Julias Hjørne

Julia

Hvordan kan vi bli bedre av ulike sykdommer og helseplager? Hvilket kosthold er vi historisk tilpasset? Hvordan påvirkes vi av moderne miljøfaktorer? I Julias hjørne får du den helhetlige kunnskapen som ellers kan være vanskelig å finne. Her er både vitenskap og fornuft.

  1. – Før jeg ble lege, irriterte jeg meg over leger som bare så på skjermen sin

    4D AGO

    – Før jeg ble lege, irriterte jeg meg over leger som bare så på skjermen sin

    – Befolkningen har empati med sykepleierne, men ikke fastlegene. Myten om millionlønn og vanlig arbeidstid står sterkt, sier fastlege Mozzie Marvati. – Jeg er sjokkert over hvor lite systemet tar vare på oss.  – Om lønn var viktig, så hadde jeg ikke fortsatt som lege. Jeg skulle bli den beste fastlegen, nå er jeg 35 og singel, sier Mozzie.  Han kunne lagt til «søvnløs og sliten». Mozzie er fastlege ved Sundbytunet Legekontor på Jessheim.    Om du skulle diagnostisert fastlegen, hvordan ville det lyde? – Dypt deprimert og empatiløs. Vi jobber 13 timer om dagen, og det er vi ikke skapt for. I fjor sov jeg fem timer i snitt hver natt, og min faktiske timelønn var 400 kroner basert på 55-timers uke. Legen er utslitt, og han kan bli utdatert fordi han ikke får mulighet til å lære seg det siste. Jeg må bruke fritiden min på å oppdatere meg faglig. Jeg tror ikke at jeg er i denne jobben om fem år, sier han. Hør Mozzie Marvati om: Pasienter som kommer med en ferdig diagnose. Frykten for Helsedirektoratet: Refusjonskrav som fastlege Halvard Martin Aag sendte til Helfo, ble erklært ugyldige og han fikk et tilbakebetalingskrav på 1,2 millioner kroner. Legen vant fram på de fleste punkter i Oslo tingrett, men staten anket dommen.Foretaksmodellen som forretningsmodell: «Sykehusene styres av økonomer som sitter i møter og tjener millioner.»Å komme til Norge fra Iran som sjuåring.Brevet med hakekors som han mottok etter vinterens debatt med Asle Toje. Helsemagasinets podkast finner du også på vof.no Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

    1h 6m
  2. De uvaksinerte: Gillian har dokumentert «lynsjemobben» og deres ofre

    MAR 2

    De uvaksinerte: Gillian har dokumentert «lynsjemobben» og deres ofre

    – Det er ofrene for lynsjemobben som har skrevet boken. Bidragene kommer fra den vanlige kvinne og mann som ikke har fått fortalt sin historie og som sitter igjen med smerte, sinne og sorg etter den umenneskelige behandlingen de fikk under koronakrisen.  Gillian Godtfredsen vil ikke at vi skal glemme.  – Mange nekter for det de har sagt og gjort, men samtalen bør fortsette. Propagandaens mørke tentakler skjer i dag også, godt hjulpet av PR-byråer og media. Deres verktøy er dobbeltale og hypnose, sier Gillian Godtfredsen.   Boka Lynsjemobben – beretninger fra deres ofre finnes digitalt og er gratis.[i] Gillian har samlet sitater fra mobben og deres ofre.  Hør Gillian i Helsemagasinets podkast om: Slik splittet de befolkningen med propaganda. Virkemidler var frykt, lojalitet og fiendebilder – ord som snakket til følelsene.Bruk av bilder, «eksperter», ledere, kjendiser, og stemmen var Espen Nakstads. – Vår rikshypnotisør som ledet våre sinn i retning av katastrofe. Vaksiners manglende sikkerhetskontroll.[i] – Les pakningsvedlegget, se særlig punkt 11 for ingredienser og 13.1. for kreftrisiko.Henry Ford-studien som sammenlignet vaksinerte og uvaksinerte barn gjennom år fant at uvaksinerte barn var friskere enn de vaksinerte: – Vil ødelegge karrieren om den blir publisert, viste forskerne siden.[ii]Se mer på bekymretbestemor på Instagram.[iii] [i] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMp2402379 [ii] https://www.hsgac.senate.gov/wp-content/uploads/Entered-into-hearing-record-Impact-of-Childhood-Vaccination-on-Short-and-Long-Term-Chronic-Health-Outcomes-in-Children-A-Birth-Cohort-Study.pdf [iii] https://www.instagram.com/p/C9ndIsut1ce/[i] https://online.fliphtml5.com/sjzw/Lynsjemobben---28-mai-FINAL/#p=1 Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

    47 min
  3. Diabetes 1: Kolesterolet er høyt, blodsukkeret stabilt, og Stig har sjelden hatt det bedre

    FEB 9

    Diabetes 1: Kolesterolet er høyt, blodsukkeret stabilt, og Stig har sjelden hatt det bedre

    Kolesterolet steg da Stig drastisk reduserte inntaket av karbohydrater. Legen vil ha ham på kolesterolsenkende medikamenter, men det vil ikke Stig.  Stig Wigestrand (57) fikk påvist diabetes type 1 som liten. I fjor sommer reduserte han inntaket av karbohydrater drastisk. Nå spiser han mest proteiner og fett, og kroppen har snudd energiomsetningen.   – Jeg har ufattelig mye bedre livskvalitet. I ketose kjenner jeg ikke lenger at jeg «bare må ha mat nå!» Wigestrand er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Under denne samtalen ligger blodsukkeret hans på 7, 6 og sist han målte kolesterolet var det 9,7. Ifølge legene er det farlig høyt.  Han omtaler seg som «meget sensitiv for insulin», og tar ca. 25 enheter daglig. Det er lite!  – Desto mindre jeg tar, jo lettere er det for meg å oppnå jevnt blodsukker.   Hør Stig om: Unger med diabetes som aldri får fred under kombinasjonen av overvåking og omsorg Livet etter at han gikk over til lavkarboDen mentale belastningen ved diabetesYtringsrommet: mange er redde for konfliktDa hans kronikk i Nettavisen om koronavaksiner ble avpublisering etter få minutter«Energibombene» ketoner og hvorfor de gir jevnt blodsukkerÅ telle rosiner før trening – fem holder til en times styrketreningHvor lite sukker kroppen trengerBetydningen av å erfare selvOpplevelsen på legekontoret om pandemi, vaksinering og diabetesÅ oppdra legenePraktisk innovasjonBias, forutinntatthet hos forskere         Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

    1h 6m
  4. – Sykehuset behandler symptomer, men ikke årsak til kreft

    10/24/2025

    – Sykehuset behandler symptomer, men ikke årsak til kreft

    Men Terje Toftenes er sikker på at et skifte er i vente: – Når titusener blir friske av kreft uten de bivirkninger som vanlig behandling gir, så kommer det til å snu! 2016: Etter dommen hos Radiumhospitalet slår Terje Toftenes (75) hardt i bilens dashbord og ut triller det svarte ord, men også håp:  – Dette godtar jeg ikke, jeg skal bli frisk!  – Jeg kjente ordene som en energetisk strøm i ryggraden.  En strøm av kraft og håp, følte Terje og beklager at kreftpasienten blir pasifisert med:   – Nei, det er ingenting du selv kan gjøre, overlat dette til oss, din kreft skyldes uflaks.  – På en heftig kur anbefalt av biopaten så jeg store resultater etter bare uker. Kroppen begynte å reparere seg selv, men legene svarte med at «det går litt opp og ned med kreft».  – Du må være veldig forsiktig med alternativ behandling, for det kan være farlig, sa de. – Men jeg hadde jo fått en dødsdom av dem!   – Uhelbredelig, sa legene Kreftlegene omtalte Terjes diagnose Cezarys syndrom som «uhelbredelig» og årsaken som «uflaks». Statistikken sa 2,5 år igjen å leve. Ingen hadde blitt frisk fra dette i Norge, sa de. Da han likevel ble det, sa legene at det var «et lykkelig tilfelle». Det var det jo, men: – De ville ikke høre hva jeg hadde å fortelle, så tenkte jeg dette kan jeg ikke holde kjeft om. Seks år etter diagnosen var han helt frisk. Som filmskaper brukte han sine verktøy og laget dokumentaren «Fri fra kreft». Siden kom boken med samme tittel.   – Det var en artikkel av Dag Viljen Poleszynski i 2015 i Helsemagasinet som ledet meg til en ny forståelse av hva kreft er, sier Terje. Artikkelen er en fyldig omtale av professor Thomas Seyfrieds bok «Cancer as a metabolic disease». Ved Boston College University traff Terje professoren og intervjuet ham og en rekke andre fagfolk til filmen. Hør Terje om: Avslaget fra Radiumhospitalet om å forske på hvorfor han var blitt frisk sparket i gang en reise. At «hvis det ikke finnes forskning, så finnes det ikke.»De daglige henvendelsene han får, og spørsmålet som går igjen: hva heter biopaten du brukte?Skolemedisin som religion og med konsensus.Vitenskap gir trygghet, men kan også være en barriere.Ny forklaringsmodell utfordrer ikke bare teorien om årsak til kreft, men hele det komplekse helsesystemet og kommersielle interesser. Kreftbehandling i blindgate.Kreftsykepleiere tar kontakt med ham privat, men ikke leger.Biopaters utdannelse og forutsetninger for å behandle kroniske lidelser.                   Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

    1h 1m
  5. – Diagnosefokuset fører til hysteri og overbehandling

    08/12/2025

    – Diagnosefokuset fører til hysteri og overbehandling

    Som liten kikket han mot universet og stilte store spørsmål: Hvorfor er vi plassert på denne kloden? Siden undret Johannes Ørbeck-Nilssen også på hva som gjør oss syke og friske. Hør ham om de fire faktorer som er essensielle for å leve et godt liv. Johannes er lege, forsker, filosof, forfatter og mentor. Hvordan kan vi leve gode liv? Han er sikker på at svarene finnes i oss. Om han var helseminister?  – Da ville jeg ikke selge folk illusjonen om at helse er noe du finner på utsiden. Flukt fra vanskelige tanker og følelser ligger bak mange helsemessig plager, men det finnes ingen tanker eller følelser som du ikke kan lære deg å håndtere. Du kan integrere flere sider av deg selv og lære å sette pris på det psykiater Carl Jung kalte våre skyggesider. Vi har skapt et samfunn som er frakoblet naturens og universets lover. Det gir opphav til symptomer på ulike nivåer i livene våre, sier Johannes.  – Livet skjer, og vi legger på en ladning på hendelsene. Ofte en veldig positiv eller veldig negativ ladning. Slik kan du bli låst i en ond spiral som stresser deg og psyken – og som igjen påvirker hvordan du oppfatter ting. Du kan ta styring på din egen oppfatning ved å spørre: på hvilken måte kan jeg se annerledes på det som skjedde? Oppsidene er der, og du kan sette deg fri fra fortidens grep; vokse deg større enn dine problemer. Hør Johannes Ørbeck-Nilssen om: Balansen mellom venstre og høyre hjernehalvdel blir oversett i medisinsk utdanning og praksis. Symptomfokus, mekanisk og tunellpreget tenkning preger vår tid.Jo flere barn du får, desto oftere vil de uttrykke det du selv undertrykker, de lærer deg å bli mer hel. Vi distraherer oss vekk fra vekst. Sosiale medier appellerer til den delen av oss som ønsker seg vekk fra ubehag. Responsen på pandemien: snever, kontrollerende, manipulerende og fragmentert.Virus har både positive og negative sider. Overdiagnostisering, som av ADHD og autisme; diagnose-samfunnet begrenser utvikling.En ny forståelse av hva kreft egentlig er.        Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

    1h 6m
  6. Etter ti år med kreftleger: – Vi har et strukturelt problem

    07/24/2025

    Etter ti år med kreftleger: – Vi har et strukturelt problem

    Torstein Pedersen takket nei til en del av den behandlingen han ble tilbudt: – Jeg har vunnet ti år av livet mitt med en diagnose som de sier har en gjennomsnittlig overlevelse – med deres behandling – på fem år.   – Etter å ha vært i kreftsystemet i ti år mener jeg å ha empirisk belegg når jeg sier at kreftlegene er utrolig dårlige til å ta til seg ny informasjon, sier Torstein.  – Kreftlegen og pasienten har ulike interesser, legen vil følge et rigid behandlingsregime. Dagens system er ikke godt nok til at lege og pasient kan bli enige om et alternativt løp, og legen har ikke nok kunnskap om andre retninger enn den konvensjonelle. Kreftlegene er langt fra å studere bakenforliggende årsaker til kreft. Dessuten forveksler de såkalte kvakksalvere med det pasienten kan gjøre selv, umiddelbart, hver dag. Alle de tiltak som er gratis og ufarlige.  Torstein er sikker på at diagnosen beinmargskreft som han fikk i 2015 hadde sammenheng med cellegiften mot testikkelkreft som han hadde fått i 2000.   – Generelt bekreftet kreftlegen at cellegift ikke fungerer særlig godt, men at «jeg var heldig» fordi testikkelkreft er et unntak.  – I 2015 takket jeg nei til den behandlingen legene insisterte på, og jeg valgte i stedet egne tiltak innen kosthold og livsstil. Jeg holdt kreften i sjakk til 2023, da hadde jeg smerter og en sprekk i brystbeinet. I fjor takket jeg ja til noe ny behandling, men nei til beinmargstransplantasjon og et par medikamenter. Blant annet cellegiften Melphalan, som studier har vist gir risiko for akutt leukemi, noe jeg ikke fikk noe informasjon om.   Torstein har altså erfaring med «kreftsystemet» siden år 2000.  – Det er absolutt ingen forskjell på da og nå. Kreftlegene mener fortsatt at det kun er skolemedisin som gjelder. Og professor Thomas Seyfried har de ikke engang hørt om, han som gir svar på hva som skaper mutasjoner. Altså de underliggende årsaker til kreft, som vi i stor grad kan påvirke.   Hør Torstein om: Kreften er redusert med 80 prosent og smertene i brystbeinet er borte, til tross for at han takket nei til to av de tre behandlinger som kreftlegene «insisterte på». – Jeg kan gå på fjellet igjen!Alt det han har lært seg – både om egne, ufarlige tiltak og om risikoer forbundet med konvensjonell behandling.– Haukeland anbefalte meg cellegiften Lenalidomid, og kreftlegen hadde ikke engang hørt om studien fra 2019 som viser økt dødelighet av denne, spesielt for beinmargspasienter. Da jeg sendte ham lenken, svarte han ikke.  Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

    46 min
  7. Psykologspesialist Birgit Valla: Diagnoser er makt, og jeg har sluttet å stille dem

    06/16/2025

    Psykologspesialist Birgit Valla: Diagnoser er makt, og jeg har sluttet å stille dem

    Legg vekk de psykiatriske diagnosene, skrev psykologspesialist Birgit Valla i en kronikk i 2016. I dag forstår hun knapt at den fikk komme på trykk, for ytringsrommet er enda smalere nå, mener hun.  – Jeg har 20-års jubileum som psykolog og har ikke stilt en diagnose siden 2019. ADHD som konstrukt finnes ikke, det er ikke et avvik. Medikamenter må brukes symptombasert, og vi må være ærlige om at de ikke tar årsak. Dessuten er forklaringer som «for lite serotonin i hjernen» en myte. I 2019 startet Birgit nettmagasinet Mad in Norway, som med flere land utgjør nettverket Mad in the World.  Den prisbelønnede journalisten og forfatteren Robert Whitaker oppdaget at etter hvert som hans artikler ble mer kritiske til tradisjonell psykiatri, ble det vanskelig eller umulig å få dem trykket. Han gikk fra aktet til ignorert da han utfordret etablerte sannheter. Da startet han Mad in America.   – For journalister skriver det legene sier til dem, erfarte han.  Diagnoser gir profesjonen makt, erfarer Birgit. – Og Norsk psykiatrisk forening skrur til med mer tvang, flere diagnoser og medikamenter ettersom stemmer som Mad in Norways blir mer kjent.   – Behandling med elektrosjokk er ett eksempel. I media fremstår psykiaterne som «ekspertene», men forskningen som vi «alternative» lener oss på har mye bedre grunnlag. Jeg tror at det blir profesjonens fall, sier Birgit.  Da hun jobbet i spesialhelsetjenesten slo det henne: Vi forteller usannheter til foreldre til barn som sliter, dette kan jeg ikke være med på lenger. I 2009 gikk hun over til Stange kommune og var med å bygge opp Stangehjelpa på Hamar.   Hør Birgit Valla om: Myten om at medikamenter «gjenoppretter ubalanser i hjernen.» – Biologi har betydning, men ikke slik psykiatrien sier, deres logikk er forenklet.Livet vi lever påvirker vår biologi, og «lykkehormonet» serotonin lages først og fremst i tarmen, ikke i hjernen.Forskningen har lett og lett etter noe «annerledes i hjernen» hos mennesker som har det vanskelig psykisk, men den ubalansen finner vi ikke. Medikamenter kan gi effekt som kan kjennes god, akkurat som alkohol og andre rusmidler. Men de er ikke årsaksrettet.Nedtrapping av medikamenter: Legene og psykiaterne kan det ikke, og de hevder typisk at reaksjoner på nedtrapping er «sykdommen som kommer tilbake».  Noen referanser og kilder: Searching for normal. Robert Whitaker. Peter Kinderman. James Davis. Bonnie Kaplan.  Joanna Moncrieff. Anders Sørensen. Foredrag om nedtrapping av psykolog Anders Sørensen.  Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

    1h 14m

About

Hvordan kan vi bli bedre av ulike sykdommer og helseplager? Hvilket kosthold er vi historisk tilpasset? Hvordan påvirkes vi av moderne miljøfaktorer? I Julias hjørne får du den helhetlige kunnskapen som ellers kan være vanskelig å finne. Her er både vitenskap og fornuft.

You Might Also Like