I januar i år satte jeg meg ned for første gang og startet PolarPrat. Jeg hadde en idé om å bli kjent med menneskene som bor på 78 grader nord. Menneskene som hadde valgt Svalbard, av helt forskjellige grunner, og som på hver sin måte hadde en historie å fortelle. Siden da har jeg sittet på andre siden av mikrofonen og stilt spørsmålene. Hvorfor kom du hit? Hvorfor ble du? Hvordan er det egentlig å bo her? Nå er det min tur til å svare. For i denne siste ordinære episoden av PolarPrat er det jeg som er gjesten. Aniva Sjøholt Lund. Jeg kom til Svalbard etter ti år med HR og etter at pappa døde i 2023. Jeg hadde et behov for å gjøre noe annet. Jeg skulle egentlig til Spania, men endte opp her, på et isflak nærmest nordpolen. Og det som først skulle være et nytt kapittel, ble nesten to år av livet mitt. Et liv med mørketid, midnattssol, snøskuter, isbjørn, fjell, folk som kommer og går, og en hverdag som er ganske langt unna det livet jeg hadde sett for meg. Jeg forteller om alle som har kommet på besøk, og hvor mye det har betydd å få vise frem Svalbard til mennesker jeg er glad i. Om hvordan det er å faktisk leve her, ikke bare komme hit på ferie. Om hvorfor du lærer deg å stole på utstyret ditt, og kanskje også på menneskene rundt deg, på en helt annen måte enn hjemme. For Svalbard er fantastisk. Men Svalbard er også krevende. Og det er kanskje først når man ikke har det bra at man virkelig kjenner på hvor spesielt det er å bo her. I år gikk jeg på veggen. Og jeg forteller åpent om hvordan det var å stå i det på Svalbard. Om sykemeldingen, den dårlige samvittigheten og behovet for å fortsatt gjøre ting, være aktiv og leve, samtidig som man hele tiden kan kjenne på blikkene og tankene om hva andre kanskje tenker. Vi snakker om psykisk helse på en måte jeg ikke hadde sett for meg at jeg skulle gjøre offentlig. Jeg deler noe jeg egentlig ikke hadde tenkt å dele ennå. Og jeg forteller om hvorfor jeg har sagt opp jobben uten å ha en ny jobb ventende på andre siden. Det er skummelt. Men det føles også riktig. Mari spør meg hvilken tur jeg synes har vært den beste på Svalbard. Og det er omtrent som å spørre meg om å velge mellom barna mine. For hva tar man egentlig med seg når man forlater et sted som har vært hjemmet sitt? Hva legger man igjen? Og hva betyr egentlig det å være modig? Kanskje har Svalbard lært meg at mot ikke alltid handler om å gå lengst, høyest eller tøffest. Noen ganger handler det om å innse at du ikke kan fortsette som før. Og om å tørre å velge seg selv. Dette er min historie. Min PolarPrat. Og kanskje den mest personlige praten jeg har hatt på 78 grader nord. Jeg er utrolig glad for at Mari Brommeland fra episode 2 ville sette seg ned med meg og avslutte PolarPrat sammen med meg 3 Men… trodde du dette var slutten, så tok du litt feil. Neste uke kommer nemlig en liten bonusrunde, hvor jeg skal oppsummere hele PolarPrat-reisen, menneskene, historiene, favorittøyeblikkene og alt det andre som har skjedd på veien. Så én episode til. Bare fordi jeg ikke klarer å gi slipp helt ennå. Takk for alle historiene. Takk for alle menneskene. Og takk, Svalbard. ❤️