LittPod

Litteraturhuset i Bergen
  • ٠٫٠ (٠)
  • فنون

Vestlandets litteraturhus. En arena for litteratur, offentlig ordskifte og kulturopplevelser. Meld deg på vårt nyhetsbrev for ferske oppdateringer: bit.ly/litthusbergenbrev

  1. Diskodrøv Episode 5 - Vilde Tuv

    ١٨ مارس

    Diskodrøv Episode 5 - Vilde Tuv

    Vilde Tuv har vært en av landets mest egenrådige og markante popartister det seneste tiåret, alltid et steg foran hva enn de andre holder på med. Elegant og arrogant, inderlig og euforisk, selviscenesettende og genuin – det kan være vanskelig å kategorisere en artist hvis kunstneriske virke nekter å la seg innordnes etter kategoriske begreper. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter Vilde Tuv for å diskutere artistens kunstnerskap, lyrikk og musikk. Foto: Tim Ekendahl / Kagge forlag

    ٥٤ د
  2. Jakten på vestlendingen: Strilen. Med Tormod Haugland og Yvonne Algrøy

    ٢ فبراير

    Jakten på vestlendingen: Strilen. Med Tormod Haugland og Yvonne Algrøy

    «Ka ska du har for lyren din, du stril der i båten?» Slik innleder Amalie Skram sin kjente scene i Hellemyrsfolket der en tjenestepike skal kjøpe fisk av Sjur Gabriel. Da han ikke svarer, fortsetter hun: «Svarer du ikkje, din striletamp! Ka ska du ha for lyren din? Du der, hører du! E du døvstom, din strilegap!» Dette var dagligtale i Bergen. Strilene var bergensernes antitese og prygelknabe. Begrepet var så belastet at det knapt ble brukt skriftlig eller i den offentlige samtale, men som hverdagskommunikasjon bandt det effektivt sammen identitetsfellesskapet bergensere på tvers av klasse og opphav: De var i det minste ikke striler. I dag er strilene stolte – det påstår de i hvert fall selv – og bruker begrepet flittig. Hva tenker de nå om Bergen? Hva er betydningen av begrepet i dag? For er ikke begrepet passé – vi er vel alle bergensere nå, er vi ikke? To striler våger seg til Litteraturhuset i Bergen for å diskutere disse brennbare spørsmålene i «Jakten på vestlendingen». Yvonne Algrøy fra Lille-Sotra er skuespiller og har blant mye annet utgjort halvparten av duoen «Ally McStril». Og den kritikerbejublete forfatteren og radøyværingen Tormod Hauglands romaner har gitt mange, deriblant kveldens samtaleleder, en ny inngang til og forståelse av strilelandet. Fast samtaleleiar er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet Morten Hammerborg. Vel møtt!

    ١ س ٥ د
  3. Jakten på vestlendingen: Er bergenseren vestlending?

    ٢٠ يناير

    Jakten på vestlendingen: Er bergenseren vestlending?

    Med Monica Mæland, Frode Helmich Pedersen og Morten Hammerborg ​I Trondheim Byleksikon finner vi følgende utsagn: «Trondhjemmere og trøndere flest går for å være trege …». En slik sammenblanding av «bergenser» og «vestlending» er en begrepsmessig umulighet. Ingen har noensinne forsøkt å definere bergenseren eller det bergenske ved henvisning til vestlendingen eller det vestlandske. Trondheim har vært omlandet og regionens by i en helt annen forstand enn Bergen har vært det. Den regionale identiteten som trønder, sørlending og nordlending trumfer i regelen byidentiteten. Ikke så i Bergen. Det er byen og alt hva som forbindes med den som utgjør de fysiske rammer og det mentale reservoar som bergenserens historiske identitet konstrueres og hentes fra. Ideen om Bergen har vært at den er en enklave, skarpt atskilt fra sine omgivelser. Den eneste avstamning bergenseren var villig til å akseptere, var den europeiske – og det selv om det store flertall av byens innbyggere har sitt opphav på Strilelandet, ikke i Tyskland. Hvorfor er det slik? Hvilke konsekvenser har det for Vestlandet at innbyggerne i dets største by i prinsippet ser seg som noe grunnleggende annet enn resten av landsdelen? Og er det bergenske kan hende i endring? Er bergenseren i ferd med å bli vestlending? Til det avsluttende møtet i serien Jakten på vestlendingen får vi besøk av to markante bergensere som med ulike innganger kan hjelpe oss med disse store spørsmålene. Monica Mæland styrte byen i 10 år før hun ofret seg for nasjonen og tilbrakte åtte år som statsråd i hovedstaden. Nå er hun tilbake i byenes by og leder Bergen Næringsråd, en organisasjon som på en og samme tid skal bygge både Bergen og Vestlandet. Hvordan skal det gå i hop? Frode Helmich Pedersen er professor i nordisk litteraturvitenskap ved UiB og har i mange år vært en profilert kritiker og samfunnsdebattant. I kveld er det først og fremst hans blikk på Bergen vi er ute etter, en by han selv har beskrevet slik: «en liten kilde av lys i en sjø av regn og mørke, full av mennesker som på en eller annen måte likevel klarer å bevare sangen i sine struper». Samtaleleder er som vanlig bergenser og historiker Morten Hammerborg. Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor / Pelikanen forlag / Elise Løvereid

    ١ س ١ د
  4. Jakten på vestlendingen: Sunnmøringen – vestlendingens utpost i nord

    ٣٠‏/٠٩‏/٢٠٢٥

    Jakten på vestlendingen: Sunnmøringen – vestlendingens utpost i nord

    Med Runar Gudnason, Gunnhild Øyehaug og Morten Hammerborg Det er få regionale stereotyper det knytter seg sterkere forestillinger til enn sunnmøringen. I lang tid har sunnmøringen måttet tåle å være selve bildet av gjerrighet i utallige vitser. Sunnmøringenes iherdige religiøsitet har også bidratt til bildet av et ganske kjipt og humørløst folkeferd. Men sunnmøringen blir samtidig beundret for sin påståtte seighet, sitt initiativ og sitt entreprenørskap. Ifølge Agnar Mykle kan du «spikre ein sunnmøring opp på veggen, endå veks han og vert feit.» Selv om sunnmøringen står frem som et særegent fenomen, blir hen alltid også sett som en vestlending, ja ofte som selve essensen av det vestlandske. Og likevel hensleper disse vestlendingene sitt liv i et fylke som slett ikke kan defineres som et vestlandsfylke. Sunnmøringene er kan hende det vestlandskes nordligste utpost før det på uklart vis glir over i det romsdalske og ender i det trønderske før fylkesgrensen er passert. Hvordan er det å være vestlendingen i Møre og Romsdal, atskilt politisk og administrativt fra det øvrige Vestlandet? Hvordan er det å være flertallet i et fylke, men hvor man generelt taper alle politiske kamper mot fylkeshovedstaden Molde? I hvilken retning går blikket til sunnmøringen – mot de andre fogderiene i skjebnefellesskapet Møre og Romsdal eller sørover mot oss andre? Hva betyr det å være sunnmøring? Og hva kan sunnmøringen fortelle oss om det vestlandske? Dette er blant spørsmålene vi skal stille de to sunnmøringene Gunnhild Øyehaug og Runar Gudnason. Forfatteren Øyehaug er oppvokst i Ørsta, bosatt i Bergen og mottok nylig – for andre gang! – Nynorsk litteraturpris. Gudnason er for de fleste kjent som grunnlegger og frontfigur i rap-bandet Side Brok, et band som nok har gjort mer enn selv sambygdingen Ivar Aasen for å gjøre Hovdebygda kjent utover landet. Samtaleleder er som vanlig bergenser og historiker Morten Hammerborg. Foto: Helge Skodvin/ Kolon og Kieran Kolle

    ١ س ٢ د
  5. Discodrøv episode 4 - Charlie Skien

    ٢٦‏/٠٩‏/٢٠٢٥

    Discodrøv episode 4 - Charlie Skien

    Med Charlie Skien og Joakim Randa Berthelsen For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet «discodrøv» – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Med denne serien ønsker musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen å gjøre noe med dette. Han møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen. Charlie Skiens solodebut Det gjør ikke vondt er en av de mest markante poputgivelsene så langt dette tiåret. Som sanglyriker er han nådeløst selvransakende og platen tegner et brutalt bilde av virkeligheten som rusavhengig og den tunge, styggvakre veien til et liv som man kan trives med å leve. Skien hadde før solodebuten lang fartstid i popmusikken, blant annet i bandprosjektene Verdensrommet og Softcore untd., men valgte på solodebuten å gå i en litt annen musikalsk retning. Kritiker Joakim Randa Berthelsen og Charlie Skien, eller Andreas Høvset som han egentlig heter, møtes for å diskutere musikken, lyrikken og livet. Foto: Bjørk Ellingsbø

    ٤٤ د
  6. LitFest2025 - Beautiful Gaza

    ٢٢‏/٠٨‏/٢٠٢٥

    LitFest2025 - Beautiful Gaza

    In the opening scene of his book On the Pleasures of Living in Gaza, journalist and author Mohammed Omer Almoghayer describes the joy of seeing the postman arrive with the latest edition of the Norwegian newspaper Morgenbladet, where Omer was a columnist for many years. The idea behind the book was precisely to depict everything that is great, good and beautiful in Gaza, and despite the latest war, which started after his book project was well underway, Omer has wanted to keep this title. But is it possible? Omer meets researcher Kjersti G. Berg for a conversation about community, family ties, festivals and leisure among a people with extreme resilience. Can faith and hope survive this war too? The conversation is in English.

    ٤٦ د
  7. Nikolai Torgersen: Gater jeg har levd

    ١٣‏/٠٨‏/٢٠٢٥

    Nikolai Torgersen: Gater jeg har levd

    Med Nikolai Torgersen og Tora Sanden Døskeland NRKs serie Kunstnerliv tar for seg korleis livet har sett sine spor i arbeida til ein ny generasjon av kunstnarar og kven som har inspirert dei på vegen. Her fortel biletkunstnar Nikolai Torgersen (f. 1990) om inspirasjon frå Edvard Munch – og om korleis rus og dødsfall i nære relasjonar har prega arbeida hans. No debuterer Torgersen med den sjølvbiografiske boka Gater jeg har levd der han skildrar fattigdom, tung rus og heimløyse. Møt han i samtale med forfattar Tora Sanden Døskeland der dei m.a. vil snakke om banda mellom biletkunst, litteratur og livet sjølv. Foto: Agnete Brun

    ١ س ٦ د
  8. Symposium: Pleasure Until Death. On Epicurean Philosophy in the Poetry of Lucretius

    ٢٢‏/٠٥‏/٢٠٢٥

    Symposium: Pleasure Until Death. On Epicurean Philosophy in the Poetry of Lucretius

    What is the relationship between philosophy and poetry? For a certain radical current within the philosophical tradition, the relationship between philosophy and poetry seems to have been essentially characterised by pleasure. If philosophy has dispelled all illusions about eternal life and damnation after death, then what should prevent us from enjoying life here and now? Oxford scholar, Jane Cooper, joins philosopher Eirik Fevang in a discussion of Epicurean thought, focusing on the first-century BC Roman treatise De Rerum Natura, which expounds the philosophy of Epicurus in poetic form, advocating for the good life in the light of human mortality. The relationship between death and pleasure is a central feature of the poem’s Epicurean message which exhorts the human subject to be free from the fear and pain brought about by anticipation of the afterlife. On a rhetorical and poetic level, De Rerum Natura aims to impart aesthetic pleasure. We will discuss the relationship between philosophy and poetry by looking at their fusion in Lucretius’ poem, focusing on how early modern translators of Lucretius responded to the ostensible “danger” of the poem’s aesthetic appeal, given its central incompatibility with Christian doctrine: the rejection of the soul’s immortality. Jane Cooper is Examination Fellow of All Souls College, Oxford and a DPhil candidate at the University of Oxford, where she is writing a thesis on natural philosophy and sublime theory in early modern English poetics (1660-1740). The conversation is in English. Illustration: Giorgio de Chirico, 1914, The Song of Love via Wikimedia Commons

    ١ س ٩ د
مشاهدة الكل (٥٠١)

حول

Vestlandets litteraturhus. En arena for litteratur, offentlig ordskifte og kulturopplevelser. Meld deg på vårt nyhetsbrev for ferske oppdateringer: bit.ly/litthusbergenbrev

المعلومات

  • صناع العمل
    Litteraturhuset i Bergen
  • سنوات النشاط
    ٢٠٢٠ - ٢٠٢٦
  • الحلقات
    ٥٠١
  • التقييم
    ملائم
  • حقوق النشر
    © All rights reserved
  • موقع البرنامج على الويب
    LittPod

قد يعجبك أيضًا