Takk for maten

Kristoffer Torheim / muld.io
  • 0,0 (0)
  • Еда
  • Еженедельно

Hva vet du egentlig om maten du spiser? Takk for maten er en prisvinnende podkast der Kristoffer Torheim reiser rundt i Norge for å møte menneskene bak maten vår – bønder, kokker, ystere, fiskere og forskere. I ufiltrerte, lange samtaler utforsker vi norsk matproduksjon, matsikkerhet, mat og helse, politikken rundt maten vår, og matkulturen vår – fordi norsk mat fortjener å bli løftet. Annonser, samarbeid eller gjester: hei@muld.io

  1. #117 MATKULTUR: Mette Sanker – Sopp, ville vekster og smaker du ikke finner i butikken

    -3 дн.

    #117 MATKULTUR: Mette Sanker – Sopp, ville vekster og smaker du ikke finner i butikken

    SISTE EPISODE FØR SOMMERFERIE 2026 - GOD SOMMER! ☀️ Sanking er kanskje den eldste matkulturen vi har, men de fleste av oss har sluttet å se maten som vokser rett utenfor døra. Så - kom deg ut i skog og mark i sommer og i høst, med denne episoden på øret 🍄🌱 Mette Sanker er Norges største sankeinfluenser. Hun er utdannet innen kunst og design, er komiker, og ble soppsakkyndig i 2021. Nå er hun også med i prosjektet Ung Sanker, som skal få flere unge voksne ut i skog og mark. Snedig kombo - men også en av grunnene til at hun er så dyktig på det hun gjør. I tillegg til at det finnes tonnevis av gratis, næringsrike og smakfull mat i skogen, finner du også smaker du ikke kan kjøpe deg til – beske, syrlige og komplekse ting som industrien har dyrket bort til fordel for det forutsigbare.Vi snakker om hvorfor en løvetann gir deg en mer spennende smaksopplevelse enn en kokt gulrot, og hva vi går glipp av når alt vi spiser kommer fra de samme få sortene. Mette forklarer hva en sopp egentlig er – at det vi plukker bare er frukten, mens selve soppen lever under bakken. Hun gir konkrete råd til deg som vil begynne: ta med en egen kurv til alt du ikke kjenner igjen, og smak aldri på noe før du vet hva det er. Vi tar en quiz om norske nyttevekster, snakker om planten du ikke bør ta på i solskinn, og hvorfor brennesle fortjener mye mer respekt enn den får. Og så får du Mettes beste tips til å ta vare på det du sanker, og favorittrettene hennes med sopp. God fornøyelse! 00:03:21 Sankesesongen er i gang 00:06:34 Fra moteskole til skogen 00:13:20 Veien til å bli soppsakkyndig 00:16:19 Norges største sankeinfluenser 00:18:42 Komiker, og hvorfor humor funker 00:25:15 Boka som ikke skulle handle om Mette 00:30:02 Ung Sanker: å få unge ut i skogen 00:37:23 Byjente, elgfrykt og ro i skogen 00:38:30 Slik kommer du i gang med sanking 00:44:30 Løvetann og smaken av det beske 00:47:30 Å sanke sammen med barn 00:52:30 Hva er egentlig en sopp? 00:57:04 Soppen i Last of Us 01:00:49 Quiz: kjenner du nyttevekstene? 01:09:15 Planten du ikke bør ta på i sola 01:22:20 Slik tar du vare på det du sanker 01:24:40 Favorittretter og nye smaker 01:32:59 Ny bok i 2027 og avslutning

    1 ч. 34 мин.
  2. #116 FISK&SJØMAT: Knut Korsbrekke – Om torsken som blir borte, svartfiske og forvaltningen som svikter

    23 июн.

    #116 FISK&SJØMAT: Knut Korsbrekke – Om torsken som blir borte, svartfiske og forvaltningen som svikter

    Hvordan teller man fisk man ikke kan se? Havet er enormt, fisken svømmer fritt under overflaten, og likevel skal noen sette et tall på akkurat hvor mye torsk vi kan ta opp neste år. Og hva skjer når det tallet blir satt for høyt, år etter år? Knut Korsbrekke har vært havforsker ved Havforskningsinstituttet siden 1989. Han jobber på bunnfiskavdelingen med tokt, bestandsberegninger og rådene som ligger til grunn for kvotene politikerne forhandler om – i nord sammen med Russland, i Nordsjøen sammen med EU og Storbritannia. Vi snakker om hvordan en bestand faktisk måles, med stikkprøver, øresteiner og en god dose matematikk, og hvorfor torsken i Barentshavet nå er på et bekymringsfullt nivå. Knut forklarer hvordan en stabilitetsregel som skulle gi forutsigbarhet endte med at kvotene ble skrudd for sakte ned mens bestanden falt. Vi tar for oss svartfiske og kallenavnet «storhundre», hvorfor Knut mener norske fiskere er blant verdens dyktigste, og hvordan du på BarentsWatch kan finne ut nøyaktig hvilken båt som fanget fisken i disken. Og vi lander på hvorfor han tror et lavere fiskepress faktisk ville gitt bedre økonomi – og en ganske brutal favorittrett av rå kongekrabbe og breiflab. God fornøyelse! 00:54 Velkommen til Takk for maten 01:54 Etter forrige innspilling – om Arne og sjømatnerder 03:08 Hvem er Knut Korsbrekke? 04:08 Hva er bunnfisk – og hva forsker Knut på? 05:25 Fra matematikk og statistikk til havet 07:32 Hva er et forvaltningsmål? 12:29 Slik teller dere fisk – tokt og stikkprøver 14:28 Hvilke bestander følger Havforskningsinstituttet med på? 16:27 Tokt-liv: fra Hammerfest til Mexico 18:07 Skreitokt – tre uker langs kysten 20:45 MSY: maksimalt bærekraftig utbytte 24:23 Biologiske minstemål – og hvorfor de ikke brukes 25:35 Kveite og minstemål 29:33 Status på de viktigste norske fiskebestandene nå 30:44 Stabilitetsklausulen og torskenedgangen i Barentshavet 38:23 Rekrutteringsoverfiske – hva skjer når foreldrene fiskes bort? 39:43 Torskens reproduktive kapasitet – millioner av egg 43:40 Store tall: fra eggrekker til Pluto og oljefondet 46:30 Klimaendringer og varmere hav – hva ser dere? 55:38 Sei: stor bekymring for storseibestanden 01:00:27 EUs fiskeripolitikk i Nordsjøen 01:02:33 Utkastforbudet – hva fungerte og hva fungerte ikke? 01:05:09 Samarbeid med Russland om torskekvoten 01:09:55 Svartfiske og «storhundre» 01:13:18 Hvem eier fisken? Om konsesjoner og kvoterettigheter 01:21:10 Sporbarhet og fiskeinfo – du kan følge båten i sanntid 01:23:48 For lite politikk i fiskeriforvaltningen 01:25:26 Hva må til for å lykkes de neste 10–20 årene? 01:27:27 Favorittmåltid: kongekrabbe og breiflabb i kverna

    1 ч. 30 мин.
  3. #115 MAT&SYSTEMET: Mette Nygård Havre – Om matsvinn, matredding og matsvinnsloven

    16 июн.

    #115 MAT&SYSTEMET: Mette Nygård Havre – Om matsvinn, matredding og matsvinnsloven

    I Norge kaster vi rundt 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det er 73 kilo per innbygger – og nesten halvparten av det kaster du og jeg hjemme på kjøkkenet. Matindustrien tar 17 %, jordbruket 13 %, dagligvare 12 %. Mette Nygård Havre har jobbet med dette i over ti år. Hun startet folkebevegelsen Spis opp maten etter noen år i avfallsbransjen, der hun med egne øyne så hva som havner i søpla. Arbeidet hennes mot matsvinn, har blant annet ført til at norsk meieri-industri endret til “Best før, men ikke dårlig etter” på merkingen. I denne episoden går vi gjennom svinnet som skjer i hele verdikjeden, vi snakker om plukkanalysene som avslører om hva vi faktisk kaster, hvorfor middagsrester er den mest undervurderte kilden til svinn hjemme, og hva som skjer med gulrøtter og poteter som aldri når butikkhyllen fordi de er for små. Vi snakker også om matsvinsloven som trer i kraft 1. januar 2027 – og hvorfor det tok så lang tid å få den på plass. God fornøyelse! 00:00 Intro 01:18 Fra avfallsbransjen til matredding 04:07 Det som sjokkerte henne i plukkanalysen 06:01 Spis opp maten starter som Facebook-gruppe 08:25 Klimaargument eller økonomiargument? 13:13 Hva har endret seg på 10 år? 19:37 Matsvinnet gjennom hele verdikjeden 23:01 Sorteringsregler og svinn på jordet 27:51 Dagligvare og serveringsbransjen 28:07 48 % av matsvinnet skjer hjemme hos oss 29:16 Hva kaster vi mest av hjemme? 32:39 Middagsrester, beredskap og kjøleskapsteknologi 34:06 Datomerking: Best før, men ikke dårlig etter 40:34 Datoskrekk og sansene som verktøy 44:58 Forpakningsstørrelser og enpersonshusholdninger 50:12 Nedprising av mat – for lite og for sent 52:38 Bransjeavtalen og matsvinsloven 2027 59:13 Matsentral og matsvinnet som global utfordring 01:06:40 Klimaregnskap i jordbruket – riksrevisjonens funn 01:18:42 Matsvinsloven, politisk mot og oppsummering 01:32:33 Avslutning og oppfordring

    1 ч. 35 мин.
  4. #114 BONDEN: Bybonden i Bergen – Om markedshager, skolehager og det å dyrke grønnsaker i regnet

    9 июн.

    #114 BONDEN: Bybonden i Bergen – Om markedshager, skolehager og det å dyrke grønnsaker i regnet

    Bergen er Norges nest største by. Utenfor byen er det knapt noen som dyrker grønnsaker lenger. Potensialet og viljen til å gjøre noe med det, er stor! Kristin Hermansen og Katinka Kilian er bybønder i Bergen, og jobber for å gjøre noe med akkurat det. De reiser rundt til borettslag, skoler og småbrukere på Vestlandet og deler kunnskap – fordi noen må begynne å ta igjen det som er gått tapt. I episoden snakker vi om markedshager og hva som skiller det fra en vanlig parsellhage, om hvorfor kanaliseringspolitikken har gjort det nesten umulig å starte som ny grønnsaksprodusent på Vestlandet, og om hvorfor det heller ikke er mulig å få leveringsavtale med Gartnerhallen som ny aktør. Vi snakker om skolehager som utendørsklasserom og om barnehageunger som kommer hjem og nekter å akseptere at familien ikke dyrker sin egen mat. Og om begrepet «samberging» – idéen om at matberedskap ikke handler om boksemat i kjelleren, men om å kjenne naboens navn. God fornøyelse! 00:00 Intro og velkommen01:18 Vi er på Lystgården i Bergen02:00 Hvem er Kristin og Katinka?02:44 Fra økonomi og blokkleilighet til gartnerlivet05:00 Katinka: fra landskapsarkitektur til urbant landbruk08:20 Hva gjør egentlig en bybonde?11:35 Kommunens strategi for urbant landbruk15:31 Det største kunnskapsgapet: å dyrke på Vestlandet17:21 Historien om grønnsaksproduksjonen i Bergen20:40 Hva er enkelt å lykkes med på Vestlandet?25:55 Hva er markedshage?30:00 Småskala grønnsaksproduksjon og direktesalg34:25 Hvorfor er det så lite grønnsaksproduksjon på Vestlandet?39:00 Grønt Marked: nytt samarbeidsprosjekt40:00 Skolehager – historikk og dagens program46:00 Slik fungerer bybøndenes skolehageprogram49:20 Skolehage som valgfag i ungdomsskolen55:15 Barnehagen uten jord – og ungene som snudde foreldrene57:20 Et skifte: den nye generasjonen vil dyrke59:00 Borettslagsprosjektet og felles hager01:02:00 Naboer som møtes – og potetsalaten som skapte fest01:05:30 Samberging: fellesberedskap fremfor prepper-logikk01:09:40 Beredskapshagen og det å kjenne naboens navn01:13:20 Alle kriser går over – men til hvilket samfunn?01:14:57 Avslutning

    1 ч. 15 мин.
  5. #113 FISK&SJØMAT: Arne Duinker – Om all sjømaten vi ikke spiser, og hvorfor du bør ned i fjæra

    2 июн.

    #113 FISK&SJØMAT: Arne Duinker – Om all sjømaten vi ikke spiser, og hvorfor du bør ned i fjæra

    Vi bor i en kystnasjon, men bare rundt tre prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Vi fisker enorme mengder og sender det meste rett ut av landet. Og det vi faktisk spiser, er noen få arter – torsk, sei, litt reker og krabbe. Arne Duinker er forsker og formidler ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Jobben hans er å finne ut hva sjømaten inneholder, både de gode næringsstoffene og fremmedstoffene vi bør holde øye med, og dataene deler han blant annet med Mattilsynet. I tillegg har han jobbet med formidling av det som finnes i sjøen i over 20 år, han har skrevet bok om sjømat fra fjæra, og bruker mye av tiden på å få folk ut i strandkanten for å smake. Vi snakker om all sjømaten vi går glipp av: tang og tare, kråkeboller, flyndre, bergylte og sjøstjerner på grillen. Arne forklarer hva som faktisk er trygt – hvorfor du kan spise krabbeklør så mye du vil, men bare bør ta noen få krabber i året på grunn av kadmium i brunmaten, og hvordan blåskjellvarselet fortsatt er regelen å følge. Vi tar turen innom hvorfor svenskene tjener gode penger på silda vi sender dem, hva umamien i tang gjør med en fiskesuppe, og hvorfor variasjonen fra havet slår alt annet på tallerkenen. God fornøyelse! 00:00 Intro og velkommen 01:40 Møter Arne i Bergen 04:08 Jobben som sjømatforsker og Sjømatdatabasen 06:48 Næringsstoffer og fremmedstoffer i sjømat 08:22 Hvorfor spiser vi så lite og så få arter? 09:58 Å ta folk med ut i fjæra 11:59 Fra fiskehater til matnerd 13:56 Olje på havsalat og samspillet med kokker 17:15 Søl – algen med vikinghistorie 20:36 Nybegynnerguide til fjæra: strandsnegl 24:51 Skjell, kamskjell og fridykking 26:55 Kråkeboller som smaker mango 30:27 Er det trygt å sanke selv? Blåskjellvarsel 32:54 Sjøstjerne og manet på grillen 37:58 Strandkrabbesuppe og «de tre faste» 41:24 Reker, sjøkreps og leppefisk 47:05 Silda vi sender ut av landet 48:40 Bare 3 % sjømat i en kystnasjon 54:59 Norsk tunfisk er tilbake 1:01:56 Rare fangster – når noe ikke er ment som mat 1:05:25 Fingertare og arsen – taren han sluttet å spise 1:07:39 Tang og tare som naturlig smaksforsterker 1:13:17 Hva er trygt? Kveite, lever og grenseverdier 1:17:22 Kadmium i krabbe – «fem krabber i året» 1:21:39 PFAS – «evighetskjemikaliene» 1:25:38 Er oppdrettslaksen trygg? 1:28:40 Hvordan få flere til å spise mer sjømat 1:32:54 Favorittmåltid: kamskjell og tare på bål

    1 ч. 35 мин.
  6. #112 MATKULTUR: Lystgården – Maten er det som gir oss håp

    26 мая

    #112 MATKULTUR: Lystgården – Maten er det som gir oss håp

    Det er lett å bli overveldet av alt som er galt med maten og matsystemet vårt, og det kan oppleves som vanskelig å finne noe å gjøre med det. Lystgården i Bergen har funnet noe å gjøre med det. Liv Karin Lund Thomassen er daglig leder og en av ildsjelene bak Lystgården. Sammen med deres egen prisvinnende gårdskokk Benedicte Jørgensen, og resten av teamet driver de Lystgården – en frivillig organisasjon i et av Bergens eldste trehus, med urbant landbruk, langbordsmiddager og kokkekurs som kjerne. Det hele startet i 2008 med tre naboer rundt et kjøkkenbord som spurte hverandre: hva gjør vi med klimakrisen? I dag leier de en prestegård av Bergen kommune og jobber systematisk med å koble byboere til jord, bonde og bord. Vi snakker om hva som skjer rundt et langbord når du ber 40 fremmede om å legge vekk spørsmålet om hva de jobber med – og heller være nysgjerrige på menneskene ved siden av seg. Om ‘social gastronomi’ som internasjonal bevegelse og hva det betyr i praksis: differensiert prisskjema, venteliste de bevisst velger å ikke utnytte, og maten som inngangsporten til de vanskeligste samtalene. Vi er innom en kokebok fra 1940 som ble sendt ut til alle norske husholdninger som beredskapsmat, og hva den kan lære oss i dag. Vi snakker om sesong, bevaring og fermentering, om å dyrke kåltaco med barn på skolen, om drømmen om langbord i alle hjem – og om hvorfor mat alltid er det første som forsvinner fra beredskapsplanleggingen. God fornøyelse! 00:00:34 Hvem er Lystgården?00:03:06 En grasrotbevegelse00:07:41 Finansiering og usikkerhet00:18:15 Sosial gastronomi00:21:16 Langbordsmiddagen00:39:31 Spredning og nettverk00:45:27 En kokebok fra 194000:55:08 Sesong og bevaring01:01:44 Maten der folk er01:07:41 Beredskap01:13:28 Avslutning

    1 ч. 15 мин.
  7. #111 BONDEN: Toppe gartneri – Det er galskap at bønder har så høy personlig gjeld

    19 мая

    #111 BONDEN: Toppe gartneri – Det er galskap at bønder har så høy personlig gjeld

    Norske bønder tar opp 10–20 millioner kroner i lån – på eget navn, med personlig ansvar. Går det galt, går alt galt. Det er ingen andre næringsdrivende i Norge som ville akseptert de vilkårene. Jørn Erik Toppe er siviløkonom fra NHH, og fjerde generasjons gartneri. Han tok over Toppe Gartneri rett nord for Bergen for tre år siden, sammen med kona. I dag produserer de sommerblomster, jordbær og salat fra veksthus og tunneler i en bratt fjordside der det regner mye. Vi er innom årshjulet til et gartneri som starter med tomatsåing i siste uke av desember. Vi snakker om jordbærplanter som dypfryses i Nederland, pakkes ut igjen i februar og egentlig bærer med seg fjorårets blomster inn i sesongen. Vi er innom smaksproblemet med norske jordbær – plukket for tidlig for å overleve fem dager i en lastebil. Og vi tar en tur gjennom historien om norsk roseproduksjon, som ble fullstendig utradert av afrikansk import i løpet av to år. Jørn Erik forteller om hva som skjer når du prøver å komme inn i grossistsystemet som ny aktør, om valget om å heller ringe direkte til frukt- og grøntansvarlig i lokale Meny-butikker, og om arbeidet i grøntutvalget i Vestland Bondelag med å endre tilskuddsstrukturene for de minste produsentene. Og til slutt: hvorfor han mener det er galskap at norske bønder bærer 10–20 millioner i personlig gjeld – i stedet for å organisere seg som alle andre. God fornøyelse! 01:19 Toppe Gartneri og Jørn Erik06:45 Hva produserer de?08:22 Årshjulet13:30 Salat og restaurantleveranser18:28 Cannabisindustrien og lysteknologi25:47 Jordbærplanter fra Nederland – dypfryst32:19 Direkteavtale med Meny Bergen35:22 Jordbær og smak39:13 Grøntutvalget i Vestland Bondelag44:44 Norsk roseproduksjon ble utradert50:01 Industribær og syltetøy forsvunnet56:31 Arealtilskudd og trappetrinn01:17:24 Sprøytefri sesong – første gang01:20:32 Biokull og pyrolyse01:26:04 Bønder bør ikke drive i enkeltmannsforetak

    1 ч. 37 мин.
  8. #110 MAT&SYSTEMET: Siri Helle – Det viktigste vi kan gjøre for matberedskapen koster nesten ingenting

    12 мая

    #110 MAT&SYSTEMET: Siri Helle – Det viktigste vi kan gjøre for matberedskapen koster nesten ingenting

    Vi snakker om matberedskap som om det handler om hermetikk i kjelleren. Det handler om gras. Siri Helle er forfatter og journalist, og med "Grasboka" har hun skrevet det hun kaller et kjærlighetsprosjekt – om planten som tok imot menneskene da vi forlot trærne, og som fortsatt er grunnlaget for det meste vi spiser. Vi er innom hva det egentlig vil si at norske tomater er norske når frø, vekstmedium, gjødsel og arbeidskraft er importert. Vi snakker om beiteressursene vi nesten ikke bruker, og om Romania som har 600 arter i beitelandskapet der vi er fornøyde med 30. Siri forteller om nedleggelsen av støler etter andre verdenskrig – ikke som en naturlig utvikling, men en aktiv politisk beslutning. Vi er innom makten i matbutikkens hyller, private labels og hva som egentlig skjer med pengene dine når du velger det ene syltetøyet fremfor det andre. Og mot slutten: hva beredskap faktisk betyr når FN har erklært 2026 til et internasjonalt beitebruksår. God fornøyelse! 00:33 Kristoffers intro01:20 Hvem er Siri Helle05:00 Grasboka07:00 Jakt, sanking og å ha en rolle i naturen16:00 Norge som grasland21:00 Selvforsyning: hva er egentlig norsk mat?36:00 Samvirke og frukt- og grøntkjeden40:40 Beitebruk og biologisk mangfold47:00 Grundighet over effektivitet53:00 Psykologi i butikkhyllene56:00 Private labels og pengenes vei01:02:00 Matpriser og medias dyrtid-fortelling01:10:00 Støler, håp og Hagbruksskolen01:16:30 Beredskap i 202601:26:00 Norsk mat i ett måltid

    1 ч. 29 мин.
См. все (119)

Об этом подкасте

Hva vet du egentlig om maten du spiser? Takk for maten er en prisvinnende podkast der Kristoffer Torheim reiser rundt i Norge for å møte menneskene bak maten vår – bønder, kokker, ystere, fiskere og forskere. I ufiltrerte, lange samtaler utforsker vi norsk matproduksjon, matsikkerhet, mat og helse, politikken rundt maten vår, og matkulturen vår – fordi norsk mat fortjener å bli løftet. Annonser, samarbeid eller gjester: hei@muld.io

Информация

  • Автор
    Kristoffer Torheim / muld.io
  • Годы выхода
    2024 - 2026
  • Выпуски
    119
  • Ограничения
    С ненормативной лексикой
  • Авторские права
    © Kristoffer Torheim / muld.io
  • Сайт подкаста
    Takk for maten

Вам может также понравиться