgjørende dramaet i vår levetid. 20. januar 2029 avgjøres retningen for det neste tiåret. Og vi lover: Dette blir verken kjedelig eller uten underholdende perspektiver – selv om alvoret aldri har vært større for Norge, Europa eller USA. Derfor følger vi også krigen mellom Ukraina og Russland tett, og ser på hvordan autokratiske aktører opererer i Europa og resten av verden. Vi analyserer utviklingen i Midtøsten – Israel, Palestina og nabolandene – og Kinas strategiske ambisjoner i Asia og globalt. I podden møter du «superdiplomaten» Kåre Aas – et kallenavn tabloidene ga ham, ganske enkelt fordi det blir for langt å ramse opp hans bakgrunn: ambassadør i Afghanistan, i Israel, og i hele syv år i Washington D.C. (2013–2020). Kåre er en gavepakke for USA-nerden og -eksperten Gjermund, showrunner i serieverden og «chief strategist» i kommunikasjonsbransjen. Mange av nøkkelpersonene Eriksen har analysert og podkastet om de siste åtte årene, har Kåre møtt, jobbet med – eller jobbet mot. Kombinasjonen av mange tiårs erfaring med praktisk makt- og interessepolitikk, og to tiår med strategisk kommunikasjon, markedspåvirkning og kulturforståelse, gjør at vi tror samtalene kan bli nysgjerrige, underholdende – og analysene skarpe og tydelige. Og selvsagt vil det handle om serier, film, fortelling, mat, drikke og alle former for kultur som former og blir forma av mennesker som vil påvirke av hederlige eller mer diskutable grunner! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  1. 11h ago

    Søndagsoptimisten: Høyesterett støtter Trump og Zelenskij sier han kan gunne på

    Tre store saker denne uken – og alle handler på hver sin måte om hvem som får definere virkeligheten når politikk, sikkerhet og frykt møtes. Vi begynner i USA. En ny avgjørelse i Høyesterett gir Trump-administrasjonen større spillerom i kampen om amerikanske valgregler. Hva betyr den egentlig – juridisk og politisk – og kan den få betydning når USA går inn i neste valg? Vi rekker også innom en mildt sagt oppsiktsvekkende milliardhistorie fra Texas og en Trump-reklamefilm som fortjener nærmere inspeksjon. Så til Ukraina. Zelenskyj sier at Ukraina har fått grønt lys til å produsere Patriot-missiler. Samtidig kommer det rapporter om amerikanske etterretningsadvarsler om at Russland kan bruke skip og droner til operasjoner mot mål i Sør-Europa. Men hvor alvorlig er trusselen – og hvordan skal vi snakke om den? For det finnes en viktig forskjell mellom å advare om en reell sikkerhetsrisiko og å bygge et trusselbilde som blir større enn kunnskapsgrunnlaget tillater. Polen, Baltikum, Tyskland og andre europeiske land har konkrete erfaringer med russisk hybridaktivitet og sikkerhetshendelser. Men hva skjer når etterretning, politikk og kommunikasjon glir over i hverandre? Hvem tjener på frykten – og når blir nødvendig beredskap til skrekkpropaganda? Til slutt drar vi til Israel. Realisten er på vei dit, samtidig som landet nærmer seg et valg som kan få betydning langt utenfor Israels egne grenser. Etter Netanyahus tale under FN-uken spør vi hvordan Israels posisjon i verden faktisk har forandret seg – særlig utenfor USA. Hva står på spill i valget for israelerne selv? Og minst like viktig: Hva står på spill for palestinerne, og for muligheten til å få slutt på krig, overgrep og en konflikt som stadig flere mener ikke kan fortsette på dagens premisser? Også kulturen forteller oss at noe har flyttet seg. Kontroversen rundt Macklemore og Ed Sheerans USA-turné viser hvor eksplosivt «Free Palestine» fortsatt kan være – men også hvordan publikums forventninger og grensene for hva artister kan si, er i bevegelse. Og i Michigan har senatskandidat Abdul El-Sayed en lang samtale med Ezra Klein om et spørsmål El-Sayed stadig møter som muslimsk amerikaner med egyptisk far: Hvorfor forventes det at han skal begynne intervjuer med å svare på om han støtter Israels eksistens? Det leder til et større spørsmål enn én stats- eller tostatsløsningen: Hvem skal bestemme hvordan en fremtidig politisk orden ser ut – og hvilke krav bør resten av verden stille til prosessen? USA, Ukraina, Russland, Israel og Palestina. Pluss litt kino før rulleteksten. Optimisten, Pessimisten og Realisten er tilbake. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Søndagsoptimisten: Høyesterett støtter Trump og Zelenskij sier han kan gunne på
  2. 3d ago

    Torsdagsoptimisten KORT: Mens Vi Venter På no'godt

    Torsdagsoptimisten forsøker en touchdown i en dramauke som knapt trenger manusforfattere. Vi begynner i New York, der Espen Barth Eide er på plass og Norge fortsetter støtten til palestinerne. Hvorfor mener regjeringen at det er særlig viktig å holde fast ved denne linjen akkurat nå – når krig, regional maktkamp og geopolitikk gjør veien mot en palestinsk stat stadig vanskeligere? Og hva kan et lite land som Norge faktisk utrette når stormaktene setter stadig mer av dagsordenen? Så flytter vi blikket til forholdet mellom verdens to mektigste stater. Xi Jinping møter Donald Trump, og bak de store spørsmålene om handel, sikkerhet og rivalisering ligger også Hormuzstredet. Kina har sterke interesser i at energien igjen flyter uhindret gjennom stredet – men også forbindelser og diplomatisk handlingsrom som kan gi Beijing et interessant kort overfor Washington. Hva trenger Trump fra Xi, og hva kan Xi ønske seg tilbake? Så til mellomvalget, hvor thrilleren bare blir bedre. I Maine kjemper den republikanske senatoren Susan Collins for politisk overlevelse etter nye avsløringer om en tidligere FBI-etterforskning. Hvor alvorlig er saken, og hvorfor kan akkurat Maine bli viktig i kampen om kontrollen over Senatet? Og så er det historien Washington ikke klarer å legge bak seg: Jeffrey Epstein. Nye dokumenter har kommet ut, samtidig som spørsmålene om det enorme materialet som fortsatt ikke er offentlig tilgjengelig fortsetter. Og vi i løpet av episoden hører kort fra Barack Obama – og litt lenger om Donald Trumps målinger. For blant uavhengige velgere, gruppen som verken tilhører republikanerne eller demokratene, er tallene blitt spesielt interessante når USA går inn i de siste ukene før mellomvalget. Palestina, Kina, Hormuz, Susan Collins, Epstein, Obama og Trump. Det høres kanskje ut som syv forskjellige historier. Denne uken handler de i stor grad om det samme: makt, tillit – og hvem amerikanerne ønsker skal ha kontroll over Washington etter november. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Torsdagsoptimisten KORT: Mens Vi Venter På no'godt
  3. 5d ago

    Supertirsdag 2 status for valg, valgtrusler og verre pinligheter

    2 dager igjen: Trumps mellomvalgsproblem Det er 42 dager igjen til det amerikanske mellomvalget, og valgkartet ser annerledes ut enn det gjorde ved inngangen til høsten. Demokratene leder nå med rundt åtte prosentpoeng på den nasjonale generic congressional ballot. Silver Bulletin har flyttet sin beregnede sannsynlighet for demokratisk flertall i Senatet til 65 prosent. Og kanskje viktigst: Senatskampen handler ikke lenger bare om de opplagte slagmarkene. Demokratiske muligheter og republikanske forsvarsproblemer diskuteres nå også i stater som Iowa, Alaska, Ohio, Texas og Kansas. Kåre gir oss breakdown på tallene, kartet og slagmarkene. Vi går særlig til North Carolina, der Roy Cooper leder Michael Whatley i de siste målingene, og Michigan, der Abdul El-Sayed og Mike Rogers kjemper om et åpent sete. Samtidig begynner Iran-krigen og energiprisene å trenge rett inn i valgkampen: både Rogers i Michigan og Ashley Hinson i Iowa har tatt til orde for en rask avslutning på krigen. Over alt dette henger Donald Trump. Reuters/Ipsos målte denne uken presidentens oppslutning til 32 prosent og Demokratenes nasjonale forsprang til åtte poeng. En separat American Research Group-måling har Trump på 29 prosent, men enkeltmålingen bør ikke brukes som om den representerer gjennomsnittet av målingene. Så kommer den andre historien: kampen om selve valgavviklingen. Reuters har snakket med mer enn 50 lokale og statlige valgfunksjonærer som forbereder seg på alt fra føderale krav om valgdata og mulige agenter ved valglokaler til rettssaker, cyberangrep, desinformasjon og trusler mot valgmedarbeidere. Det er beredskap for mulige scenarioer – ikke dokumentasjon på at administrasjonen har besluttet å gjennomføre dem. Justisdepartementet planlegger samtidig å sende rundt 1.000 valgobservatører til mellomvalget. DOJ understreker at observatørene skal overvåke etterlevelsen av føderal valglovgivning og ikke gripe inn i selve stemmegivningen; kritikere og enkelte demokratiske delstatsmyndigheter er bekymret for hvordan den føderale rollen kan utvikle seg. Og før vi kommer så langt: Må eller moro å vite. FBI-sjef Kash Patel leverte en senatshøring som må sees for å forstås. Og etter at Trump utestengte CNN, Politico og MS NOW fra Det hvite hus, nektet de øvrige store TV-nettverkene å levere pool-dekning. Resultatet var et ganske bemerkelsesverdig TV-øyeblikk: USAs president talte – mens lyden fra Marine One overdøvet det meste. Supertirsdag 2: 42 dager igjen. Nå begynner det å bli alvor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Supertirsdag 2 status for valg, valgtrusler og verre pinligheter
  4. 5d ago

    Supertirsdag 1: Bakmennene med Torbjørn Røe Isaksen

    Torrbjørn Røe Isaksen om ideene som forandrer USA – og hvorfor vi bør ta dem på alvor Hva skjer når man slutter å behandle MAGA som et personlighetstrekk ved Donald Trump – og begynner å ta ideene bak bevegelsen på alvor? Torbjørn Røe Isaksen besøker oss med Bakmennene, boka med den smått urovekkende undertittelen Om at det finnes intelligent liv i MAGA – og hvorfor det burde bekymre oss. Utgangspunktet er at MAGA verken er én ideologi eller bare en samling sinte Trump-velgere. Bak bevegelsen finnes en broket intellektuell koalisjon: libertarianere, kristennasjonalister, den religiøse høyresiden, arbeiderpopulister, Claremont-miljøet, postliberale tenkere og en teknologisk høyreside der navn som Peter Thiel og Curtis Yarvin har fått stadig større oppmerksomhet. De er uenige om svært mye. Libertarianerne vil begrense staten. Postliberalerne kan ønske en sterkere stat som aktivt fremmer bestemte moralske goder. Steve Bannon vil bruke staten til økonomisk nasjonalisme og gjenreisning av amerikansk industri. Og i ytterkantene av tech-høyren finner vi langt mer radikale ideer om makt, demokrati og hvordan staten bør styres. Så hva er det Donald Trump har klart å få dem til å være enige om? Med Røe Isaksen forsøker vi å forstå hva disse miljøene faktisk har sett i det moderne Amerika som den liberale hovedstrømmen kan ha undervurdert: tap av fellesskap, kulturell uro, svekket tillit, avindustrialisering, elitens makt og spørsmålet om hvem som egentlig bestemmer. Og vi spør hvorfor ideene kan være politisk tiltrekkende også når løsningene er radikale. Deretter går vi fra idéhistorie til makt. For hva skjer når tankene til Bannon, Deneen, Vermeule, Thiel, Yarvin og Claremont-miljøet møter mennesker som J.D. Vance, Stephen Miller og Russell Vought – og et statsapparat som faktisk kan forandres? Maggie Haberman og Jonathan Swan har kalt sin bok om Trump II Regime Change. Det gir oss et større spørsmål: Hvor mye av det som skjer i Washington er Donald Trumps personlige prosjekt – og hvor mye er uttrykk for en mer varig intellektuell og politisk bevegelse på amerikansk høyreside? Og hvis endringen er større enn Trump selv, får den konsekvenser langt utenfor USA. Hva betyr denne nye høyresiden for forholdet til Europa og NATO? Hvordan ser den på Kina, handel og amerikansk makt? Hva skjer med den transatlantiske relasjonen dersom amerikanerne og europeerne ikke lenger bare er uenige om politikk, men i økende grad om selve den politiske ordenen? Til slutt kommer vi selvfølgelig ikke unna AI. For når deler av tech-eliten beveger seg politisk mot høyre samtidig som kunstig intelligens blir en stadig viktigere kilde til økonomisk, militær og politisk makt, møtes to av vår tids største historier. Dette er en episode om Trump – men først og fremst om det som kan komme etter Trump. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Supertirsdag 1: Bakmennene med Torbjørn Røe Isaksen
  5. Sep 19

    LØRDAGSOPTIMISTEN: Knut Hauge Del 2: Ukraina undervurdert og Putins valg en mørk vits

    Dette er del 2. Om Russlands nye front mot Europa Russland fører full krig i Ukraina. Men hva slags krig fører Vladimir Putin mot resten av Europa? Knut Hauge er tilbake. Den tidligere norske NATO- og Russland-ambassadøren og tidligere lederen for UDs sikkerhetspolitiske avdeling hjelper oss å forstå et europeisk trusselbilde som har blitt merkbart mørkere. De siste månedene har Europa opplevd nye dronehendelser, mistanke om sabotasje, krenkelser og stadig mer risikable russiske militære handlinger. Dansk etterretning sier at russiske tjenester konkret forbereder sabotasje mot dansk forsvarsindustri og forsøker å rekruttere vanlige mennesker til rekognosering. Denne uken avfyrte en russisk fregatt signalbluss mot et dansk militærhelikopter i internasjonalt farvann. Samtidig advarer europeiske ledere om at Russland i økende grad opererer i gråsonen mellom fred og åpen konflikt. Men nettopp her ligger problemet: Ikke enhver drone, brann eller eksplosjon kan uten videre tilskrives Kreml. Så hvordan skiller etterretningstjenestene mellom tilfeldigheter, kriminalitet, påvirkningsoperasjoner og faktisk russisk hybridkrigføring? Og hva skjer dersom vi begynner å se Putin bak enhver hendelse – og dermed gjør en del av jobben hans for ham? Vi snakker om «selvhybridisering»: faren for at europeiske samfunn selv forsterker effekten av russiske operasjoner gjennom frykt, spekulasjoner og overreaksjoner. For hybridkrigens styrke ligger ikke nødvendigvis bare i skaden Russland klarer å påføre. Den kan også ligge i usikkerheten om hvem som står bak, hva som kommer neste gang og hvor langt NATO egentlig er villig til å gå. Derfra kommer det vanskeligste spørsmålet: Tester Putin Europas militære forsvar – eller tester han først og fremst vår psykologi? Hvor nær kan russiske fly, skip og droner bevege seg NATOs grenser før en feilberegning blir en sikkerhetspolitisk krise? Hva har Moskva lært av NATOs reaksjoner de siste månedene? Og hvordan opprettholder man troverdig avskrekking uten samtidig å eskalere enhver provokasjon? Vi vender også blikket nordover. Norge deler grense med Russland, forvalter enorme havområder og har Svalbard i et stadig viktigere strategisk Arktis. Hvorfor kan norsk suverenitet i nord samtidig være svært solid – mens Norge likevel må ta russiske hybride operasjoner i Europa på største alvor? Så til krigen som ligger bak det hele: Ukraina. Russland går inn i nok en vinter med angrep mot ukrainsk infrastruktur, mens Ukraina forsøker å holde både fronten og samfunnet i gang. Hvem har de beste forutsetningene for å tåle vinteren? Hva forteller utviklingen på slagmarken om Putins strategi? Og hvor mye av den russiske aktiviteten i Europa må forstås som en forlengelse av krigen i Ukraina? Til slutt går russerne til valg. Denne helgen velges en ny Statsduma i et politisk system der reell opposisjon er kraftig begrenset og krigsmotstandere i stor grad er skjøvet ut. Knut Hauge kommer derfor med det som muligens er podkastens minst risikable politiske spådom: Putin kommer neppe til å våkne mandag morgen med et opposisjonsflertall i parlamentet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    LØRDAGSOPTIMISTEN: Knut Hauge Del 2: Ukraina undervurdert og Putins valg en mørk vits

Ratings & Reviews

About

Vi er en podkast om amerikansk og internasjonal politikk – innenfra, utenfra og ovenfra - med Kåre Aas og Gjermund Stenberg Eriksen. Vi følger utviklingen i USA og globalt, med særlig blikk på hvordan Trumps presidentskap og den pågående maktkampen i amerikansk politikk, samfunn og kultur utgjør det mest avgjørende dramaet i vår levetid. 20. januar 2029 avgjøres retningen for det neste tiåret. Og vi lover: Dette blir verken kjedelig eller uten underholdende perspektiver – selv om alvoret aldri har vært større for Norge, Europa eller USA. Derfor følger vi også krigen mellom Ukraina og Russland tett, og ser på hvordan autokratiske aktører opererer i Europa og resten av verden. Vi analyserer utviklingen i Midtøsten – Israel, Palestina og nabolandene – og Kinas strategiske ambisjoner i Asia og globalt. I podden møter du «superdiplomaten» Kåre Aas – et kallenavn tabloidene ga ham, ganske enkelt fordi det blir for langt å ramse opp hans bakgrunn: ambassadør i Afghanistan, i Israel, og i hele syv år i Washington D.C. (2013–2020). Kåre er en gavepakke for USA-nerden og -eksperten Gjermund, showrunner i serieverden og «chief strategist» i kommunikasjonsbransjen. Mange av nøkkelpersonene Eriksen har analysert og podkastet om de siste åtte årene, har Kåre møtt, jobbet med – eller jobbet mot. Kombinasjonen av mange tiårs erfaring med praktisk makt- og interessepolitikk, og to tiår med strategisk kommunikasjon, markedspåvirkning og kulturforståelse, gjør at vi tror samtalene kan bli nysgjerrige, underholdende – og analysene skarpe og tydelige. Og selvsagt vil det handle om serier, film, fortelling, mat, drikke og alle former for kultur som former og blir forma av mennesker som vil påvirke av hederlige eller mer diskutable grunner! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

You Might Also Like