156 avsnitt

Psykolog Sondre Risholm Liverød driver WebPsykologens podcast - SinnSyn. Målet er å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». 

SinnSyn Psykolog Sondre Risholm Liverød

    • Självhjälp

Psykolog Sondre Risholm Liverød driver WebPsykologens podcast - SinnSyn. Målet er å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». 

    #155 - Selvutslettende personlighet

    #155 - Selvutslettende personlighet

    Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.
    Selvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg. I denne episoden skal jeg se på mennesker som mangler eller undergraver egne behov til fordel for å tekkes andre. Det kan virke som en raus og altruistisk holdning til livet, hvor man fremstår som en person blottet for egoisme, men ofte er det motsatt. Mennesker som hele tiden prioriterer andre fremfor seg selv, er ikke nødvendigvis reinkarnasjoner av Jesus, men snarere usikre på seg selv og mest opptatt av at andre skal like dem eller ikke avvise dem. Derfor en denne formen for selvoppofrelse ikke en prisverdig posisjon, men snarere tegn på et slags psykisk underskudd. I følge professor og forsker ved universitetet i Houston, Brené Brown, som er kjent for sin forståelse av sårbarhet, skam og empati, er de beste menneskene de som har grenser av stål. Hun har nemlig forsket på mennesker som virkelig er rause og har mye å gi til sine medmennesker. 
    Spørsmålet er hva som kjennetegner denne typen personer, og det er ikke selvutslettelse, snarere tvert imot. Disse menneskene har, som Brown poengterer, grenser av stål. De er veldig tydelig på egne grenser, og derfor kan de tillate seg å møte andre med åpenhet, interesse og raushet, simpelthen fordi de aldri trenger å bekymre seg for at andre invaderer dem eller trosser deres grenser på måter de ikke evner å håndtere. Når vi ikke er tydelige på våre grenser, men redd for å sette grenser i frykt for å såre andre, miste dem, volde dem negative følelser eller skuffe dem, så blir vi diffuse og usikre på oss selv, samtidig som andre blir usikre på oss. Når vi ikke setter tydelige grenser, vet ikke andre hvor grensene går, og da blir vi vanskelige å omgås. Man kan ikke være seg selv i et mellommenneskelig landskap hvor den ene ikke setter tydelige grenser. I et slikt landskap vet vi ikke hvor det er lov å gå, hva vi kan si også videre, og dermed må vi bruke enorme mengder sosial energi på å gjette oss frem til en god samværs form. Det innebærer at vi hele tiden må passe på, og det blir slitsomt. De som ikke våger å sette grenser i frykt for å støte andre eller bli forlatt, oppnår som regel akkurat det - De blir forlatt fordi ingen orker å gjette seg frem til hvordan det forventes at de forholder seg i relasjonen. I andre tilfeller blir de utnyttet og trakassert med liten psykologisk kapasitet til å verge seg mot mennesker som ikke er fremmede for å bruke andre til sin egen fordel. Når man beveger seg rundt i verden uten grenser, er det grunn til å være redd. Angst er her en helt forståelig følelse. Uten grenser er man som en skilpadde uten skall. Man kan bli spist av et hvilket som helst rovdyr. Overført til mennesker betyr det at man risikerer å bli dårlig behandlet neste gang man møter på et menneskelig sosialt rovdyr som hevder seg selv på bekostning av andre.
    Samtidig er det slitsom å være med mennesker som hele tiden vil gi mer enn de tar. Det betyr at motparten stadig befinner seg i en slags stilltiende takknemlighetsgjeld og følelsen av en ubalanse i relasjonen blir påtrengende. Til alle de som hører dette, og som tror det er rasjonelt og eventuelt snilt eller sosialt prisverdig å være selvoppofrende: Dere tar feil! Tror du ikke på det, så er du herved invitert til å høre resten av dagens episode som forsøker å forsvare disse innledende påstandene.
    Denne episoden er basert på følgende artikkel:



    Selvutslettende personlighetSelvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv,

    • 32 min
    #154 - Vinterdepresjon

    #154 - Vinterdepresjon

    Denne gangen har jeg snakket med en journalist fra Hjemmet. Hun heter Kari Byklum og skriver en sak om mørketiden og vinterdepresjon. Hun ønsker seg først og fremst en del tips til hvordan man på best mulig måte kan komme seg gjennom den mørke sesongen med sin psykiske helse i behold. Jeg forsøker å svare så godt jeg kan. Denne samtalen får du i andre del av denne episoden. I første del skal jeg kort gjengi hva psykologien mener å vite om fenomenet som kalles for vinterdepresjon.

    KildeInnledningen til dagens episode er hentet fra følgende artikkel. Her finner du også referansene til de ulike påstandene som fremsettes i første del av denne episoden.

    Vinterdepresjon handler ikke bare om lysVinterdepresjon kan utarte seg som en alvorlig depresjon, og den rammer et stort antall mennesker.
     

    • 46 min
    #153 - Filosofisport i Kragerø 2019

    #153 - Filosofisport i Kragerø 2019

    Filosofisport handler om å tenke raskt, sjonglere ideer, resonnere i revers og si noe fornuftig uten å tenke seg om. Det er en morsom øvelse, og dette er mitt første forsøk.
    Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.
    Jeg har postet flere episoder fra filosofifestivalen i Kragerø i 2019 som handlet om «Lykke». Her kommer den siste episoden fra denne festivalen, og den er hentet fra et opptrinn jeg var særdeles uforberedt på. Det var lørdag kveld i Kragerø og jeg skulle holde et kort, humoristisk innlegg om «Lykke» før man startet en besynderlig event som kalles «filosofisport». Før jeg skulle på scenen snakket jeg med en av filosofifestivalens trofaste arrangører, nemlig Arne-Fred Solbekk. Han var glad for at jeg også hadde sagt meg villig til å delta på filosofisport, men jeg kunne ikke huske at jeg hadde sagt «ja» til det. Det endt meg at jeg stod på scenen sammen med tre filosofer, delt inn i to lag, konkurrerende i det som altså kalles for filosofisport. Det vil si at vi får et begrep som vi skal redegjøre for, forsvare eller dementere i løpet av ett minutt foran publikum. Det ligner teatersport, men det dreier seg kun om å sjonglere med ideer, argumenter, teorier og kreative innspill. For meg var dette en nye erfaring, og jeg likte konseptet. Evnen til å leke med tanker og ideer setter jeg høyt, og jeg anser det som en form for mental trening. De som følger SinnSyn vet at jeg nesten alltid legger inn passasjer hvor en eller annen standup komiker har et poeng som relaterer seg til det jeg snakker om. Jeg elsker og beundrer komikere for deres evne til å se ting fra helt nye perspektiver eller snu opp ned på ideer slik at de blir morsomme og overraskende. Jeg tror det representerer en leken holdning som påvirker det menneskelige sinnelag på helsebringende måter. Jeg har en mistanke om at humor bør være en vesentlig del av psykoterapi, selv om terapi ofte handler om svært alvorlige temaer. Jeg mistenker også har komikere kan hjelpe oss å myke opp våre egne tanker og følelser på en måte som er mentalt utviklende, og av den grunn bruker jeg mye tid på å søke opp små humoristiske vignetter som kan supplerer den aktuell tematikken i de ulike episodene her på SinnSyn.
    Før jeg tar deg med til en restaurant som heter «Haven» i hjertet av Kragerø, skal jeg lese de første to avsnittene av prologen til «Psykologens journal», altså den boken jeg skrev i møte med livets store spørsmål. Denne boken ser jeg på som et slags selvutviklingsprosjekt hvor målet var å hente inn nye perspektiver og tanker som stod i et slags motsetningsforhold til de perspektivene jeg hadde fra før. I innledningen gjør jeg litt mer rede for hvordan jeg ser meg selv i denne sammenhengen, og hvordan jeg ofte tenker at min hobby er å samle på ideer.

    Hvis du også er interessert i å vri og vende på tanker og ideer som tilsynelatende ikke hører sammen, men som likevel forsøker å finne hverandre for å skape noe nytt, så håper jeg at du klikker deg inn på linken til venstre for å anskaffe deg «psykologens Journal». Kanskje kan den fungere som en slags inspirasjon til dine egne idé-samlinger. Her er boken til best pris med gratis frakt og rask levering: https://www.webpsykologen.no/bestill-psykologens-journal/ 

    • 1 tim. 24 min
    #152 - Dataspill, vold og avhengighet 

    #152 - Dataspill, vold og avhengighet 

    Blir man mer aggressiv av å spille voldelige dataspill? Blir vi avhengige av gaming? Er det egentlig grunn til bekymring? Tja... Dette er i alle fall tema for denne episoden av SinnSyn.
    Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.
    Maria Kalvehagen er journalist i Agderposten. Hun ringer meg for å diskutere sammenhengen mellom aggresjon og voldelige dataspill. Dette er et felt jeg egentlig ikke vet nok om, men jeg har lest en del forskning på området, og jeg møter daglig mennesker som på sett og vis har satt seg fast foran skjermen og endte opp på psykiatrisk poliklinikk. Maria skal lage en sak hvor en forsker har funnet en sammenheng mellom voldelige spill og mer aggressive tendenser hos de som spiller disse spillene. Slik jeg har sett forskningen, kan jeg ikke si at dette er en konklusjon som på noen måte virker entydig. For meg ser det hele litt uklart ut. Noen finner en sammenheng mellom voldelige spill og mer aggressiv atferd, mens andre finner ingen sammenheng, mens atter andre studier antyder at voldelige spill gir oss utløp for aggressive tendenser slik at vi faktisk blir mindre utagerende i den virkelige verden utenfor spillene.
    Jeg har barn som spiller spill, og min bekymring er sjelden knyttet til graden av vold i spillene. Jeg er mer opptatt av hvor mye tid som går med i den virtuelle verden. Jeg er ikke så redd for at barna mine skal bli voldelige, men at de skal bli apatiske, tiltaksløse, komme til å mangle herredømme over egen oppmerksomhet og miste evnen til å leke, være kreative og sosiale i den verden hvor vi befinner oss med kjøtt og blod. Heller ikke denne bekymringen har jeg belegg for, men jeg mistenker at noen av spillene er så vanedannende at de kan forvandle oss til zombier som fungerer utmerket i rollespill på nett, men vet lite om hvordan man begår seg i den sosiale virkeligheten hvor jobb, skole kjæreste, venner og familieliv er områder som krever en viss innsats, prososial investering og relasjonell kompetanse.
    I dagens episode skal du altså få høre samtalen jeg hadde med journalisten fra Agderposten, Maria Kalvehagen. Som sagt var jeg ikke 100 % oppdatert på dette feltet da jeg snakket med Maria, men i etterkant har jeg undersøkt tematikken litt nærmere, og det jeg sa i intervjuet med Agderposten synes å være i takt med det litt rotet bilde man finner når man undersøker forskningen på området.
    Deler av dagens episode er basert på følgende artikkel fra WebPsykologen:

    Avhengig av dataspill på nettDen teknologiske utviklingen har skap virtuelle fantasiverdener hvor likesinnede møtes. På nett blir man bekreftet og verdsatt på en måte som demper underliggende følelser av psykisk ubehag.

    • 39 min
    #151 - Vil du ha rett, eller gode relasjoner?

    #151 - Vil du ha rett, eller gode relasjoner?

    Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.
    Du kan holde på ditt, kverulere og vinne diskusjoner, men hva er gevinsten? Ofte ender du opp med en ubrukelig seier, et dårlig rykte og en ødelagt relasjon. Er det verdt det?
    Dette blir en ny kort «mellom-episode» av SinnSyn, og jeg har drevet med dette et par uker nå. Tror ikke det blir «små-episoder» hver torsdag, men så sant jeg har anledning vil jeg legge ut korte tips utenom den faste publiseringsdagen hver mandag. I dag skal det handle om et viktig valg: Nemlig valget mellom å ha rett og gode relasjoner.
    Still deg selv følgende spørsmål: Vil jeg ha rett eller være lykkelig? Vil jeg vinne diskusjonen eller opprettholde en god relasjon? Kanskje bruker vi for mye energi på å forsvare våre meninger, synspunkter og holdninger på bekostning av andres. I gode relasjoner konkurrerer man ikke om hvem som har rett og hvem som tar feil, men fokuserer på å lytte åpent til hverandre.
    Denne episoden her hentet fra en artikkel på Psykolog.com:



    Vil du ha rett, eller gode relasjoner?

    • 11 min
    #150 - Slik er de lykkeligste menneskene

    #150 - Slik er de lykkeligste menneskene

    De som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.
    Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.
    Flere episoder her på SinnSyn har handlet om «Lykke», og det skal det gjøre denne gangen også. Dette blir en av de kortere episodene hvor jeg tar for meg et tema og kommer i mål før det har gått en halvtime. Jeg er altså ikke ferdig med «lykke» riktig ennå, og de som hørte episodene fra filosofifestivalen 2019, vet at «lykke» var tema der også. I dag skal jeg ikke gjenta poengene fra disse episodene, men se på forholdet mellom psykiske forsvarsmekanismer og «kunsten å leve et lykkelig liv». Det viser seg at de menneskene som i all hovedsak fungerer på modne forsvarsmekanismer rapportere mer livsglede og et lykkeligere liv enn de som er mer nevrotiske eller primitive i håndtering av følelser og psykologisk ubehag. Dette er kanskje ikke så kontroversielt, kanskje det til og med er forventet, men jeg vil likevel si litt om hvorfor et modent forsvar borger for et godt liv. Og evnen til å leve et langt og lykkelig liv kan derfor være forbundet med evnen til å håndtere sitt indre liv på en mest mulig oppriktig måte. Hvordan gjør man det mon tro? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

    Kilder
    Vaillant GE., Bond M., & Vaillant CO. An empirically validated hierarchy of defense mechanisms. Arch. Gen. Psychiatry 43(8):786-794, 1986.
    Perry JC. & Cooper SH. An empirical study of defense mechanisms: I. Clinical Interview and life vignette ratings Arch. Gen. Psychiatry 46:444-452, 1989.

    • 28 min

Kundrecensioner

Idakristinahogdal ,

Mycket bra

Riktigt engagerande och tankeväckande.

Juliavict ,

Nyttig!

Veldig interessant og nyttig for alle mennesker!

Mest populära podcaster inom Självhjälp

Andra som lyssnade prenumererar på