Tapas for troen

Norea Mediemisjon
  • 0,0 (0)
  • THIÊN CHÚA GIÁO
  • MỘT TUẦN HAI LẦN

"La Kristi ord bo rikelig iblant dere", står det i Bibelen. Guds ord er mat for sjelen vår. Når vi fyller oss med ord fra Bibelen, gir vi Den hellige ånd rom for å forandre oss, fylle oss med fred og kraft, og lede oss i hverdagen. Men hva når dagen er så full og krevende, og vi kanskje ikke kjenner oss "tørste" etter ordet en gang? Da er det godt å få servert noen småretter, rett inn øre og hjerte. Tapas for troen er små glimt fra Guds ord, og blir gitt til deg av Håpets kvinner, servert av Eli Fuglestad. Se også www.haapetskvinner.no

  1. 1 NGÀY TRƯỚC

    En trofast kirke eller en utro kirke?

    "Fryd deg over henne, du Himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har dømt henne for dere med en rettferdig dom!" (Åp. 18,20) Dette kapittelet handler om dommen over verdens Kirke. I vesen og oppførsel skilt ifra Guds menighet, som en prostituert versus bruden. I verdens øyne er hun rik og attraktiv, kan vi lese (v. 9-19). Denne kirken har latt seg bruke av de med makt og enhver som kunne tjene på en forbindelse, men ingen hjelper når undergangen kommer. I stedet sørger de over egne tap. Hun er blitt en bolig for det urene og har forført mange, derfor blir dommen symbolisert med kvernsteinen som slippes i havet, kan vi lese (v. 2-3; 21; Matt. 18,67). Det verste med denne verdens Kirke er at hun har drept, eller latt drepe, både profeter og hellige. Det er disse som nå kan fryde seg over at hevnen, som de overlot til Herren, nå er blitt oppfylt (v. 24; 6,9-11; Rom.12,19). Så annerledes da med den ekte Kirken, Bruden! Hun er rik på håp, på åndsgaver, på nåde, rik på takk og gode gjerninger, sier Bibelen (Rom. 15,13; 1. Kor. 14,12; 2.Kor. 9,14; Kol. 2,7; 1.Tim. 6,18). Og hun får se at Gud kjemper for henne! Ja, la oss være klar over disse to sidene her og være obs på det som skjer, slik at vi velger den ekte Kirken og være med i den. Den som holder fast ved troen, ved bekjennelsen, ved Ordet, ved Jesus, Sannheten, Han som er hellig. Og som venter på Ham, og som bruker tiden aktivt med å forberede seg til Han skal komme igjen. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    3 phút

  2. 4 NGÀY TRƯỚC

    Et godt valg som bar frukt

    "Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at han var et vakkert barn, gjemte hun ham i tre måneder." (2. Mos. 2,2) Dette var begynnelsen på Moses. Forholdene var langt fra optimale, men han levde opp, mot alle odds. Hva tenkte Jokebed at den vakre sønnen skulle vokse opp til å bli? 40 år seinere flyktet han ut i ørkenen, som drapsmann. Hun fikk ikke se oppfyllelsen av valget hun tok, men vi vet hvor avgjørende det valget var og hvilke frukter det bar! Lois levde muligens et rolig liv, men hun levde med tro, en tro som forplantet seg videre i dattera Eunike og deretter i barnebarnet Timoteus, kan vi lese (2.Tim. 1,5). Han fikk en helt annen tjeneste og posisjon enn dem, men grunnlaget ble lagt i bestemorens og morens hverdagsliv med tro. Det er til oppmuntring for oss som er foreldre. Valg vi tar for barna våre, i lydighet mot Guds ord og til Hans ære, vil bære frukt. Det samme vil en hverdagstro. Kanskje stemmer det ikke overens med våre drømmer, kanskje ser det helt ødelagt ut ei stund. Men i Guds tid skal det spire og blomstre!  Om du er der i dag, at dine drømmer for ungene er knust, eller om det ser helt ødelagt ut, eller bare veldig annerledes, og du er forvirret og skjønner ikke helt, så ta med deg disse ordene til oppmuntring. Dine gode valg har betydd noe! Og Gud tar vare på det! Og Han ser allerede i dag oppfyllelsen av det. Og en dag skal det bli oppfylt. Kanskje får du se det, kanskje ikke. Men Gud ser det, og mange andre skal kanskje få se det! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    3 phút

  3. 6 NGÀY TRƯỚC

    Vinden og bølgene adlyder Jesus

    "Han sa til dem: 'Hvor er deres tro?' De undret seg og sa til hverandre: 'Hvem kan Han være? For Han byr til og med vindene og vannet, og de adlyder Ham.'" (Luk. 8, 25) Noen ganger er det bare ett ord eller en kort setning, gjerne tatt ut av sammenhengen, som gjør at jeg stopper opp og tenker nytt. Slik var det her. Jeg skrollet på Facebook, og der var det plutselig en tegning av ei seilskute med ordene "Vinden og bølgene adlød Ham". I teksten vår var jo de litt voldsomme, så disiplene følte de holdt på å gå under av alt det de hadde rundt seg. Da befalte Jesus vind og bølger å falle til ro, og de gjorde det. Men - det betyr også at når vi trenger rev i seilene, så er Han like mektig og kan befale vinden og bølgene å føre oss dit vi skal! Det var aha-opplevelsen min! Det er ikke bare i storm at Jesus har kontrollen, men også i stilla. Når vi trenger å få fart, en ny drive, ny gnist, kan Han befale det som mangler, å bli til! Eller Han kan puste på oss! Alt for å hjelpe oss å nå målet (v. 22; Joh. 20, 21-22; Rom. 8, 14)! Hvor er du hen i livet ditt i dag? Trenger du at Han stilner vinden og bølgene? Eller er det motsatt, at du trenger ny fart, ny giv? Ta med deg ordene om at vinden og bølgene adlød Ham, og de adlyder fortsatt. Han hjelper oss med det som trengs, for Han har all makt i Himmel og på jord! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    2 phút

  4. 16 THG 2

    Stemmen fra nådestolen

    "Da Moses gikk inn i Åpenbaringsteltet for å tale med Ham, hørte han Røsten tale til seg fra nådestolen over Vitnesbyrdets ark. Ut fra stedet mellom de to kjerubene talte Røsten til ham." (4. Mos. 7,8-9) Moses hadde vært sammen med Herren oppe på fjellet og hørt Ham snakke der. Nå var Åpenbaringsteltet, eller Tabernaklet som det het, ferdig laget og reist, og prestene hadde ofret gaver og innviet alteret, alt slik som Herren hadde sagt de skulle. Spenningen var kanskje stor da Moses gikk inn i teltet. Ville Herren møte ham også der? Også der hørte Moses den kjente stemmen, Røsten. For en lettelse! Den kom fra nådestolen, et merkelig navn på lokket til kista med lovtavlene i. Det får meg til å tenke på Jesu tronstol. Den står i nådens tronsal, hvor Han som Øversteprest møter oss med medlidenhet, forteller Bibelen (Hebr. 4,15-16). Der kan vi få komme med frimodighet, få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. For Gud er ikke en Gud bare når vi er på høydene, Han er der også i dalene, hver dag på hele livsreisa vår (1. Kong. 20,28)! Ja, tenk det, at vi kan få komme fram i nådens tronsal, fram for nådestolen der Gud lar sin stemme høre! Og vi kan få komme med frimodighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid. Det er stort, det! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    2 phút

  5. 13 THG 2

    Ett folk, en leir, ulike bannere

    "Herren talte til Moses og Aron og sa: 'Alle Israels barn skal slå leir under sitt eget banner, ved tegnene for sin fars hus. De skal slå leir rundt Åpenbaringsteltet, et stykke unna.'" (4. Mos. 2, 1-2) Jakobs sønner var nå et stort folk. Levi stamme ble tatt ut for å være prester, mens Josefs sønner, både Efraim og Manasse, fikk arverett og ble en stamme hver. Og til sammen var det da 12 stammer + prestene. Prestene skulle slå leir innerst mot teltet som et vern for de andre, mens de andre stammene slo leir utenfor der igjen på alle fire sider av teltet, kan vi lese (1,52-53). Fra hver sin vinkel så de sin side av presteleiren og teltet. For meg ble det et bilde på oss som tror. Vi tilhører ulike trosretninger og menigheter eller forsamlinger, og vi har ulike uttrykk. Vi samles hver for oss, men om et felles punkt, Den Hellige Gud. Ingen mennesker kan komme nær Ham og leve, men vi har presten Jesus som mellommann, sier Bibelen (Hebr. 8,6). Vi ser ulike sider, vi ser stykkevis, men sammen forstår vi summen og er ett folk med én Gud, én tro og så videre, som det står i Bibelen (1. Kor.13,12; Ef.3,17-19;4,4-6)! Ja, kanskje kan vi ha med oss dette bildet når vi møter folk fra andre menigheter med andre typer uttrykk; sang, musikk, væremåte, hva som helst. Det å huske at vi er en del av et folk, og at vi ser Jesus fra ulike vinkler. Og så kan vi lære av hverandre, og så kan det sammen danne seg et stort bilde. Og la oss være ydmyke overfor andre, at vi ikke ser den ene rette siden. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    2 phút

  6. 11 THG 2

    Ikke glem ektefellen!

    "Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet." (Ef. 4, 2) Dette er gode og viktige ord som handler om oss kristne imellom, og slik sett overfor alle andre mennesker også. Men glemmer vi det kanskje litt i forhold til ektefellen vår? Det er ingen hemmelighet at kjærlighet med tiden kan kjølne og bli lat, det forteller også Bibelen om (Høys. 5,2-3). Da er man ikke like interessert i å strekke seg for den andre. Kanskje syns man det er den andre som heller trenger å strekke seg. Lenge ba jeg om at Gud skulle forandre mannen min slik som jeg ville eller mente at jeg trengte. Fokuset var altså meg. Langt om lenge skjønte jeg at det var feil bønn, og at jeg kanskje heller ikke hadde likt resultatet om jeg fikk viljen min. Da begynte jeg å be om at Gud skulle gi mannen min det han trenger for å leve det livet Gud vil han skal leve. Overraskende nok var en av de tingene, at jeg var villig til å være mer ydmyk og strekke meg litt – eller ganske - langt for å komme han i møte! Jeg var altså svaret på min egen bønn, og Gud velsignet villigheten så mye! Det kan smerte å strekke seg så langt, men du verden, så mye vi kan få tilbake! Så kanskje er det det vi trenger i dag, å huske at når vi leser i Bibelen om hvordan vi skal oppføre oss mot andre, hva som er bra å gjøre, at vi husker at dét gjelder også ektefellen vår. At vi tar med de ordene inn i ekteskapet, og lar de prege oss også der. Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    3 phút

  7. 9 THG 2

    Tegn vs. sannheten?

    "En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet." (Matt 12,39) Denne slekta, som Jesus sier, var representert ved de skriftlærde og fariseerne. De hadde Moseloven og profetene, som alle vitner om Jesus, og om Jona i Ninive, dronningen av Saba og Salomos visdom. Det var nok der for den som ville tro (Luk. 16,29-31). Jesus, selve Sannheten, stod rett foran dem (v. 41-42). Men Han var ikke slik som de ville. De valgte vekk Sannheten, og ble utro. Vi tilhører ei slekt, eller en Kirke, som også er "skriftlærd": vi har både GT og NT, og er kjent med dem, og vi har Helligånden i tillegg. Er vi likevel mer opptatt av å finne feil ved Bibelen, finne hva vi IKKE kan tro på, og unnskyldninger for å la være å tro? Krever vi tegn for å vite hva som er rett og galt, når Sannheten er rett foran oss? I så fall er vi utro. Den som ikke vil bøye seg for Bibelens ord, får like dunkle svar som Jesus ga de skriftlærde og fariseerne. Men for den som tror Guds Ord, står Sannheten tydelig fram (Joh. 8,26-30; 1. Tess. 2,13)! Ja, la oss heller velge å lete etter det vi KAN tro på, se etter sannheten, se etter alle de plassene der Bibelen bekrefter at den er sann! Og la oss ta imot disse ordene i full visshet om at det er Sannheten selv, Jesus selv, som kommer med ordene! Han er til å stole på! Og får vi et møte med Ham, så vil vi ikke nødvendigvis trenge noe tegn. Han er nok for oss! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    3 phút

  8. 6 THG 2

    Hensikten med budene

    "Derfor skal dere holde Mine bud og gjøre etter dem. (..) Jeg er Herren som helliggjør dere. Det var Jeg som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren." (3. Mos. 22, 31-33) 3. Mosebok er full av lover og regler. Noe er uforståelig og rart, noe gir mening. Men igjen og igjen peker Gud på meningen bak alle reglene. Han er hellig, Han fridde dem ut av slaveriet, Han helliggjør dem og vil være deres Gud. Det var ikke for å være kjip Han ga dem reglene, men for å hjelpe dem å leve. De forstod ikke alt, i alle fall ikke at det var skyggebilder av det som skulle åpenbares i Det nye testamentet. Men kunne de ikke stole på at Han som fridde dem ut, ville dem vel? Vi forstår heller ikke alt som står i Nytestamentet om de troendes liv, samliv og menighetsliv. Noe av dét er skyggebilder av det som skal åpenbares i Himmelen. Noe virker rart. Kan Han virkelig mene det? Han som fridde oss ut av mørket og satte oss inn i Lysets rike, Han er hellig (Kol. 1, 9-23). Han helliggjør oss. Han vil oss vel og at vi skal leve! Stoler vi på det selv når vi ikke forstår? Det er egentlig et sterkt uttrykk for tro når en sier at «Jeg skjønner det ikke helt, men jeg velger å stole på at Han vil meg vel med dette.» Gud ber oss slik sett ikke om å forstå, Han ber oss om å følge Ham. Det betyr ikke at vi skal legge vekk fornuften. Vi skal elske Ham med all vår kraft og all vår forstand, men Han ønsker også at vi skal bøye oss for Hans vilje. For det er Han som har fridd oss ut. Det er Han som har gitt oss liv! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    3 phút
Xem tất cả (830)

Giới Thiệu

"La Kristi ord bo rikelig iblant dere", står det i Bibelen. Guds ord er mat for sjelen vår. Når vi fyller oss med ord fra Bibelen, gir vi Den hellige ånd rom for å forandre oss, fylle oss med fred og kraft, og lede oss i hverdagen. Men hva når dagen er så full og krevende, og vi kanskje ikke kjenner oss "tørste" etter ordet en gang? Da er det godt å få servert noen småretter, rett inn øre og hjerte. Tapas for troen er små glimt fra Guds ord, og blir gitt til deg av Håpets kvinner, servert av Eli Fuglestad. Se også www.haapetskvinner.no

Thông Tin

  • Nhà sáng tạo
    Norea Mediemisjon
  • Năm hoạt động
    2020 - 2026
  • Tập
    830
  • Xếp hạng
    Thô tục
  • Bản quyền
    © Norea Mediemisjon
  • Trang web chương trình
    Tapas for troen