Den Tapte Toleransen

Forskning til Folket

Forekomsten av diabetes, MS, ME, allergier og autoimmune sykdommer generelt er stigende, i vesten, og kanskje særlig i Norden. Likeledes ADHD og autisme. Tittelen «den tapte Toleransen» sikter til at immunforsvaret vårt reagerer på alt for mye, det lager immunrespons mot ting som ikke er smittestoff. Vi er blitt intolerant mot enkelte matvarer, parfymelukt, medisiner, trening, å stå oppreist, høy musikk, høye lyder, støv i huset, mugg, insektbitt, værskifte og vaskemidler. Vi blir stadig mindre tilpasningsdyktige, og trenger særbehandling titt og ofte. I episoder fremover snakker Forskning til Folket med ulike mennesker som har noe vettugt å si om den tapte toleransen slik den manifesterer seg i livene våre. Mennesker med erfaring fra sykdom, og mennesker som forsker på immunforsvaret, men også de som kan ting om andre deler av mennesket. Immunforsvaret er innom alle kroppsdeler, og er særlig tilstede i kvinnehelsen. Henriette Christie Ertsås (PhD) driver forskningsformidling under navnet «Forskning til Folket». Hun har en doktorgrad i kreft og har forsket på immunforsvaret. Hun må erkjenne at hun er en smule imponert av HIV viruset, og kan spore noe sympati med Clostridiumbakterien. Du kan bestille til din skole, organisasjon eller arbeidsplass (Gratis): Forestilling om "Den tapte toleransen" for ungdom Foredrag om "Den tapte toleransen"  for ungdom / voksne Foredrag på engelsk "Why do you not tolerate" for et vitenskapelig publikum Besøk gjerne websiden til Forskning til folket Podcasten er finansiert av: Sonneborn stiftelse, Fritt Ord og Odd Fellow medisinskvitenskapelige fond. Se tidligere podcast om Covid-19 pandemien Ikke vær en Covidiot – spør forskerne om vaksine og immunologi  Podcasten er produsert i samarbeid med Alrek Helseklynge.

  1. Jul 21

    Episode 12: Fordømte Kvinnehelse !

    Det er mye prat om kvinnehelse i dag. Har vi alltid hatt kvinnehelse? Lider også du av dette? Noen mener at kvinnehelse oppstår når kvinner ikke lever i henhold til sin natur. Jeg foreslår det heller er forventningene til vår natur som sliter på oss. Evolusjonen har utstyrt oss med evner og begrensninger knyttet til livmoren som skiller oss fra gutta, men det trenger ikke være en dum ting, kommer ann på øye som ser.     Transkripsjon Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. Og alle andre sykdommer som vi vil klandre immunforsvaret for inkludert endometriose. I dag sitter jeg her i ensom majestet, fordi jeg skal snakke om endometriose i historisk og samfunnsmessig kontekst, og da kan det hende jeg blir litt morsk, det er fare for feminisisme. Og sånt kan føre til hatprat, hehe, I hope. Eller helt motsatt: kanskje du mener evolusjon er noe vi drev med for tusener av år siden, du kjøper ikke at biologien skal begrense det moderne mennesket, vi har jo selvoptimalisering, human enhancement, transhumanisme, genterapi. Det er så uendelig mye annet kvinner kan drive med i livene sine enn å være fødemaskiner. Jo, jeg ser den, jeg skjønner dette kan komme som en bombe: men det er grenser for hva teknologien kan veie opp for, fikse. Og det er grenser for hva vi bør fikse på, det kan faktisk ikke være bra for oss å få penere nese, mer spretne pupper når det ikke stemmer med den du faktisk er, din genetikk og epigenetikk. Altså dine gener og din historie.   Litt endometriose historie Er det flere som får endometriose i dag enn før? Jeg ville tro det, i og med at forekomsten av andre immunrelaterte sykdommer har økt, som MS, ME, POTS, men det finnes ikke data spesifikt på Endometriose. Tallet på registrerte tilfeller øker, men det kan ganske enkelt skyldes at vi gidder å diagnostisere mer enn før. Ser vi på forekomst fra 1990 frem til i dag skal det ikke har vært noen økning, ifølge én artikkel. Forekomst opp gjennom hele historien hevdes å være et sted mellom 5-15%. Bilder og data fra antikken antyder at det ble ansett for svært vanlig. Det kan jo tyde på at årsaken ikke er faktorer i moderne tid slik jeg hevder (som hormonhermere, dioxiner, PCB (polyklorerte bifenyler), overstimulering fra sosiale medier, syke verdier og ultraprosessert mat).   Det sagt, ble nok endometriose oftere tolket som noe annet før i tiden. Kanskje det man på 1800-tallet kalte hysteria faktisk var endometriose. Legene mente at livmoren vandret rundt i kvinnens kropp og gjorde henne hysterisk. Menn har gjennom hele historien vært oppriktig bekymret for at livmoren vår skal dette ut. For da kan vi jo ikke oppfylle vår viktigste oppgave, å produsere avkom. Men de hadde jo litt rett, disse mennene. Det er riktignok livmorceller på vandring utenfor livmoren – det er ikke hele livmoren som er ut og går. I i førkristelig tid ble livmoren ansett som en separat organisme, snarere enn et organ. Et dyr som ønsker å skape avkom. Hysteria kunne også plutselig tolkes som heksekraft, i den perioden man drev og anklaget hverandre for slikt. Kvinnene som vred seg i smerte var mest sannsynlig besatt. Er det kanskje litt slik i dag også, kvinner med uforklarlige plager som sykemelder seg blir fort mistenkeliggjort og får noe som kan ligne en slags heksestatus. Camran Nezhat, M.D.,Fertility and Sterility® Vol. 98, No. 6S, December 2012 0015-0282/ Published by Elsevier Inc. http://dx.doi.org/10.1016/j.fertnstert.2012.08.001 Selv i dag er det enkelte som mener at endometriose er en slags straff kvinner som velger bort graviditet rammes av, og at løsningen er å bli gravid. Joda, det er jo sant at svangerskap senker brystkreftrisiko. Når den moderne kvinne velger å ikke gå gravid store deler av sitt voksne liv øker risikoen for brystkreft og eggstokkreft fordi hun uavbrutt lar seg marinere i østrogen hele livet gjennom. Under en graviditet er riktignok østrogennivået 300 ganger høyere enn ellers (Deems and Leuner, 2020). Men kvinner som har vært gravid en eller annen gang har lavere østrogennivå i blodet enn kvinner som aldri har vært gravid – hele resten av livet helt inn i overgangsalderen (Bernstein et al., 1985). Studier viser dessuten at fibroider hos kvinner som har hatt barn stort sett er uten nerver, mens fibroider hos kvinner som ikke har vært gravid er innervert. Med alt snakk om overgangsalder og synkende østrogennivå i media i dag, tenker du kanskje at jo mer østrogen desto bedre hele livet gjennom. Nei, så enkelt er det ikke. For lite østrogen er en problemstilling for kvinner over 50, men før den tid er det snarere for mye som er et problem. Fordi østrogen er et veksthormon. I laboratoriet blir østrogen oppbevart i giftskapet, det har en stor X på flasken. Fordi for mye av det kan føre til kreft, og endometriose. Men det er også mulig at nivåene av østrogen ikke er så avgjørende, at tilstedeværelsen av en reseptor som østrogenet kan binde til for å formidle beskjeden sin betyr mer. Dessuten skal vi ikke glemme at vi alle har mye mer testosteron i kroppen enn vi har østrogen, både kvinner og menn. Nivået av testosteron måles i nanogram, mens østrogen måles i picogram. Når vi responderer så sterkt på den lille mengden av østrogen som er i kroppen er det fordi reseptorene binder østrogenet med sterkere kraft enn testosteron binder til sin reseptor. Littegranne østrogen har voldsom effekt sammenlignet med tilsvarende mengde testosteron.   Så har vi ingen annen utvei enn å underlegge oss evolusjonen, ellers blir vi straffet av biologien? Nei, om vi velger å ikke sette barn til verden finnes det mange smutthull. Metoder vi kan slippe unna evolusjonens grep, bare vi er litt kreative. Ikke noe fancy teknologi. Det kan være noe skikkelig gammeldags. Vi kan amme i solidaritet med våre medsøstre. Donere egen brystmelk til fødestuen, fordi amming reduserer østrogennivået. Det reduserer også forekomsten av fibroider/endometriose. Svangerskap men også amming beskytter dessuten mot demens (Heys et al., 2011). Det vil si, det opprettholder nivået av østrogenreseptor (alfa) i hjernen (Byrnes et al., 2009), og derfor hindrer det angivelig demens. Graviditet fører også til beskjæring av synaptiske koblinger mellom nerver i hjernen (pruning). Noen koblinger mellom nerver brytes og andre oppstår. Såpass at hele volumet av hjernen faktisk går ned i løpet av svangerskapet. For de som er opphengt i størrelse og lengde, altså gutta, høres jo det ikke så bra ut. Men om vi heller anerkjenner at ommøbleringen av hjernen faktisk betyr at du tilegner deg ny kunnskap, nye egenskaper, hjernen fremstår yngre vil noen si, så er det en god ting. De av oss som velger ikke å gå gravid må da finne andre måter å ommøblere hjernen på, vi kan feks lære nye ting. Faktakunnskap, men også andre måter å håndtere utfordringer på. Ved å gjøre pusteøvelser, mindfullness og den slags. Men vi kommer ikke unna det faktum at er du utstyrt med livmor, eller idéen om en livmor, kanskje du ikke har den lenger, uansett, så definerer det din helse, da har du kvinnehelse.   Skulle du ønske du kunne slippe kvinnehelse Kvinner har kropper som kommuniserer med omgivelsene mer enn menn, fordi kroppen ganske enkelt er nødt til det. Den er nødt å kommunisere med et foster, og ta høyde for om det er en god idé å fø et foster basert på omstendighetene der og da, tilgang på mat, vann, energi, stress etc. Kvinner interagerer med naturen, et signal (input) kan gi mange ulike responser basert på flere paramentre. Mens menns respons er én enkel algoritme: om det er slik så blir det slik. Kvinners immunforsvar responderer i større grad på ting: hormoner, smittestoff, variasjoner i menstruasjonsyklus. Feks slukner syklusen helt når omstendighetene fraråder å sette barn til verden: i krig, når du er utmagret, overtrent, overveldet, når kroppen ikke har overskudd til å skape nytt liv. Og takk og pris for det. Våre kropper lever ikke i et vakuum, det er nytt liv som står på spill. Menn derimot trenger ikke å kommunisere med omgivelsene, med naturen, de har ingen syklus. Menn er mer chill, de har samme nivå av kjønnshormoner uansett humør, livssituasjon, ernæring. Med mindre de inntar anabole steroider eller er offer for kronisk stress er alt ved det samme gamle, dag inn, dag ut. Sperm produseres helt uavhengig av hva som foregår i livet. Hva høres kjekkest ut? Ja, vi kvinner kan føle oss som et offer for hormonene, for omstendighetene, men vi kan også føle at vi er en del av noe større, vi er i kommunikasjon med moder jord. Mens menn står helt alene i verden, adskilt fra moder jord, med kun krig, vold og teknologi mellom seg og omgivelsene. Jeg vet ikke hva du tenker, men jeg vil mye heller tilhøre, være en del av noe større.   Men jeg funderer på om systemet / samfunnet tenker at denne evnen, å sette barn til verden bør trumfe all smerte. Vi får ikke ta testosteron for å bedre libido og generell velvære fordi det er en viss fare for at det kan påvirke et foster negativt, mens godkjenningen av Viagra skjedde innen 6 måneder, fordi menns ereksjon er så fryktelig viktig. Når broscience snakker om kvinnehelse er det utelukkende om fertilitet. Vår evne til å bli mor. For i bunn og grunn er det vårt viktigste eksistensgrunnlag. Noen av oss må tåle litt endometriose for at våre medsøstre skal kunne gå gravid. Vi må tåle å bli påført skam for å velge bort barn. Det er nok også derfor at det er et voldsomt behov for å etablere premisset om at det ligger i kvinners natur å lage barn. Media melder stadig om kvinner som lider av ufrivillig barnløshet. Det er jeg ikke

    Episode 12: Fordømte Kvinnehelse !
  2. Jul 9

    Episode 11: Omstendighetene henter ut potensialet

    Husk på at det er plent umulig for fastlegen i den tiden de har tilgjengelig å anerkjenne andre plager enn de åpenbare symptomene, for deretter å rekke etter angst- eller smertedempende piller som eneste løsning. Helsesystemet gir ikke anledning til å komme inn på bakenforliggende årsaker. Det er derfor blitt domene for alternativbehandlere. Henriette foreslår å nettopp ta samtalen hos herbalisten, men kanskje droppe de dyre kostholdtilskuddene som følger med. Vi presiserer at Endometriose, Long Covid etc. muligens har et genetisk aspekt, men det er bare én av flere faktorer. Sykdommen er derfor ikke skjebnebestemt, tilstanden er reversibel. Slik en fissen plante har potensial til å bli en stolt blomst under rette betingelser, kan også du blomstre om du får det du trenger. Vi holder oss for god til å foreslå ett hormon etter innfallsmetoden, enten det er østrogen, testosteron, progesteron eller cortisol. Hvert individ er forskjellig, og det er slett ikke sikkert at det er nivåene av hormonene som er avgjørende, hva om det snarere handler om vår evne til å respondere på dem? Transkripsjon Så hvilket hormon skal jeg velge for å komme meg ut av tåken? Vi kan slå fast at fysisk sykdom manifesterer seg psykisk, uansett om det skyldes for mye eller for lite progesteron, østrogen, testosteron eller kortisol. Jeg mener det er vel arrogant å tro at vi kan pønske ut ett bestemt hormon som skal fikse problemet, vel vitende om at hormonene og deres reseptorer regulerer seg selv gjennom negativ feedback. Og at det er store variasjoner fra person til person i hvilke reseptorer du har, hvor. Det er vel nettopp derfor din lege stadig foreslår nytt, å legge til eller trekke fra. Det du kan gjøre er vel rett og slett å prøve ut det som finnes, i ulike kombinasjoner, for å oppdage hva som funker for akkurat deg. For vitenskapen vet ikke nok til å anbefale. Den prosessen du beskriver er vitterlig langt fra vitenskapelig. Når du kombinerer så mange ulike parametre samtidig er det dønn umulig å vite hvilken enkeltfaktor som har hvilken effekt. Antagelig er det nettopp kombinasjoner som gjør utslaget. Noen må gjøre de studiene, det er rett og slett umulig å gjøre i én enkelt kropp. N=1. Jeg har lyst å påpeke at det var en større utfordring for deg å «ta seg sammen» i den suppen du befant deg i enn for meg. Men kanskje er det litt godt å vite at angsten og tiltaksløsheten hadde en forklaring. En helt klar fysisk åpenbar grunn til at du opplevde depresjon og angst, nemlig betennelse. Hadde du fått forklaring den gang, kunne det være til hjelp ? Det lurer jeg på. Ja, det er klart, når man blir stresset og føler at man ikke takler livet og går til legen og får konstatert depresjon, så føler man jo at det er et nederlag, og man føler seg svak. Det er klart at det hadde hjulpet å få høre at jeg hadde en “storm” av inflammasjon i meg og at det kunne forklare følelsen av depresjon og angst. Jeg har aldri vert tiltaksløs, jeg har reist rundt i verden på egenhånd og klart å ta tak i ting, begynt på nytt med ny utdannelse i godt voksen alder, og generelt vert selvstendig. Så for meg så stemmer det at det er en biologisk forklaring som har svekket meg og tappet meg for energi. Særlig fordi dette som dere skjønner ikke bare gjelder endometriose, men også Long Covid, ME , Fibromyalgi, IBS, POTS og overgangsalder. Det er en en helt konkret fysisk grunn til å føle seg mentalt nedfor, nemlig kronisk betennelse. I den forbindelse har jeg lyst å opplyse om at jeg gjøre teaterforestillinger utover høsten 2026, der vi gjør nettopp dette. Vi anerkjenner at du har det dritt og at det er en årsak, vi ser hverandre. Vi prøver hverandres sko. Skuespillerne på scenen får prøve hvordan akkurat han eller henne hadde taklet kronisk smerte, eller en kronisk selvkritikk, bli mistenkt for å innbille seg sykdom, gaslighting. Du som publikum får bekreftet at ethvert annet menneske ville reagert i en slik situasjon, kanskje ikke på samme måte som deg, men reagert på en eller annen måte. Forestillingen skjer i Bergen, på Bergen Assembly og heter "Sunt Folkevett"  https://forskningtilfolket.w.uib.no/sunt-folkevett Kan du nevne en underliggende, genetisk årsåk til Endometriose? Akkurat som jeg liker å presisere for Long Covid pasientene, så er ikke kroppen ødelagt. Det har ikke oppstått genetiske mutasjoner, irreversible feil i genene. Tvert imot har cellene tatt opp en ny identitet, nye egenskaper, i et forsøk på å tilpasse seg de nye betingelsene. Vi snakker om Epigenetikk, hakket mer interessant og relevant enn genetikk. Det kan være opplevelser du hadde i fosterlivet som har skrudd på eller av spesifikke gener, for lang tid. Hele livet, men likefullt reversibelt. Den nye identiteten kan forandres tilbake når miljøet krever det, men innen miljøet forandrer seg gjør cellene sitt beste for å passe inn. Så du skal ikke klandre verken immuncellene, nervecellene eller livmorveggcellen som følte trang for å reise. Det er miljøet rundt den nysgjerrige livmorveggcellen som er problemet. Det takler ikke en celle med initiativ. Når jeg sier miljøet mener jeg det umiddelbare nabolaget av celler rundt henne, og hele samfunnet generelt. Vi må være mer tolerant for mangfold, andre tanker, andre løsninger. For potensialet for god helse ligger i i deg. I den forbindelse vil jeg vise deg et bilde av plante som dukket opp i min mørke kjeller. Jeg hadde lagt bort noen blomsterløk i fjor. Hadde vel tenkt å ta dem frem og plante i vår, men kom ikke så langt. Så de spiret inne de. Blomster filosoferer ikke over mengingen med livet, når spiringen er satt i gang skjer livet, selv om forutsetningene er skikkelig dårlige. Uten lys ble den helt fargeløs og fissen. Ingen fotosyntese har gitt den grønnfarge. Men potensialet er der, alle genene som trengs er tilstede. Så når jeg tok dem ut i lyset ble planten grønn på få dager. Når miljøet tillot det kunne planten blomstre. Det gjelder altså å få deg ut i lyset, justere omgivelsene slik at du kan hente frem de nødvendige egenskapene og blomstre. Noen eksempler på slike identitetsforandringer som har skjedd i cellene? En tenker at mengden østrogen i blodet spiller inn i endometriose. PMS, Endometriose og problemer i overgangsalderen kan jo også være knyttet til en annen måte å respondere på hormonene, snarere enn nivået av hormonene i seg selv. Kanskje jeg reagerer annerledes på nøyaktig samme østrogennivå som du har. Helt konkret snakker vi om antallet reseptorer for østrogen på utsiden av livmorveggcellen. Mange reseptorer gjør livmorveggen oversensitiv til østrogen. Det skal mindre østrogen til for å få respons hos deg enn hos meg. Forskjellene mellom oss kan også avhenge av hvilken variant/ isotype av østrogenreseptor vi lager. Vi har genene for alle isotyper, men tilfeldigheter eller ting som skjer med oss fører til at den ene eller den andre isotypen uttrykkes. Det er i hvert fall funnet forskjellige isotyper hos menn og kvinner, og kvinner med endometriose har mye av østrogenreseptor beta sammenlignet med friske kvinner. Alternativt håndterer vi variasjoner i østrogennivå forskjellig. Det er jo det som skjer i overgangsalder, østrogennivået er fullstendig jojo før det til slutt ender på konstant lavt, innen da finner mange kvinner ro, de opplever ikke overgangsalder resten av livet – kun i den overgangen. Videre har vi Hormonhermere (hovedsaklig østrogenanaloger) som du selv er utsatt for eller din mor ble utsatt for under svangerskapet. Det kan være skumle ting, som bisfenol A og ftalater i plastikk, eller velduftende oljer som lavendel, tea tree (som inneholder oljen linalool). Det anvendes nettopp for å lindre PMS og problemer i overgangsalder. Rart å tenke på at det barn helst bør unngå, fordi det kan føre til for tidlig pubertet, eller sekundære kjønnskarakteristikker (bryst) hos gutter – det kjemper kvinner i overgangsalderen med nebb og klør om å få. Og jeg har tidligere snakket meg varm om disse duftene i forbindelse med skogbading som behandling for Long Covid. Så nå motsier jeg meg selv. Det sagt, så er den østrogenhermende evnen til linalool omstridt (Rana 2025). Et siste eksempel på identitetsforandring hos en celle kan være hvorvidt den lager enzymet Aromatase. (se på oversikten episode 9) Dette enzymet omdanner testosteron til østrogen, det siste steget i produksjonen av østrogen. Det finnes mye Aromatase i eggstokkene, derfor kan eggstokkene produsere østrogen. Noen kvinner har fått epigenetiske forandringer i aromatasegenet i livmorveggcellene. Forandringer som gjør disse cellene istand til å lage østrogen. Noe de vanligvis ikke gjør. Da kan de plutselig stimulere vekst av seg selv helt uavhengig av hva som foregår i eggstokkene.   Fikk du målt nivået av østrogenreseptorer eller aktiviteten til aromatasegenet i livmorvevet som ble tatt ut? Nei Fikk du målt nivået av betennelsesfaktorer i blodet eller bukhulen? Nei CRP (C-Reaktivt protein)? Nei Morgen kortisolnivå? Nei Nivået av immunceller i blodet? Eosinofiler, neutrofiler, basofiler, B-celler? Nei Slikt som forteller oss om immunforsvaret er aktivt akkurat da eller ikke. Men det kan lett overtolkes, alle har vi små infeksjoner og utfordringer som kroppen tar seg av uten av vi selv merker det. Én måling ved ett tidspunkt er derfor ikke spesielt informativt. Kortisol får dessuten immuncellene til å poppe frem fra vevet inn i blodårene. Derfor kan stress i forbindelse med blodprøve gjøre at man måler høyt antall av immunceller, men det er bare midlertidig fordi kroppen din ikke liker å ta blodprøve. Det sier ikke noe om din generelle immunhelse. Kanskje den eneste og beste måten å få slikt målt er å delta i studier, i den grad slikt finnes. Vi vet jo selv at man målte immuncelle nivået i en vaksinestudi

    Episode 11: Omstendighetene henter ut potensialet
  3. Jun 3

    Episode 10: I hormonenes vold?

    Nei, vi er ikke prisgitt mengden hormoner i kroppen, enten de er egenprodusert eller tilført gjennom en p-pille eller hormonterapi i overgangsalderen. Det er snarere vår evne til å svare på disse hormonene som avgjør. Hvilke hormoner i så fall? Østrogen er en favoritt, men hva om det heller er progesteron eller testosteron som gjør susen. Om dette kan vitenskapen fortelle oss så godt som ingenting, fordi ingen har tatt seg bryet å se etter. Jeg håper kravet om mer fokus på kvinnehelse kan rette på dette. I episoden funderer vi om årsak, trigger og hva som gjør at endometriose vedvarer. Der hjelper det å se til det vi vet om autoimmun sykdom generelt. Til slutt både bekrefter og avkrefter vi hypen rundt testosterontilskudd for kvinner. Du er herved invitert til Improforestilling for folkehelsen 11 Juni, kl 19 på Bergen Assembly  https://forskningtilfolket.w.uib.no/sunt-folkevett Nevrotransmittor GABA  - Progesteron kan binde til samme reseptor som GABA og ha noe tilsvarende effekt som GABA, nemlig angstdempende og avslappende.      Transkripsjon   Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. Og alle andre sykdommer som vi vil klandre immunforsvaret for inkludert endometriose. Vi snakket om stresshormonet kortisol sist, i dag er det kjønnshormonene som skal til pers. Velkommen tilbake Silje Maria Sundøy. Tenker du kanskje at hormoner er årsak til endometriose, ferdig snakket? Det er i hvert fall det helsesystemet tenker, er det ikke?   Vi bør vel skille mellom trigger, årsak og hva som gjør at Endometriose vedvarer. Kan det være forskjellige ting? Nettopp. Triggeren kan være østrogen, men det kan også være stress, en ganske uskyldig akutt infeksjon, en akutt skade, eller en autoimmun sykdom. Alle disse bidrar med antistoffer og aggressive immunceller som av en eller annen grunn forblir aktive. Helt spesifikt i tilfellet endometriose – men ikke i andre autoimmune sykdommer - kan triggeren være livmorveggcelle på avveie som slipper ut blod og slim på feile steder, hver bidige måned. Det tolkes logisk nok som en infeksjon av kroppen. Noen vil hevde at menstruasjon uansett om den er normal eller voldsom skal karakteriseres som en betennelse, selv om den er helt naturlig. Dem om det. Endometriosesmerte er jo helst syklisk, mest gale under mensen, eller den kan være kronisk murrende (Karcz 2024). Hva er din erfaring når det gjelder timingen av smerte?   I begynnelsen var det verst rundt menstruasjonen, så begynte jeg å få like sterke smerter rundt eggløsning. Inkludert kraftige blødninger, der jeg etter kort tid (kanskje 15 min.) med nytt bind blødde gjennom når jeg skulle reise meg opp. Over tid ble disse periodene lengre og lengre og jeg hadde bare 5-6 dager i måneden uten smerter. Til slutt ble det kronisk-smerter hver dag.    Jeg er selv en irriterende optimistisk person, jeg har sluppet mye kjipt, men jeg har én erfaring. Da min far døde ble jeg trist og lei, men jeg var veldig bevisst på at jeg har all grunn til å være trist. Det ville før eller siden gå over. Hvis jeg derimot hadde vært trist uten noen åpenbar grunn vet jeg ikke hvordan jeg hadde taklet det. Vi snakket om stress i forrige episode. Jeg er ikke lege, jeg kan ikke og vil ikke diagnostisere deg, men kan det være at livmorveggceller på avveie + stresset knyttet til din livssituasjon ledet til betennelse, som igjen ledet til mer betennelse og flere mentale symptomer. Kan det ha vært årsaken eller triggeren til din endometriose?   Dette er før endometriose i det hele tatt var nevnt. Jeg begynte på P-piller (østrogen + progesteron) mot smerte i forbindelse med mensen, det stopper jo eggløsning og blødningene - det stabiliserer hormonsvingningene. Så i en periode var jeg bedre fordi P-pillen stabiliserte menssmertene til en viss grad, men det tok ikke lang tid før jeg fikk bivirkninger av P-pillene: angst, vektøkning og tiltaksløshet. Jeg fikk veldig tørre øyne, og opplevde angst, depresjon, tiltaksløshet og vektøkning. Ikke noe kjekt. Våren 2025 begynte jeg østrogen-plaster (Estradot) pga ulike plager som kan stamme fra overgangsalder, der det verste var kronisk tretthet, dårlig søvn og hjernetåke. De første månedene fikk jeg migrene-anfall, men etter at vi fant riktig dose fikk jeg ikke lengre migrene heldigvis. Jeg følte at hjernetåken ble bedre, men trettheten vedvarte   Hva kan være grunnen til at jeg ikke tåler P-piller? I tillegg til funksjonen som prevensjon kan P-pillen brukes som behandling mot store blødninger og menssmerter, ingen mens ingen menssmerter. Tilført østrogen og progesteron (eller varianter av disse hormonene) gjør at ikke slimhinnen vokser, derfor blir det lite eller intet blod som slippes på vilkårlig sted og lager betennelse. Gjennom negativ feedback som jeg beskrev i forrige episode i forbindelse med kortisol, dempes signalet fra hypothalamus til hypofyse til eggstokkene. Når hypothalamus skiller ut mindre Gonadotropinfrigjørende hormon, skiller hypofysen ut mindre LH (luteiniserende hormon) og FSH, og derfor produserer eggstokkene mindre østrogen, og testiklene mindre testosteron i tilfellet menn som tar steroider. Er du spesielt sensitiv for østrogen så vil du jo også respondere på østrogen tilført utenfra. Det syntetiske østrogenet har dessuten sterkere affinitet for østrogenreseptoren og er mer motstandsdyktig mot å bli brutt ned av leveren. Så det er muligens en dårlig idé å tilføre østrogen til kroppen om det er nettopp det du er oversensitiv for. Østrogen oppfordrer jo livmorveggcellene til å vandre og slå seg ned andre steder. Hvis du er oversensitiv til østrogen vil en p-pille forsterke endometriose symptomene, inkludert depresjonen, ikke omvendt.   Apropos stress og p-piller. Enkelte har påpekt at bruken av P-pillen ser ut til å hindre kortisolutskillelse under stress. Brukere av P-pille som utsettes for stressfaktorer nyter altså ikke samme grad av immundemping som de som ikke bruker P-pille kan få. Samtidig lykkes mange å stabilisere humørsvingninger under PMS og PMDD (premenstruell dysforisk lidelse) med nettopp P-pillen (Gervasio 2022). Så det, forstå det den som kan. Forresten en ting: Humørsvinginger? Virkelig, det høres skikkelig søtt ut. Det er bare kvinner som har humørsvinginger, men det er jo depresjon, intet mer eller mindre. Jeg tenker vi kaller det depresjon.   Så jeg byttet ut P-pillen med en minipille med kun Gestagen (progesteron), og den tålte jeg bedre. Progestin = gestagen Kvinner med endometriose har færre reseptorer for progesteron, eller i hvert fall måler vi mindre effekter av progesteron. Så da får østrogenet herje alene. Progesteron skal ha såkalt nevrobeskyttende effekt, altså verne deg mot hjernetåke, men det er epidemiologiske studier som viser dette, en har vel egentlig ikke peiling på den biologiske mekanismen. Det er mulig en avart av progesteron, allopregnanolon, kan binde til GABA reseptoren . GABA er en nevrotransmittor (se molekyl) med angstdempende effekt som riktignok ikke ligner på allopregnanolon. De binder ulike steder på GABA reseptoren. Noe annet som binder til GABA reseptoren er Valium (benzodiazepiner) og alkohol. Da kan du tenke deg hvilken effekt binding og aktivering av GABA reseptorer har. Noen foreslår derfor at du opplever PMS og PMDD når progesteronnivået synker voldsomt, rett før mensen, og at fødselsdepresjon spesielt og depresjon generelt skyldes en plutselig nedgang i progesteron/allopregnanolon når svangerskapet er avsluttet. Hormonene svinger i løpet av menstruasjonsyklusen, det er hele poenget, det er derfor vi kaller det syklus, men ikke alle håndterer det like bra. Det er faktisk en her i Bergen som studerer progesteron (Helene Hjelmevik). Ikke på universitetet men på Kristiania høyskole. Hun måler hormonnivåer i spytt og urin og korrelerer det med kognitiv helse i folikkel- og lutealfasen. Spørs om hun vil finne noen korrelasjon mellom progesteronnivå og kognitiv helse.   For kanskje er det ikke nivået av hormonet i seg selv som er det avgjørende, men snarere evnen til å håndtere variasjoner i hormonnivå. Som jeg har nevnt før vil kroppen for å opprettholde likevekt - justere opp og ned antall reseptorer avhengig av nivået av molekylet som binder til reseptoren. Jeg nevnte hva som skjer når man blir avhengig av heroin. Det skjer fordi antall reseptorer nedjusteres slik at den endelige responsen på den voldsomme mengde opioid i kroppen holder seg stabil. Er det mye hormon i omløp vil antallet reseptorer gå ned. I begynnelsen av lutealfasen – etter eggløsning - og i løpet av svangerskapet er det veldig mye progesteron i omløp, derfor nedjusteres antall reseptorer til veldig få. Når progesteronnivået så plutselig faller i slutten av lutealfasen er det en periode du har for få reseptorerer. Nye reseptorproteinene må lages, antall reseptorer må opp i antall i en hujende hast. Kanskje noen kropper sliter med å holde tritt med de store svingningene. Hvis ikke antallet av reseptorer stiger tilsvarende raskt for å kompensere for fallet i antall progesteronmolekyler tilstede får kroppen rett og slett abstinenser i mangel på progesteron. Det er PMS, PMDD og fødselsdepresjon.   Det er jo fristende å tenke at det er dette som er kvinnehelse. At det ikke bare gjelder progesteron, men også alle de andre hormonene. Fordi våre kropper har fått oppgaven å produsere barn er kroppen hele tiden i kommunikasjon med naturen rundt oss, med menstruasjonsyklusen, av og til med et foster. Dette slipper menn, deres kropp går i samme tralten uavhengig hva som måtte skje rundt dem. De klarer seg helt fint med si

    Episode 10: I hormonenes vold?
  4. May 11

    Episode 9: Hun er "bare" stresset

    Jeg vil gjerne avkrefte konseptet om at stress er «bare», kronisk stress er nemlig kjempefarlig. Silje kommer på stressfaktorer som kan ha spilt rolle i hennes endometriose, selv om vi gir immunforsvaret hovedansvaret. Vi sporer smerte, uro og betennelse tilbake til HPA-aksen og stresshormonene adrenalin og kortisol. Praktiske og nyttige hormoner å ha i møte med en sabeltanntiger, og for å komme seg opp av sengen om morgenen, men regelrett til skade ellers. Til slutt bretter vi ut kartet over alle kroppens biokjemiske reaksjoner og lokaliserer produksjonen av kortisol nederst i høyre hjørne. Like i nærheten finner vi kjønnshormonene progesteron, testosteron og østrogen. Hva kan det bety, mon tro? Hvilke hormoner finner du i kartet? Hvilket hormon avledes av hvilket annet hormon?     transkripsjon Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «Forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. Og alle andre sykdommer som vi vil klandre immunforsvaret for. Derfor snakker vi litt mer om endometriose. Velkommen tilbake Silje Maria Sundøy, Flere spørsmål ?   Ja, immunforsvaret, når og hvor kommer det inn når det gjelder Endometriose? Helt på tampen i forrige episode sa jeg at østrogen binder til og aktiverer immunceller av typen mastceller og makrofager, og får disse til å sende ut stoffer som forårsaker betennelse. Betennelse er mekanismen som fører til Endometriose. Det er betennelsen som driver sammenvoksingen av organer i bukhulen. Det er betennelsen som avgir betennelsesfaktorer som trigger nerver og gir smerte. Og det er trolig betennelsen som gir livmorveggcellen idéen om å dra avgårde i utgangspunktet. Så immunforsvaret er helt og holdent ansvarlig for Endometriose.   Du nevnte forrige gang at økt smerte ikke er direkte knyttet til mer skade, eller mer endometrisk vekst? Enkelte kan jo tolke det / Det kan tolkes som om du mener smerten ikke er ordentlig, bare noe jeg innbiller meg? Om du vil tolke det sånn kan du jo det. Om du insisterer på å skille kropp og hode, at det som foregår i hodet, persepsjonen, er mindre ekte enn den fysiologien du kan se nede i organene, så må du gjerne konkludere at alt er innbilning. Men jeg tenker det hjelper å vite at selv om underlivet føles som et blødende sår, så trenger det ikke være noe unormalt å få øye på i bukhulen. Med det blotte øye. Men om du ser gjennom mikroskopet vil du finne flere nerver i endometriosevevet sammenlignet med normalt endometrium, og flere reseptorer på disse nervene som gjør at det skal mindre til for at nervene trigges, det er definitivt fysisk, fysiologisk. Kall det hva du vil, men det blir veldig kunstig, og egentlig ganske uinteressant å skille mellom kropp og hode. Skille mellom synlig skade og opplevd smerte.   Så hvordan blir betennelsen kronisk? Det jeg beskrev sist var pro-inflammatorisk effekt av østrogen, men det er flere grunner til at mastcellene og makrofagene produserer nevrotropiner og betennelsesfaktorer, uflaks kaller jeg det, en perfekt storm av mange ting som går galt samtidig. Litt genetikk, litt miljø, litt på feil tid, feil sted. Kvinner med endometriose har økte nivåer av betennelsesfaktorer i væske tappet fra bukhulen, mens nivåene i blod er som hos alle andre kvinner (Shabaan 2026). Betennelsen er lokal. Betennelsesfaktorene IL6, IL1 beta, Tumor nekrose faktor alfa, nevropeptider (Substance P) som kommer ut av immuncellene trigger nociceptorene (smertenervene) og leder smertesignalet. Lipopolysakkarid fra bakterier kan også trigge nociceptorene. På den annen side kan adrenalin fra det sympatiske nervesystemet rekruttere og mobilisere enda flere makrofager og mastceller og på den måten holde betennelsen vedlike. Det blir vekst og smerte i en evig sirkel. Hvordan det hele startet blir etter hvert mindre viktig. Spørsmålet er hvor i denne sirkelen man kan gå inn å stoppe det? Dempe betennelsen, eller smerten, eller er man nødt å gjøre noe med begge?   Har du konferert med Dr. Google? Silje: Jeg har brukt Chat GPT en del, for å stille diagnose og foreslå behandling. Har plottet inn min sykehistorie og fått veldig mye informasjon tilbake. Men jeg har ellers unngått forum på facebook, det blir for mange triste historier. Det er ikke til hjelp.   Hvor kommer stress/ depresjon inn i denne sirkelen? Betennelsefaktorene påvirker ikke bare vevet i underlivet, beskjeden kan nå helt opp til hjernen og lage betennelse der – neuroinflammasjon - som gir hjernetåke, depresjon, angst. Betennelse lager depresjon. Men denne spredningen av betennelse fra et sted i kroppen til hjernen, gjennom blodhjernebarrieren - er ikke så lett å bevise. Vi kan måle betennelsesfaktorer i bukhulen, se ting som ser annerledes ut på funksjonell MR bilder av hjernen, men enn så lenge er det på teoristadiet. Men vi ser at immunforsvaret responderer på stress og traumer, stress lager depresjon. Illustrert ved at mus som har fått hemmet immunforsvaret sitt genetisk ikke blir deprimert av stress slik normale mus gjør. Kanskje immunforsvaret reagerer på stressfaktorer rett og slett for å beskytte oss, det protesterer ved å gjøre deg deprimert i et forsøk på å få deg til å fjerne deg fra det som stresser deg. Komme deg ut av den kjipe jobben, den kjipe situasjonen, eller håndtere situasjonen på en annen måte som ikke utløser stressrespons. Hehe, det er lett for meg å si. Men jeg mener kroppen vår er ikke laget for å tåle sånn vi lever i dag. Det er mulig situasjonen ikke trenger å være ekstrem, men samfunnet har lært oss å tolke situasjonen som ekstrem – ved å ha helt umenneskelige forventninger til oss om å kunne yte 100%, 100% av tiden. Høye krav, statusjag, få oss til å sammenligne oss med andre på sosiale medier, sånne greier. Stressresponsen er en kontinuerlig fight or flight respons. Det sympatiske nervesystemet som tar hånd om utfordringer utenfra - har tatt overhånd, eller så har det parasympatiske nervesystemet (Vagusnerven) – som tar hånd om behovene innenifra (kroppen) - stilnet hen , det klarer ikke å konkurrere med det sympatiske systemet. Fight or flight responsen pøser på med adrenalin, det aktiverer immuncellene og lager betennelse.   Hvordan klinger det med din erfaring Silje: Husker det var en veldig varm vår (2018) og jeg skrev på Masteroppgaven som skulle ferdigstilles samtidig som helseproblemene eskalerte.  Jeg var student, og jobbet ved siden av, og ble fullstendig overveldet. Sov tre uker etter innlevert masteroppgave, og har ikke åpnet den siden.  Begynte på SSRI/antidepressiva i etter anbefaling fra fastlegen, for å håndtere den situasjonen. Jeg husker ikke nøyaktig når jeg begynte med antidepressiva, men jeg har hatt flere perioder med høyt stress, og som vi nå vet, så utviklet endometriosen seg i bakgrunnen. Det er ingen som har nevnt noen kobling mellom stress, depresjon og smerte. Fastlegen tok seg av depresjonen, gynekologen smerten. Det eksemplifiserer jo skummelt godt hvordan samfunnet foreslår å døyve reaksjonen på problemet, fremfor å ta tak i problemet. Du fikk ikke en jobb med den utdannelsen du hadde, du følte deg tvunget å ta en ny utdannelse før du ble for gammel. Det var dessuten et økonomisk aspekt. Følte du som Meghan O´Rourke:“To be sick in this way is to have the unpleasant sensation that you are impersonating yourself. When you're sick, the act of living is more act than living.» Forresten hva er greien med antidepressiva? 20% av kvinner som går til legen med plager i forbindelse med overgangsalder får SSRI (i USA). SSRI er selektiv serotonin reopptak inhibitor. Når du tar disse pillene forblir nervecellene marinert i serotonin, molekylet/nevrotransmitteren blir ikke fjernet fra nerveenden (synapsen) og fortsetter derfor å trigge nabonervene. Men er det virkelig så enkelt å behandle depresjon? Problemet du er deprimert for er der jo fremdeles. Silje: På et helt annet tidspunkt i prosessen, da jeg avsluttet antidepressiva, ble smertene mye verre! Det virker som om SSRI/antidepressiva hadde dempet symptomene.  Ja, det høres rart ut at piller mot angst skal virke mot smerte, men nå skjønner du logikken i at stressdemping demper betennelse og dermed smerte.   Så jeg var ikke «bare stresset», det var en årsak til angsten og depresjonen? Kan jeg få komme med et hjertesukk? Vi må slutte å si sånt som "hun er bare stresset". Stress er ikke bare. Stress er kjempefarlig. Kan vi anerkjenne det? Eller kroppens tilbøyelighet til bli stresset er kjempefarlig. Kroppen er jo rustet for å håndtere mye rart, en infeksjon er en stressfaktor, et problem på jobben, en slitsom relasjon, ensomhet kan lede til stressrespons. Det er kjempefarlig at kroppen ofte velger å respondere med en stressreaksjon. Fight or flight responsen er naturlig, nødvendig og riktig når du står ansikt til ansikt med en sabeltanntiger. Det trengs litt for å komme seg opp av sengen om morgenen. Alle andre ganger er det skadelig. Dette har jeg snakket om før i forbindelse med Long Covid, nemlig signaloverføringen som går over HPA aksen. Hypotalamus – hypofyse – binyrebark aksen. Den er viktig så nå omtaler jeg den igjen. Idéen om at det er fare på ferde oppstår i hjernen og ender med at hormonet adrenalin slippes ut fra nerveender og ut i blodet fra binyrebarken. Hva skjer så med kroppen, som resultat av denne beskjeden fra hjernen?   For å hindre blodtap om du angripes av en sabeltiger, mobiliseres fibrinogen som gjør at blodet koagulerer i såret. Kjempebra. Men hvis du ikke får armen revet av så leder denne koaguleringen bare til mikroblodklumper og skadete blodårevegger (endotel dysfunksjon) – ofte nevnt i forbindelse med Long

    Episode 9: Hun er "bare" stresset
  5. Mar 20

    Episode 8: Endometriose - også en immunrelatert sykdom?

    Vi skeier ut og tar for oss en helt annen lidelse, eller er den egentlig så annerledes? Forskning til folket funderer på om ikke immunforsvaret er synderen - eller offeret - også i Endometriose. Silje Marie Sundøy er ekspert med egenerfaring på både Endometriose, Adenomyose og Fibroider. De kommer sjelden alene, og vi omtaler dem alle. Hvordan kan de fleste av oss ha fibroider, men ikke smerte og voldsomt blodtap under mensen? Hvorfor kan selv små endometrioselesjoner gjøre så vondt, mens en svulst kan vokse seg stor før den merkes? Igjen har betennelsen - i utgangspunktet en livsviktig mekanisme vi ikke klarer oss uten – blitt korrumpert. I dette tilfellet til å lage smerte og vekst av celler som klistrer sammen organer i bukhulen. Og vent, det ser ut som om Mastcellen har en finger med i spillet. Opprinnelig var det jo bare en ivrig slimhinnecelle fra livmorveggen som dro ut i verden for å gjøre nytte et annet sted, måtte det ende slik?             Transkripsjon Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. men meg i dag har jeg deg Silje Maria Sundøy. Du har kompetanse på – ikke Long Covid – men Endometriose. Jeg mener de to sykdommene slekter på hverandre. I tilfellet endometriose er det enda mer åpenbart at immunforsvaret og nervesystemet kommuniserer med hverandre. At betennelse fører til smerte.   Hva er endometriose? Kommer fra ordet endometrium, som er livmorveggslimhinnen. Denne veggen består av celler som lager slim og bygger kapillærer. I første delen av syklus (follikkelfasen) deler de seg og blir mange for så å dø i det totale blodbad på slutten av lutealfasen. Hver bidige menstruasjonsyklus. Hele kvinnens liv, eller i hvert fall frem til overgangsaldren. Endometriet lar seg styre av – det responderer på – hormoner, østrogen og progesteron.   Hvis vi zoomer litt ut: Hvilke dyrearter kan få endometriose? Hvis vi tar utgangspunkt i at du må ha menstruasjon for å kunne utvikle endometriose, så er det mennesket, og noen store aper evolousjonen har utstyrt med menstruasjon, pluss én bestemt mus, piggmus. Andre dyr absorberer heller blod og slim tilbake , eller endometriet vokser først når et egg er befruktet. Disse dyrene lar hormoner fra fosteret bestemme om det skal få bli født eller ikke. Mens hos mennesket er det mors hormoner som styrer fosterets skjebne. Det tillater at mors kropp kan avslutte et svangerskap der fosteret har livstruende genfeil. Husk godt under halvparten av befruktede egg kan bli et levedyktig foster, vi kvinner spontanaborterer derfor i hytt og vær, gjerne før vi skjønner at vi er gravid. Risikoen for genfeil er angivelig høyere hos mennesket enn hos andre dyr. Så da er det like greit at man ikke går gjennom et helt svangerskap bare for å få et dødfødt barn. Når 10% av kvinner opplever endometriose er det altså så deres medsøstre skal slippe å føde dødfødte barn. Hjelper det deg å håndtere din sykdom? Nei selfølgelig ikke. Ikke faen.   Kan vi klare opp i noen begreper som kastes rundt en del? Hva er cyster, fibroider, myomer, muskelknuter, livmorknuter og lesjoner? Cyster er væskefylte blærer som kan poppe, det er veldig vanlig hos de fleste kvinner. Det kan føre til smerte avhengig av plassering og størrelse. Jeg tror jeg hadde det en gang, da var det vondt under sex. Men det gikk over av seg selv. Fibroider består av glattmuskel med bindevev rundt. Noen vil kalle det en godartet svulst, men fibroiden vil aldri bli en ondartet kreft som sprer seg. Det skal du ikke frykte. Den forblir omgitt av bindevev og vil aldri metastasere, sende ut celler som kan invadere andre steder i kroppen. Igjen er det plasseringen og størrelsen som avgjør om det blir et problem, at den forårsaker smerte og infertilitet. Er det mange eller store fibroider hindrer disse livmoren å trekke seg sammen under mensen, det renner og renner og du kan miste mye blod. Myomer, muskelknuter og livmorknuter er bare andre ord for fibroider. Ordet lesjon er et latterlig vidt begrep. Jeg vil si det undergraver alvorligheten av endometriose. Lesjon kan være et utslett, eller skader i hjernen hos en Multippel sklerose pasient. Hos MS pasienten bruker man MR for å detektere lesjoner i hjernen. I MS oppstår en lesjon ved at kronisk betennelse bryter ned fettlaget rundt nervene, Myelin. I endometriose vil kronisk betennelse drepe celler og medføre vekst av nye celler for å erstatte disse. Ærlig, redelig sårheling gått amok. Husk på at hensikten med betennelse er å fikse et sår, fikse opp etter en infeksjon. Betennelse oppfordrer til vekst, det er et miljø som fremmer vekst. Det er da organer risikerer å vokse sammen, egglederne fester seg til bukhulen, eggstokkene til urinblæren. Sånne ting.   Flere begreper: Hva er Adenomyose, hva er Endometriose og hva er «bare» fibroider? Tenker vi begynner med å forklare hva som skiller dem. De oppleves oppleves ganske likt nemlig, alle gir mye mensenblødninger, smerte og kan føre til infertilitet. Svært mange av oss utvikler fibroider innen vi fyller 50 år, 70% av kaukasiske kvinner, mens det er 2/3 ganger mer vanlig blant kvinner med Afrikansk opprinnelse. Så fibroider blir gjerne problematisk først senere i livet, nærmere 40 år, når de har fått vokst seg tilstrekkelig store, de gå tilbake etter overgangsalder når østrogentrykket går ned. Fibroider har reseptorer for, og derfor evne til å respondere på østrogen og progesteron, men lever ikke syklisk slik som endometriet/livmorveggslimhinnen. De bare vokser kontinuerlig, sakte eller fort. Det er muskelvev, ikke slimhinnevev, de lager ikke blod og slim. Fibroider har vanligvis ikke nerver (innervert). Smerte føler du først når de er blitt så store at de presser på vevet rundt, der det faktisk er nerver. De kan føre til infertilitet hvis det stenger for passasjen for egget gjennom egglederne. De kan fjernes kirurgisk, eller ved å fjerne hele livmoren. Fibroider kan ikke dra langt avgårde, de begrenser seg til livmoren, de kan stikke inn i livmorhulrommet, de kan være inni muskelveggen eller festet på utsiden av livmoren. Fibroider skal kunne oppdages med ultralyd, antagelig pga. den kompakte massen med bindevev rundt, det ser ut som en ball. Ballen av kompakt masse er lett synlig i et ellers kontinuerlig muskelvev i livmorveggen. Mens endometriose er vanskeligere å oppdage med nettopp ultralyd, det befinner seg jo hvor som helst på ulike organer og vev. Jeg kan se for meg at legen oppdager fibroider med ultralyd, fjerner disse og unnlater å oppdage endometrisk vekst som er vanskeligere å finne. Er de mange eller store nok kan fibroider kan gi stort blodtap under mensen. Merk dette blodet kommer ikke fra fibroidene i seg selv, de er jo muskelceller. Da vil jeg nevne at det under pandemien var det en del kvinner som opplevde forandret menstruasjonssyklus og mer blod når de hadde mensen. Noen mistet så mye blod at de fikk jernmangel. Dette skjedde i forbindelse med Covid-19 infeksjon eller vaksine og har trolig å gjøre med at Spikeproteinet - uavhengig av om det kommer fra vaksine eller virus - danner mikroagler som setter seg i kapillærene i livmorveggen. Da klarer ikke kapillærene å trekke seg sammen, snurpe åpningene i kapillæren, og begrense blødning ved mensen. Det bare renner og renner. Noe lignende skjer om du har fibroider i livmorveggen. De hindrer selve livmoren å trekke seg sammen for å stoppe blødning. Fibroiden har veldig dårlige muskelegenskaper, den er jo en kreftsvulst som kun tenker på seg selv og ikke lenger gjør muskeljobben sin. Stikker fibroiden inn i livmoren kan den hindre blodet å renne rett ut, da blir det liggende og koagulere så store mørke blodklumper (golfballstørrelse) kommer ut, i stedet for rødt rennende blod. Stort blodtap kjennetegner mer fibroider enn endometriose, det er ikke alle med endometriose som opplever stort blodtap. Nemlig i de tilfellene der selve livmoren ikke er påvirket, men veksten er i bukhulen.   Endometriose derimot, opprinner fra slimhinnen i livmoren. Cellene er ikke muskelceller, men fra det vevet som vokser og blir fullt av blod i løpet av menstruasjonssyklusen. Når tidspunktet for å slippe dette blodet inntreffer, mensen, så blir blod og slim sluppet. Uansett hvor slimhinnecellene befinner seg. Hvis de er i bukhulen og ikke inni livmoren slippes det blod og slim i bukhulen , og det er jo ikke helt hellig. Det skulle jo helst ut av kroppen. Da blir det betennelse der i bukhulen, som oppfordrer til vekst, denne veksten mellom organene binder dem sammen (Godin 2022). Her er tilfeldighet en viktig faktor. Sjansen for at at en sammenvoksning gir smerte er vel høyere (sånt helt statistisk) jo flere steder som har vokst sammen. Bukhinnen festet til eggstokken, eggstokken festet til urinblæren. Det er mulig kvinner med endometriose mister en større andel av slimhinnen under mensen, absolutt alt kommer ut rubbel og bit. Utover det bygger ikke de opp mer slimhinne enn andre.   I adenomyose vokser endometriet (slimhinnen i livmoren) inn i muskelvevet. Det danner ikke avgrensede baller, knuter slik fibroidene gjør, men veksten er spredt i muskellaget. Cellene lager blod og slim hver syklus, som fanges inne i vevet. Det slipper ikke ut, det blir liggende og råtne, lage betennelse. Dessuten hindrer disse områdene med slimhinne midt inni muskelvevet at livmoren kan trekke seg sammen skikkelig. Slik at du bare blør og blør.    Svært mange har en kombinasjon av disse, fibroider og adenomyose, eller adenomyose og endometriose, eller fibroider og endometriose. Du hadde vel alle tre på forskjellige tidspunkt. Din historie illustrerer jo hvorfor det tar

    Episode 8: Endometriose - også en immunrelatert sykdom?
  6. Mar 4

    Episode 7: Behandling utenfor det offentlige (del 2)

    Vi fortsetter å pløye gjennom det internettet har å tilby av alternativ helsehjelp utenfor det offentlige systemet. Alt fra tarmskylling til takknemlighetsdagbok, via helseinfluensere og Robert F. Kennedy Jr.. Henriette langer ut mot mentaltrenere som vil kaste deg i isbad eller trøkke i deg stadig flere antioksidanter, men må erkjenne at det jo er fint når noen tar seg bryet å tenne et duftlys eller dempe lyset for deg. Men er ikke det sånt omgivelsene våre skulle ta hånd om, uten betaling? Velværeindustrien har tatt over for god gammeldags nestekjærlighet og omsorg for naboen.     Transkribering Episode 7 Tilbud utenfor det offentlige Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV virus, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. I denne og forrige episode snakker vi om mer kuriøse behandlingsmetoder for Long Covid. Skal vi bare ta´an helt ut – hva trender på internett Sabine?   Hva med tarmskylling? Det appellerer vel fordi det å fjerne og rense bort, det kan forstås helt intuitivt. Jeg kan også nevne parasittrens med urter, altså å rense kroppen for parasitter, ikke rense kroppen med parasitter. Jeg kunne like gjerne tro at noen ville gjøre det: la parasittene spise opp all slags krimskrams i tarmen, med mål om å ta av noen kilo. Like logisk som detox med kaffe spøytet inn i tarmen. Premisset er at det er gift i deg, og det gjelder å få det ut. Men hvis vi aksepterer at det ikke er faktisk gift, men noe kroppen tolker som gift, eller fremmed. Da forstår du at løsningen må være å slutte å tolke det som gift, i stedet for å bruke all energi på å unngå det eller fjerne det.   Bør de som har sensitiv hud sove på putevar av silke? Ett av flere eksempler på hva vi må ta stilling til av helsetilbud. Putevar av ekte silke skal være bra for dem med sensitiv hud. Det lærte jeg fra ønskelister denne julen. Det sies at de som har atopisk eksem og reagerer allergisk bør koste på seg ekte silke. Derfor har jeg et lite eksperiment på gang. Jeg har sydd putevar med silke på ene siden og polyester på andre. Polyesterstoffet har en farge mottageren liker, silkestoffet feil farge. Nå brukes det på begge sider, så får vi se om huden merker forskjell. Det er like mulig at huden reagerer allergisk på proteinene i silken, mens det ikke er proteiner i polyesterstoffet. Det er hovedsaklig proteiner immunforsvaret reagerer på. Derimot kan Polyester ha rester av kjemikalier fra produksjonen, som noen reagerer på gjennom det sympatiske nervesystemet og HPA aksen som jeg nevnte før. Eller kanskje sinnet ditt og derfor huden har godt av å være omgitt av en farge du liker, uavhengig av materialet. Følg med.   Skrive takknemlighetsdagbok? «Gratitude journal» på engelsk. Det kan jo være ganske provoserende når du er bundet til sengen, og få beskjed om å skrive hva du er takknemlig for. Jeg liker ikke konseptet, for det tar utgangspunkt i at alt handler om deg. Det gjør jo ikke det. Solen skinner ikke for deg, som det heter i en sang. Når en person ved siden av deg på bussen stinker parfyme, snakker høylytt i telefonen, prøver de jo ikke å plage deg. Blomsten har fin farge og lukt, ikke for deg, men for sin egen overlevelse. De gir blanke i deg. Så i stedet for å være takknemlig, foreslår jeg å heller sette pris på. Ta ta inn det vakre, det fine, alt det rare som skjer rundt deg. Skuespilleren i meg vil jo selvsagt foreslå å eksponere seg for kunst, samme hva, musikk, teater, visuelt, dans, noe som røsker opp i deg, i følelsene dine, og gir et eller annet inntrykk. Morgendisko er jo blitt veldig populært, dans uten alkohol. Eller du kan gjøre teaterimprovisasjon der du kan teste ut en annerledes innstilling og så se effekten. På scenen kan du tenke katastrofe, være bitter, skamme deg eller være håpløst optimistisk når du møter en gammel kjenning, på fest, på date, når du henter i barnehagen, blir dumpet. Jeg krever ikke at du skal prøve å lure deg selv, bare anerkjenne at det finnes andre mantra / innstillinger du kan møte alt du gjør i hverdagen gjennom. Det er jo dette som er Mindfullness, å være tilstede her og nå, ikke bli offer for kjas og mas fra sosiale medier, forventninger, krav fra samfunnet. Jada, enkelt å si.   Alle disse tiltakene, eller behandlingene om du vil, handler om å få det parasympatiske nervesystemet tilbake i vigør, fordi det sympatiske nervesystemet har tatt over, kroppen trenger flere signaler gjennom Vagusnerven, flere nervotransmittere skilt ut fra Vagusnerven. Den nevrotransmitteren, altså det molekylet, som Vagusnerven skiller ut – Acetylcholine - brytes fort ned, det funker dårlig å prøve å måle den for å si noe om Vagusnerveaktivitet. Derfor har man valgt måle aktiviteen ved å se på HRV, som antas å være styrt av nettopp Vagusnerven. De tiltakene vi har nevnt over øker HRV, ifølge noen studier, mens en andre studier ikke har funnet signifikant effekt. Kan vi måle Vagusnerveaktivitet på en annen måte?   Vi kan feks bruke nivået av betennelsesfaktorer i stedet. Effekt av Vagusnervestimulering på betennelse har vist seg å være mer overbevisende i studier. FHI her i Norge gjennomførte nylig en metastudie som viste at noe de kalte positiv psykologi reduserer betennelsefaktorer, littegranne (Eilertsen 2025 N=1600) Positiv psykologi høres ut som positive thinking, men det er altså de vi nettopp listet opp: pusteøvelser, yoga, skogbading, takknemlighetsjournal. Her snakker vi om metastudier, de har summert funnene i mange studier som andre har utført. Helsemyndighetene innfører ikke nye behandlingstiltak basert på én skarve studie, det må litt mer bevis til enn som så. Selv om ME foreningen muligens vil påstå at smerteklinikken på UiO er veldig rask i vendingen når de tilbyr pain reprocessing therapy før én studie i det hele tatt er gjennomført. Jeg på den annen side kan ikke la være å fundere på om FHI burde bruke tid og penger på nok en metastudie, når dette allerede er gjort i utlandet (Dunn 2022 N=4700)? De forfatterne kalte riktignok behandlingen for mindfullness, ikke positiv psykologi.   Burde det offentlige helsesystemet være mer åpen for alternativer til piller? Ja, og det er min mening. Det er den konklusjonen jeg drar etter 20 års jobbing i vestlig medisin. Piller illustrerer menneskenes arroganse ovenfor naturen, vi tror vi vet mye mer enn vi faktisk gjør, men vi har ikke peiling. Vi innbiller oss at vi kan tilføre et molekyl som skal virke på én reseptor / mottaker i ett bestemt organ, selv om den mottakeren finnes mange steder i kroppen og molekylet kan virke på mekanismer vi ikke har oversikt over. Husk på at alle medikamenter har bivirkninger, det oppleves mer eller mindre i ulike individer, men det er er alltid en viss grad av uønskede følger.   Jeg er spesielt bekymret for unge og gamle som er mest tilbøyelig til ukritisk å ta imot piller når legen foreslår. Og legen gjør jo det, foreslår piller. Da tenker jeg særlig på piller som døyver smerte og angst. I stedet for å ta tak i årsaken sløver man ned sansene så man ikke skal merke skaden i kroppen eller faren kroppen står i. Kanskje er det ikke en reel fysisk skade eller fysisk fare, men helt reelt for nervesystemet og immunsystemet. Signalmolekylene strømmer gjennom blod og nervebaner. Hvor mye mer fysisk skal du ha det. Legen som deler ut pillene blir da medskyldig i å fasilitere (tillate at det fortsetter) alt som er galt i samfunnet: sosiale medier, forkvaklede verdier og dritt i maten vi spiser - i stedet for å motarbeide det.   Hvis du er med på premisset mitt at Long Covid er en sykdom der disse strukturelle feilene i samfunnet manifesteres som fysiske symptomer av typen utmattelse og hjernetåke, så vil piller som skal øke mitokondriefunksjon, senke hjertefrekvens eller fjerne autoantistoffer innebære å akseptere heller enn å kjempe mot en syk samfunnsorden. Du må gjerne midlertidig døyve symptomene med piller, men ikke stopp der, du må ta fatt i årsaken, forebygge og vedlikeholde. Men jeg skjønner jo at det er lett for meg å si, som frisk person med tilgang til naturen og frilanser som kan poste bilder fra isbading og reiser til eksotiske steder. Det er kjempeprovoserende.   Hva er det østlig medisin har skjønt om Long Covid som ikke vestlig medisin begriper, eller ganske enkelt ikke interesserer seg for? Jeg foreslår at østlig medisin i større grad har forutsetning for å forstå og forklare ME, Long Covid, POTS, Fibromyalgi. Så lenge vi insisterer på å skille kropp og hode så gjør vi det veldig vanskelig å finne behandling for denne typen sykdommer. Sorry altså, men vi er ganske enkelt er nødt å akseptere at nervesignaler inkl. smertenerver kan gir betennelse i hjernen som fører til hjernetåke, utmattelse, dysautonomi. Og at betennelse trigger nervesignal, inkludert smerte. Inntil vi innser dette vil vi fortsette å måle sykdom med den fancy teknologien vår uten å finne noe. Du trenger ikke ha vært utsatt for noe traume, PTSD eller vanskelig barndom. Du kan være helt uvitende om at det sympatiske nervesystemet er på høygir - du merker bare utmattelsen og hjernetåken når alt du opplever i livet filtreres gjennom denne fight or flight tilstanden, som et slags mantra. Det kan være at utsagnene og hendelsene kroppen tolker som fare er ganske nøytrale. Ikke giftige i det hele tatt.   Konkluderer jeg da, som en reaksjon på 20 års indoktrinering i vestlig medisin. Jeg er riktignok i en posisjon der jeg ikke trenger å promotere noe spesifikt, jeg er ikke involvert i forskning på ett bestemt legemiddel eller én bestemt behandling som jeg er nødt å lovprise for å få finansiert , ei helle

    Episode 7: Behandling utenfor det offentlige (del 2)
  7. Feb 10

    Episode 6: Behandling utenfor det offentlige

    Først blir vi enig en gang for alle om betennelse og det sympatiske nervesystemet er skurk eller helt. Hva tenker du? Så introduserer Henriette sin aller største helt: Regulatorisk T celle (T Reggae), med lystig sang. Videre diskuterer vi høylytt hva hvile og trening faktisk innebærer. Henriette gir noen tips om hvordan håndtere fristende behandlingstilbud fra internett, og okker seg over journalistenes forkjærlighet for enkeltpersoner fremfor data. Til slutt tar vi for oss alternativ behandling, fra østlig medisin til norske kjerringråd. Noen tiltak må muligens dokumenteres på sosiale medier for optimal effekt, andre teknikker verdsatte vi før i tiden, men så ble de plutselig utrendy. Midt i der et sted hedrer vi Vagusnerven, eller vent, er det ikke heller 200 000 Vagusnerver, og hvilken retning går de egentlig?         Transkribert episode Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV virus, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. I dag tar vi en pause fra å snakke om årsaker til Long Covid, bare fordi vi har lyst, og prater heller om  behandlingstilbud du ikke kan få fra det offentlige. Kan kalle det alternativ medisin, eller Østens medisin. Det som ikke er respektert i vestlig skolemedisin – den medisinen jeg har min utdanning fra. Østens filosofi snakker gjerne om yin og yang, der balanse er det optimale.  Mens vestlig filosofi er mer opptatt av å rangere ting, noe må være bedre enn noe annet. Så hva er da betennelse? Er det bra eller ikke bra?  Betennelse er i utgangspunktet noe positivt som beskytter kroppen. Rydder opp invaderende smittestoff og erstatter døde celler med ny vekst. Kjempebra. Litt konflikt er bra fordi det røsker opp i ting, ulmende problemer kommer til overflaten så du kan ta tak i det. Diskutere det og få orden på det. Men det er ikke bra om konflikten vedvarer. Et immunforsvar som ikke tolererer leder til kronisk betennelse, fordi alt tolkes som farlig, enten det er fremmede molekyler eller uvante erfaringer.  Hva med det sympatiske nervesystemet? Er det bra eller ikke bra? De mekanismene som bidrar til Long Covid er noe vi trenger, de er livsviktige reaksjoner som trer inn når kroppen er utsatt for utfordringer eller infeksjon, feks. den derre sabeltigeren.  Men alt med måte. Det moderne samfunn med ultraprosessert mat, sosiale medier og helt syke verdier skrur på disse mekanismene alt for ofte.  Betennelse vs å toleranse,  og det sympatiske vs. det parasympatiske nervesystem tilsvarer yin og yang i østlig filosofi. Det ene er ikke bedre enn det andre, det er balansen mellom dem som er optimalt. Dette har østlig medisin fullstendig dreis på, men skolemedisinen skjønner ikke det. Det leder til dagens appell.  Jeg vil så gjerne anerkjenne Regulatoriske immunceller. Det var nettopp disse cellene som fikk Nobelpris i medisin i 2025. Det burde vært fredsprisen, men uansett en anerkjennelse cellen virkelig fortjener. Eller T Reggae som jeg kaller ham. Jeg henter inspirasjon, ikke fra østlig filosofi, men fra Jamaica, det blir nok av østlig filosofi senere. Tenk på T Reggae som en immuncelle som spiller Reggaemusikk. Hva skjer med deg når du hører Reggaemusikk, jo du chiller. Du tolererer. Og det er det immunforsvaret til det moderne mennesket trenger å gjøre: tolerere.  Hvordan gjør T Reggae immunforsvaret tolerant?  Den enkelte immuncelle kan gjenkjenne, binde seg til – ett bestemt virus, én bakterie, én parasitt eller ett allergen.  Vi har faktisk like mange ulike immunceller som  det er forskjellige former, ulike ting, i hele universet. Et eller annet sted i kroppen er det altså én immuncelle som kan kjenne igjen hva enn som måtte komme. Ok? Og hvis den immuncellen binder til et eller annet som er kommet inn utenfra samtidig som alarmen som melder skade ringer, da dannes det en immunrespons, en hel hær av immunceller produseres klare til angripe den tingen som er kommet inn i kroppen. Hvis en immuncelle derimot gjenkjenner noe uten at alarmen utløses samtidig, da blir den immuncellen ganske enkelt fjernet. Eller den blir omgjort til en immuncelle som preker fred, T-Reggae. Reggaemusikken hans får alle immuncellene i nabolaget til å kule `an. Slik blir immunforsvaret tolerant mot harmløse proteiner.  Da skjønner du kanskje at det er er viktig at immunforsvaret blir utsatt for så mange ulike harmløse proteiner som overhode mulig. Slik at immunforsvaret unngår å sette igang immunrespons når det ikke trengs. Harmløse proteiner kan være snille bakterier, det kan være gluten, melkeprotein og alt annet som ikke er smittestoff.  Du skjønner forhåpentlig også at om alarmen går kontinuerlig, av en eller annen grunn uavhengig av hva som er kommet inn, så vil alt som kommer inn i kroppen igangsette immunrespons. Det avgjørende er stemningen i kroppen, ikke hva som kommer inn. Og med alarm så mener jeg betennelse (betennelsesfaktorer, sympatisk nervesystem på høygir). Hvis det allerede er betennelse i kroppen vil det meste du utsettes for trigge immunrespons, altså mer betennelse.  Hvis stemningen derimot er chill fordi T Reggae er tilstede og spiller Reggaemusikk vil det derimot ikke pumpes ut betennelsesfaktorer fra immunceller og det sympatiske nervesystemet og du får ikke kronisk betennelse. Jeg snakket tidligere om at nervesystemet og immunforsvaret kommuniserer. Nervesignaler kan føre til betennelse, og betennelse kan trigge nervesignal, inkl. smerte. T Reggae skiller ut stoffer som hemmer smertesignaler og stoffer som hindrer betennelse. Derfor bør du verne om dine regulatoriske T celler. En Covid-19 infeksjon er - hos noen mennesker - en drastisk erfaring for T Reggae cellen som gjør at han skifter identitet til å bli en helt ordinær aggressiv  T celle.  Denne forandringen i identitet skyldes epigenetikk. Det har vi snakket om i en tidligere episode.  Det var én teori om årsaken til Long Covid.  T Reggae er helten min, jeg er superfan. Vi trenger mer pasifisme og toleranse mot det som er fremmed, uventet og ukjent. Så jeg har laget en sang om han, den er fra en forestilling for ungdom, så det er noen referanser som kanskje ikke passer dere umiddelbart, men jeg tror nok du kan kjenne dere igjen likevel  Jeg vil påstå at jeg chillet alt jeg kunne da jeg var syk, jeg hvilte Mange pasienter opplever PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring) etter den miste anstrengelse. Så trening er uaktuelt. Man er tvunget å hvile. Men irriterende nok er ikke hvilen mye til hjelp. Du merker ingen restituering slik man skal når man hviler. Når tankene svirrer, musklene strammer og hjertet og pusten snubler over hverandre er det jo slett ikke hvile. Da foreslår du det du kaller «aktiv hvile» som innebærer pusteøvelser. Og nå skal jeg kverulere, pusteøvelser er jo definitivt trening, det innebærer stadig terping og gjentagelse. Pusteøvelser krever mye av deg, det er en livstilssendring du må fortsette med resten av livet. Det er ikke en quick fix. Det kan virke meningsløst før det blir intuitivt. Hvis ikke det er trening så vet ikke jeg hva trening er. Men kanskje det ikke krever mye energi og ikke gir PEM. Så jeg stemmer for pustetrening. Pusteøvelsene lager nye nervekoblinger, det lærer deg et nytt reaksjonsmønster slik at du faktisk kan chille på ornt´li. Hvile får du først lov å gjøre når kroppen  slutter å tolke en dusj eller en høy lyd som livsfare. Når du kan reise deg fra sofaen uten å trigge det sympatiske nervesystemet til å pumpe ut adrenalin. Igjen er det epigenetikken som er på ferde. Nervecellene får nye egenskaper, skifte identitet, til det bedre. Derfor foreslår jeg å se til østlig medisin, de har erfaring med sånt. Pusteøvelser og yoga. Vestlig medisin vil ikke ha noe å gjøre med det de ikke kan forstå på molekylnivå.  Det sagt, vi bør nok skille mellom forebygging og behandling. Jeg er helt trygg på å anbefale pusteteknikker for å forebygge, og det pirker borti årsaken til kronisk sykdom. Men jeg skal ikke insistere på at det er tilstrekkelig for å reversere epigenetiske forandringer, den nye identiteten i cellen som har etablert seg. Idrettsmedisinen er jo opptatt av bl. annet pusteteknikker. Er det noe å hente der for Long Covid pasienter?  Det er enkelte forskere innenfor idrettsmedisin som skiftet beite med Covid pandemien (Putrino, Wurst). De innså at ekspertisen de hadde kunne anvendes på personer helt i andre enden av spekteret: ikke de som skal optimalisere sin ytelse mot det ytterste av det menneskekroppen er i stand til, men snarere de som kjemper for å reise seg fra sengen. Det er masse dyrt utstyr og ekspertise vanligvis forbeholdt utøvere med sponsorer i ryggen som nå gjøres tilgjengelig for lav status pasienter. Da mener jeg lav status i forskningsmiljøet, men kanskje dette er i ferd med å skifte, at det gir like mye kred å bruke tid på pasienter som bare vil funke i hverdagen enn på å få en idrettsutøver til å yte langt utover det kroppen er skapt for. Sportsutøvere har lagt seg til en del rare ritualer som skal hjelpe dem i løypen, og de betaler for mentaltrenere som ber dem visualisere at de går fort og vinner. Det hjelper dem tydeligvis, kan det tilsvarende hjelpe Long Covid pasienter å komme seg til postkassen? Andre likheter mellom sportsutøvere og de som sliter med utmattelse ble illustrert i en ny dokumentar om Klæbo, der anmeldere påpekte hvor ensom tilværelsen kan være for en sportsutøver som er så fokusert på egen kropp. Det handler kun om hva en spiser, å unngå å utsette seg for smitte, å trene optimalt, måle og monitorere.  Jeg undres på den isolasjonen Klæbo utsetter seg for, frivillig, kan sammenlignes med det Long Covid pasientene gjennomgår, ufrivillig

    Episode 6: Behandling utenfor det offentlige

About

Forekomsten av diabetes, MS, ME, allergier og autoimmune sykdommer generelt er stigende, i vesten, og kanskje særlig i Norden. Likeledes ADHD og autisme. Tittelen «den tapte Toleransen» sikter til at immunforsvaret vårt reagerer på alt for mye, det lager immunrespons mot ting som ikke er smittestoff. Vi er blitt intolerant mot enkelte matvarer, parfymelukt, medisiner, trening, å stå oppreist, høy musikk, høye lyder, støv i huset, mugg, insektbitt, værskifte og vaskemidler. Vi blir stadig mindre tilpasningsdyktige, og trenger særbehandling titt og ofte. I episoder fremover snakker Forskning til Folket med ulike mennesker som har noe vettugt å si om den tapte toleransen slik den manifesterer seg i livene våre. Mennesker med erfaring fra sykdom, og mennesker som forsker på immunforsvaret, men også de som kan ting om andre deler av mennesket. Immunforsvaret er innom alle kroppsdeler, og er særlig tilstede i kvinnehelsen. Henriette Christie Ertsås (PhD) driver forskningsformidling under navnet «Forskning til Folket». Hun har en doktorgrad i kreft og har forsket på immunforsvaret. Hun må erkjenne at hun er en smule imponert av HIV viruset, og kan spore noe sympati med Clostridiumbakterien. Du kan bestille til din skole, organisasjon eller arbeidsplass (Gratis): Forestilling om "Den tapte toleransen" for ungdom Foredrag om "Den tapte toleransen"  for ungdom / voksne Foredrag på engelsk "Why do you not tolerate" for et vitenskapelig publikum Besøk gjerne websiden til Forskning til folket Podcasten er finansiert av: Sonneborn stiftelse, Fritt Ord og Odd Fellow medisinskvitenskapelige fond. Se tidligere podcast om Covid-19 pandemien Ikke vær en Covidiot – spør forskerne om vaksine og immunologi  Podcasten er produsert i samarbeid med Alrek Helseklynge.