Andakten NRK

En gang, jeg kan han vært 9 år, stoppet vi på en rasteplass langt inne i en skog. Mens moren min pakket ut, gikk jeg av gårde inn i skogen for å leke. Etter en stund var jeg så sulten at jeg begynte å gå mot bilen. Trodde jeg. Men det viste seg at jeg gikk feil vei, for hvert skritt havnet jeg lengre og lengre inn i skogen. Kjetil Gilberg er pastor i Kraftverket menighet i Oslo.

Vi trenger et sted der vi kan hente krefter og styrke, enten det er i stillheten eller hos Gud, eller begge steder. Det er ikke alltid jeg klarer å stole på Gud, men likevel opplever jeg det som en velsignelse å starte hver dag med å vende tanken og blikket mot Ham. Og inni meg si: Vær så snill å gå ved siden min også i dag, slik at jeg kan hente det jeg trenger hos deg. Kjetil Gilberg er pastor i Kraftverket menighet i Oslo.

Det skjedde for noen år siden, jeg skulle opereres i ryggen. Vel inne på sykehuset, ble jeg ble lagt i en seng i et forværelse. Etter en stund kom en sykepleier, som satte en kanyle i den venstre handa mi, før hun trillet meg inn på operasjonsstua. Der festet hun en slange i kanylen og sa: «Nå skal du få sove.» Jeg visste det da, og jeg vet det fortsatt: Det er slike ting de driver med på et sykehus. Men for meg ble det eksistensielt. Så da hun åpnet tilførselen på narkosen tenkte jeg: «Nå skjer det. Nå dør jeg.» Kjetil Gilberg er pastor i Kraftverket menighet i Oslo.

De aller fleste fellesskap stiller betingelser. Selv i de beste familier ligger det skjulte forventninger til hvordan man skal kle seg og te seg. Til og med i kirken, som jo skal romme alle, er det vanskelig å passe inn for veldig mange. Det er ikke Guds feil. Det er det vi som har tatt eierskap i kirken som har skylda for, og det håper jeg vi snart skal slutte med. Gud stenger ingen ute. Kjetil Gilberg er pastor i Kraftverket menighet i Oslo.

En sønn sitter i en grisebinge. Han har tatt penger fra faren og levd livet til det fulle, men nå er pengene brukt opp og han sitter igjen uten noe. Han bestemmer seg derfor for å vende hjem. På lang avstand, før han når frem til gården, ser faren ham. Faren kommer løpende mot ham med åpne armer. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke i Tromsø.

Den bortkomne sønn er en fortelling om å få tilgivelse, når vi ber om det. Ingen av oss er perfekte. Det skjønte den bortkomne sønnen også tilslutt. Vi har alle gjort ting vi angrer på, sagt ting vi ikke skulle ha sagt eller ikke sagt ifra når vi burde. Derfor trenger vi alle litt nåde innimellom. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke i Tromsø.