SinnSyn

Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

SINNSYN PREMIUM

Tilgang til ukentlige bonusepisoder

19,99 PLN/mo or 199,99 PLN/yr after trial

  1. 19 hr ago

    #587 - Fra Klovner i kamp til kampen mot angsten

    Det finnes noen gjester hvor jeg må innrømme at jeg ikke bare møter dem som psykolog og podkastvert, men også som fan. Dagens gjest er definitivt en av dem. På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet hørte jeg mye på Klovner i kamp. Norsk hiphop var i ferd med å finne sin egen stemme, og Klovner i kamp hadde en blanding av humor, alvor, språklig lekenhet og skråblikk på livet som traff meg. En av hovedpersonene var Aslak Hartberg, bedre kjent som Alis. Han var med på å starte Klovner i kamp allerede i 1994, og skulle etter hvert markere seg langt utenfor hiphopens grenser. Han er utdannet ved Norges musikkhøgskole, har bakgrunn som jazzmusiker og kontrabassist, har spilt i blant annet Shining og Yoga Fire, komponert musikk til film og TV og vunnet Gullruten for musikken til Heimebane. Med andre ord: Alis viste seg å være langt mer enn rapperen jeg hadde hørt på siden slutten av nittitallet. Men det var heller ikke først og fremst musikk vi skulle snakke om da vi møttes. På et tidspunkt i livet begynte Aslak selv å få panikkanfall. Og panikkangst er et interessant psykologisk fenomen nettopp fordi avstanden mellom reell fare og opplevd fare kan bli så enorm. Et menneske kan sitte i et rom hvor ingenting farlig skjer, samtidig som kroppen oppfører seg som om livet står på spill. Hjertet hamrer, pusten forandrer seg, svimmelheten kommer, kroppen kjennes fremmed, og en tanke melder seg med en overbevisningskraft som nesten er umulig å argumentere mot: Nå skjer det noe alvorlig. Dermed oppstår et av angstens store paradokser. Det vi forsøker å beskytte oss mot, kan være nettopp det som holder frykten i live. Vi overvåker kroppen, forsøker å kontrollere symptomene, unngår steder hvor panikken tidligere har oppstått og blir stadig mer oppmerksomme på de minste tegnene til uro. Gradvis kan selve frykten for angsten bli et større problem enn angsten i seg selv. Her har kognitiv terapi gitt oss noen av de mest konkrete og godt dokumenterte modellene vi har for å forstå panikk. Man undersøker ikke bare hvorfor et menneske er redd, men hvordan frykten opprettholdes her og nå: Hva legger jeg merke til? Hvordan fortolker jeg det jeg kjenner i kroppen? Hva gjør jeg for å beskytte meg? Og kan noen av disse beskyttelsesstrategiene paradoksalt nok lære hjernen at situasjonen faktisk var farlig? For Aslak ble møtet med denne måten å forstå angst på mer enn en løsning på et personlig problem. Erfaringene førte etter hvert til bøker om frykt og panikk, nettstedet panikk.no og videreutdanning innen kognitiv terapi. I dag arbeider han selv som terapeut, samtidig som han fortsetter livet som musiker og komponist. Han har dermed beveget seg inn i et ganske spesielt krysningspunkt mellom to verdener: artistlivet og terapirommet. Og kanskje er nettopp artistlivet et interessant sted å snakke om angst. Å stå på en scene kan utenfra se ut som selve bildet på selvsikkerhet: Man går ut foran hundrevis eller tusenvis av mennesker og ber om oppmerksomheten deres. Men bak scenen finnes også prestasjonspress, vurderingsangst, usikkerhet, forventninger og et nervesystem som ikke nødvendigvis lar seg imponere av hvor erfaren man er. Aslak kjenner denne verdenen fra innsiden, og arbeider også terapeutisk med mennesker fra artist- og underholdningsmiljøet. For meg ble dette derfor en litt spesiell samtale. Jeg skulle snakke om panikkangst, kognitiv terapi, frykt og psykologi med en mann jeg selv hadde hørt rappe lenge før jeg begynte med SinnSyn. Det er ikke hver dag man får anledning til å sette seg ned med et av sine gamle musikalske idoler og oppdage at livet har ført begge inn i terapirommet – riktignok via ganske forskjellige veier. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    #587 - Fra Klovner i kamp til kampen mot angsten
  2. 9 Nov

    #586 - Treffsikker livsvisdom

    Gretchen Rubin er kjent for sine refleksjoner over hva som skaper et godt liv, og i boken The Secrets of Adulthood deler hun små innsikter og levd visdom i form av korte setninger eller huskeregler. Hun kaller dem hemmeligheter, men egentlig er de alt annet enn skjulte – de er ofte selvfølgeligheter som bare har fått nytt liv i lys av erfaring. Rubin minner oss på at det å være voksen ikke handler om å oppdage én stor sannhet som løser alt, men om å lære seg å leve med en samling små sannheter som kan guide oss når vi trenger det mest. Slike påminnelser kan virke banale dersom vi leser dem i en bok eller ser dem sitert på et kort i sosiale medier. Men de kan samtidig romme en dyptgripende transformasjonskraft dersom de dukker opp på riktig tidspunkt, i riktig kontekst, og treffer en erfaring vi selv står midt i. Det er denne timingen – møtet mellom en idé og en livssituasjon – som ofte avgjør om en innsikt blir liggende som dødt bokstøv, eller om den får leve som en faktisk forandring i hverdagen. I dagens episode skal jeg reflektere litt over aforismene til Rubin, som inneholder en rekke gode råd og ideer, men jeg skal også snakke litt mer om timing, og da hvordan a-ha opplevelser kan inkluderes i livet vårt akkurat når vi trenger det ved hjelp av kunstig intelligens. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.   Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    #586 - Treffsikker livsvisdom
  3. 26 Oct

    #584 - Et rikere språk for selvbevissthet

    Tenk deg at du våkner i morgen og oppdager at den stille, men vedvarende stemmen i bakhodet – den som hele tiden vurderer, måler og sammenligner – plutselig er borte. Ingen mental liste over hva du burde gjort annerledes i går. Ingen fremtidsscenarioer som forteller deg at du må prestere bedre i morgen. Ingen automatisk sammenligning med naboen, kollegaen eller den idealiserte versjonen av deg selv. Hva ville det frigjøre i deg? Ville du bli lat og uambisiøs – eller kanskje mer kreativ, mer rolig, mer til stede? I boken The Magic of Mindful Self-Awareness hevder Matt Tenney at mye av vår mentale uro kommer fra nettopp denne konstante sammenligningen – med andre, med fortiden, med fremtiden, med idealer vi aldri kan nå. Og han mener at mindfulness, forstått på riktig måte, kan være en nøkkel til å slippe dette grepet. Men det interessante er at Tenneys budskap ikke bare er hentet fra den buddhistiske tradisjonen han selv har levd i som munk. Det er også dypt forankret i moderne vestlig psykologi – i forskning på metakognisjon, emosjonsregulering og selvmedfølelse. Når vi setter disse to tradisjonene sammen, får vi en langt mer potent vei til selvinnsikt og endring enn hver av dem kan tilby alene. I denne episoden skal vi utforske hva som skjer når østlig visdom og vestlig vitenskap møtes – og hvordan kombinasjonen kan hjelpe oss å frigjøre oss fra sammenligningens grep, finne ro i det som er, og samtidig bli mer handlekraftige i livet vårt. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    #584 - Et rikere språk for selvbevissthet
  4. 22 Oct ·  Bonus

    Trenger livet en mening?

    Pastoren, psykologen og jakten på det som gjør livet verdt å leveHva er meningen med livet? Spørsmålet er så stort at det nesten har blitt en klisjé. Det dukker opp i religionen, filosofien, psykoterapirommet og i de mer stille øyeblikkene hvor livet plutselig ikke går på autopilot. Vi stiller det kanskje særlig når noe bryter sammen: når et forhold tar slutt, noen dør, arbeidet mister sin betydning, barna flytter hjemmefra eller kroppen minner oss om at tiden ikke er ubegrenset. Da kan spørsmålet melde seg med en annen tyngde: Hva er det egentlig alt sammen skal være godt for? Jeg diskuterte nylig dette spørsmålet med Rune Tobiassen, tidligere pastor og min gamle samtalepartner fra podkasten Pastoren og Psykologen. Vi møttes under Skepsisuka, arrangert av den kristne studentorganisasjonen Laget. Utgangspunktet vårt er interessant fordi vi betrakter spørsmålet fra forskjellige steder. Rune står i en kristen tradisjon hvor menneskelivet inngår i en større metafysisk sammenheng. Jeg møter spørsmålet som psykolog og fra et sekulært og agnostisk ståsted. Forskjellen mellom disse posisjonene handler kanskje ikke først og fremst om hvorvidt vi opplever kjærlighet, vennskap, familie og engasjement som meningsfulle. Der kan vi være ganske enige. Uenigheten oppstår på et dypere nivå: Er meningen noe vi oppdager, eller noe vi skaper? Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Trenger livet en mening?
  5. 19 Oct

    #583 - Tillit begynner der kontrollen slutter

    Tillit er et av disse ordene vi bruker hele tiden, men som blir litt vanskeligere å definere jo nærmere vi undersøker det. Vi sier at vi trenger tillit i et parforhold, mellom foreldre og barn, på arbeidsplassen og i samfunnet. Vi snakker om selvtillit, tillitskriser og om mennesker vi stoler på. Og intuitivt forbinder vi tillit med trygghet. Men her finnes det et interessant paradoks. For dersom jeg vet med absolutt sikkerhet hva et annet menneske kommer til å gjøre, trenger jeg egentlig ikke å stole på vedkommende. Hvis jeg kan kontrollere alle variablene og garantere utfallet, blir tillit nesten overflødig. Tillit blir først nødvendig når jeg ikke vet helt sikkert. Når jeg overlater noe av betydning til et annet menneske. Når jeg gjør meg litt sårbar. Når jeg må bevege meg et lite stykke ut i det uavklarte uten noen garanti for hva som skjer. Kanskje er derfor ikke tillit det samme som trygghet. Kanskje er tillit snarere det vi trenger når tryggheten ikke kan garanteres. Og dette paradokset finner vi igjen både mellom mennesker og inne i oss selv. Vi forsøker gjerne å skape trygghet gjennom kontroll. I den ytre verden er det ofte en svært god strategi. Vi lager sikkerhetssystemer, rutiner og prosedyrer som gjør tilværelsen mer forutsigbar. Men i vårt indre liv og i våre nærmeste relasjoner kan den samme kontrollstrategien få motsatt effekt. Jo mer jeg må kontrollere partneren min for å forsikre meg om at jeg kan stole på henne, desto mer mistillit introduserer jeg i forholdet. Jo mer jeg gransker mine egne tanker for å være helt sikker på at alt er i orden, desto mer mistenkelig kan mitt eget sinn begynne å fremstå. Kanskje handler psykisk robusthet derfor ikke bare om å føle seg trygg. Kanskje handler det også om å utvikle en større toleranse for det som ennå ikke er avklart – en slags tillit til at jeg kan møte det som kommer, selv om jeg ikke på forhånd vet nøyaktig hva det blir. Det var slike spørsmål vi tok med oss til Farsund Folkepub i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. Folkepuben er et lokalt initiativ med samtaler, historier og mennesker fra regionen, og primus motor er Are Abrahamsen, som tilfeldigvis også er min svoger. Dermed ble dette på flere måter en kveld blant kjente. Med meg på den lille scenen hadde jeg psykolog Maria Abrahamsen. Maria er min niese, så relasjonen vår går betydelig lenger tilbake enn vårt faglige samarbeid. I dag jobber hun som psykolog ved Mandal Spesialistsenter, og hun har tidligere arbeidet i psykisk helsevern, som kommunepsykolog og med digitale psykiske helsetjenester. Hun har sittet i det offentlige utvalget om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, skrevet flere bøker om psykologi og mottatt Psykologforeningens formidlingspris. Maria og jeg er dessuten begge medgründere av BeBalanced.ai, hvor vi arbeider med hvordan teknologi og kunstig intelligens kan brukes til å skape tilgjengelige psykologiske verktøy og refleksjonsrom. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    #583 - Tillit begynner der kontrollen slutter
  6. 12 Oct

    #582 - «La Dem» Teorien

    Tenk deg hvor mye tid og energi vi mennesker bruker på å gruble over hva andre tenker, hvordan de oppfører seg, eller hvorfor de ikke gjør det vi ønsker. Vi analyserer, tolker og forsøker å tilpasse oss – alt i håp om å påvirke dem. Men jo mer vi prøver å styre andre, jo mer mister vi av vår egen ro, frihet og oversikt. Mel Robbins’ bok The Let Them Theory kommer med et enkelt, men kraftfullt forslag: Slutt å bruke krefter på å endre andre. La dem være slik de er. «Let them.» I det enkle ligger en dypt menneskelig erkjennelse – vi kan ikke kontrollere andres tanker eller handlinger, men vi kan kontrollere vår egen respons. Dette handler ikke om å trekke seg tilbake i likegyldighet. Det handler om å frigjøre mental energi, bygge emosjonell selvstendighet og stå støtt i egne verdier, samtidig som vi lar andre eie sitt liv, sine valg og sine konsekvenser. I dagens episode skal vi dykke ned i bokens idéverden. Vi skal se på hvordan «Let Them» kombineres med «Let Me» – et bevisst skifte av oppmerksomhet tilbake til det vi faktisk kan styre. Vi skal trekke linjer til psykologi, filosofi og nevrovitenskap, og vi skal undersøke både styrkene og svakhetene ved denne tilnærmingen. Så la oss gå inn i dette enkle, men utfordrende prinsippet – og se hvordan det kan forandre måten vi møter andre, og oss selv, på. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    #582 - «La Dem» Teorien
  7. 10 Oct · SinnSyn Premium Only

    Premium 144 - Narrativ psykologi

    Historier og fortellinger har vært en sentral del av menneskelivet så lenge vi kan spore menneskelig kommunikasjon. Fra mytologier og legender til personlige anekdoter, bruker vi narrativer til å strukturere vår forståelse av verden og vår plass i den. Dette fenomenet knytter seg til menneskets grunnleggende kognitive evne til å søke mønstre, skape kausal sammenheng og tilskrive mening til hendelser. Gjennom historier kan vi forvandle det abstrakte og uoversiktlige til noe forståelig og meningsfullt. Historier gir en struktur som lar oss ordne og forstå livets opplevelser – de binder fortiden til nåtiden og lar oss forestille oss fremtiden. Dette er kanskje en av de mest universelle menneskelige egenskaper, og det hjelper oss både individuelt og kollektivt til å skape identitet og mening. Så på mange måter er hele reisverket i vårt psykiske liv tuftet på historier eller selv-fortellinger. Gode historier gir grobunn for et godt liv, mens historier preget av usikkerhet, tvil, bekymring, selvforakt, eller andre destruktive elementer, gir grobunn for et vanskelig liv. Narrativ terapi handler om å agere som ansvarlig redaktør i eget liv. Man må identifisere egne selvfortellinger og finne ut om de bør brukes som utgangspunkt for vår livsførsel, eller om de bør omskrives eller fakta-sjekkes en gang til. Hvis ikke vi er opptatt av hvilke fortellinger som styrer livet vårt, risikerer vi å havne i smerte og lidelse uten å forstå helt hvorfor. Dagens episode skal handle om innsikter fra narrativ terapi, og jeg skal snakke en del om en viktig skrekkfilm jeg har sett. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

    Premium 144 - Narrativ psykologi

Trailers

About

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

You Might Also Like