Ness

iNyheter og Moderne Media

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. For annonsering: info@modernemedia.no

  1. 3 hr ago

    Lurås & Ness 3: Fra norsk kraftkrise til stormaktskonflikt

    Verdens mektigste militærmakt gikk til krig for å tvinge Hormuzstredet opp. Fem måneder senere forhandles gjenåpningen frem av Iran og Oman — mens USA blir orientert fra sidelinjen. Lekkasjene fra Pentagon forteller hvorfor. I tredje episode av Lurås & Ness legger Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter med fortid som analytiker i E-tjenesten, og Ole Asbjørn Ness frem tallene Trump har lovet å fengsle kildene bak: «praktisk talt alle» langtrekkende presisjonsmissiler av typene ATACMS og PrSM er brukt, nær halve Tomahawk-lageret, to av tre Patriot-raketter. Gjenoppbyggingen tar år. Lurås trekker slutningen få tør si høyt: USA går inn i atomforhandlingene med Iran med bare gulrøtter. Kjeppene er skutt opp. Ness er dypt uenig — og svarer i rollen som presidentens rådgiver, med George S. Patton på engelsk. Samme uke fant tysk politi en drone med sprengladning ved et ukrainsk lastefly i Leipzig. Detonatoren sviktet. Og amerikansk etterretning flyttet vinduet for et russisk angrep mot NATO frem: det åpner alt i høst. Lurås setter ord på paradokset ingen politiker vil ta i: jo bedre det går for Ukraina, desto farligere blir det for oss. Hjemme la regjeringen frem kraftpakken som skal halvere byggetiden for strømnett og gi mer vindkraft på land. Statsforvalteren fratas innsigelsesretten — staten skal ikke lenger kunne klage på staten — og kommunene får si nei først når utredningen er ferdig og eiendomsverdiene alt har falt, slik Ness leser den. Hans motfortelling: kutt utenlandskablene, la datasentrene betale sin egen kraft, gjør Norge til verdens datasenterhovedstad. I stedet, bemerker han, gleder digitaliseringsministeren seg til vindmøller på taket av regjeringskvartalet. Underveis: gullsmeden som averterer billig gull til prisen over gata, hvorfor det er lettere å lage kula enn kula som skal skyte den ned, og dieselbrølet Ness velger å omfavne. Til slutt ryker de uklar om selve opprustningen. Lurås inntar en posisjon han vet vil kalles naiv. Ness svarer med Patton. Og helt på tampen: hva en spurv gjør når tranene begynner å danse. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Lurås & Ness 3: Fra norsk kraftkrise til stormaktskonflikt
  2. 1 day ago

    Ness 518 – Kampen mot kjernekraft blir stadig mer desperat

    Jonny Hesthammer, direktør i Norsk Kjernekraft, mener kjernekraftdebatten i Norge er i ferd med å snu. I samtale med Ole Asbjørn Ness går han hardt ut mot Kjernekraftutvalgets vurderinger av kostnader, tidsbruk og norsk kompetanse. Hesthammer mener utvalgets anslag for små modulære reaktorer er for høye, og viser blant annet til det pågående SMR-prosjektet ved Darlington i Canada. Han stiller også spørsmål ved hvorfor utvalget opererer med en langt lengre tidslinje for norsk kjernekraft enn Det internasjonale atomenergibyråets tidslinje for land som starter helt fra bunnen av.– Kampen mot kjernekraft blir stadig mer desperat, sier Hesthammer. Han peker på at Norge allerede har atomenergilovgivning, strålevernmyndigheter, erfaring fra fire forskningsreaktorer og institusjoner med nukleær kompetanse. Norge starter derfor ikke fra null, mener han. I podkasten snakker Hesthammer og Ness også om: • hvorfor finansieringskostnader kan gjøre kjernekraftprosjekter ekstremt dyre• hvordan serieproduksjon av SMR-er kan presse kostnadene ned• hvorfor Kina bygger både vind, sol og store mengder kjernekraft• kjernekraftens rolle i Sverige, Finland, Storbritannia og Canada• datasentrenes enorme fremtidige kraftbehov• hvorfor Hesthammer tror AI-revolusjonen vil presse frem mer stabil kraftproduksjon• Norsk Kjernekrafts plan om å levere lokal kjernekraft direkte til industri• og hvorfor han nå mener spørsmålet ikke lenger er om Norge får kjernekraft, men hvor raskt det skjer. – Kjernekraft kommer. Spørsmålet er hvor lang tid vi velger å bruke på å la det komme, sier Hesthammer. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 518 – Kampen mot kjernekraft blir stadig mer desperat
  3. 1 day ago

    Ness 517 med Eirik Furuseth – Du kan ikke betale formuesskatt med en fabrikk

    Hva skjer når en bedriftseier må betale formuesskatt på verdier som er bundet i aksjer, fabrikker og produksjonsutstyr – samtidig som selskapet taper penger og permitterer ansatte? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Eirik Furuseth, gründer og forvalter i Finansco. De bruker helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestres eierskap i møbelprodusenten Vestre som utgangspunkt for en diskusjon om formuesskatt, utbytte, norsk eierskap og statlig næringspolitikk. Furuseth mener Vestre-konsernet viser hvorfor det er misvisende å omtale formuesskatten som en skatt som bare rammer personen bak selskapet. Når eierens formue er bundet i bedriften, kan penger måtte tas ut som utbytte for å betale skatten – også i perioder der selskapet trenger kapital. Han diskuterer også: – hvorfor norske eiere stilles dårligere enn utenlandske eiere– hvordan utbytteskatt øker beløpet som må tas ut av selskapet– Vestre-konsernets økonomiske utfordringer– permitteringer, valutatap og eksportproblemer– The Plus og statens rolle i næringslivet– formuesskatt og utflyttingsskatt– hvorfor han mener Norge trenger konkurransedyktige rammevilkår fremfor politisk utvalgte subsidier Furuseth understreker at formuesskatten alene ikke er årsaken til problemene i Vestre-konsernet, men mener skatten gjør en allerede krevende situasjon vanskeligere. Vestre AS’ imøtegåelse: Vestre AS opplyser at The Plus var en investering på rundt 350 millioner kroner. Om lag 35 millioner kroner, cirka ti prosent, kom som tilskudd fra Innovasjon Norge og Enova. Resten ble ifølge selskapet finansiert med oppspart egenkapital og ordinær bankfinansiering. Selskapet opplyser også at utbyttet som ble besluttet i 2025, bygget på resultatet for 2024, som var et godt år. Utbyttet ble besluttet på grunnlag av foregående års regnskap og den informasjonen som forelå på beslutningstidspunktet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 517 med Eirik Furuseth – Du kan ikke betale formuesskatt med en fabrikk
  4. 2 days ago

    Ness 516 med Hans Geelmuyden og Kristian Tonning Riise – Arendalsuka: Demokratifest eller konformitetsfestival?

    Er Arendalsuka en åpen demokratisk møteplass – eller en konformitetsfestival for mennesker som allerede befinner seg på innsiden av makten? Ole Asbjørn Ness møter PR-veteran Hans Geelmuyden og tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise til en samtale om lobbyisme, politisk påvirkning og det norske korporative systemet. Geelmuyden mener Arendalsuka har verdi som møteplass, men etterlyser flere utsideblikk og hardere meningsbrytning. – Jeg har aldri vært med på en ubehagelig diskusjon i Arendal. Det er ganske klamt, sier han. Tonning Riise forsvarer lobbyistenes rolle. Politikere og embetsverk kan ikke kjenne alle konsekvensene av reguleringene de vedtar, og er derfor avhengige av informasjon fra næringsliv, fagforeninger og organisasjoner. – Lobbyister har jo ingen makt. Da hadde de brukt tiden sin på alt annet enn å lobbyere, sier han. Samtalen handler også om: – hvorfor Arendalsuka samler samfunnets innsidere– om lobbyister tilfører kunnskap eller forsterker politiske motebølger– hvordan klima- og energipolitikken ble preget av gruppetenkning– hvorfor statseide selskapers påvirkning kan skape samrøre– ekspolitikere som går over til PR-bransjen– NHOs kamp for subsidier til næringslivet– hvorfor politikk handler like mye om følelser, makt og status som om fakta Geelmuyden går også kraftig ut mot næringslivsorganisasjoner som søker stadig mer statlig støtte: – Dette er det korporative helvete i et nøtteskall. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 516 med Hans Geelmuyden og Kristian Tonning Riise – Arendalsuka: Demokratifest eller konformitetsfestival?
  5. 4 days ago

    Ness 515 med Kristin Clemet – Hvorfor får Norge så lite igjen for alle pengene?

    Norge er et av verdens rikeste, frieste og mest tillitsfulle samfunn. Men har oljerikdommen også gjort staten mindre opptatt av hva ting faktisk koster? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Civita-leder Kristin Clemet til en samtale om den norske og nordiske modellen – og om hvorfor suksessen ikke kan tas for gitt. Clemet mener Norge bruker langt mer offentlige penger enn våre nordiske naboland, uten at skolene, sykehusene, jernbanen, forsvaret eller byråkratiet nødvendigvis fungerer tilsvarende bedre. Tilgangen på oljepenger kan ha gjort oss mindre villige til å prioritere, effektivisere og stille spørsmål ved hvordan ressursene brukes. Samtalen handler også om: – hvorfor den nordiske modellen bygger på både markedsøkonomi og velferdsstat– hvordan Norge kjørte seg fast i reguleringer og subsidier på 1970-tallet– reformene under Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland– hvorfor Clemet mener Arbeiderpartiets rolle i liberaliseringen er undervurdert– formuesskatt, eierflukt og virksomheter som gradvis flytter etter eierne– hvorfor Norge sakker akterut på innovativt entreprenørskap– om offentlig sektor har fått et produktivitetsproblem– hvorfor mer penger ikke automatisk gir bedre skole og helsevesen– om Norge står foran stagnasjon dersom kursen ikke endres Clemet omtaler den nordiske samfunnsmodellen som «en modell med fem unntak»: Landene har mye felles, men Danmark og Sverige har på flere områder valgt andre løsninger enn Norge. Hun er bekymret for at norske politikere har vent seg til å møte nesten ethvert problem med nye bevilgninger. – Vi har ikke tenkt så mye på hva det koster. Vi har bare bevilget til det ene etter det andre, sier Clemet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 515 med Kristin Clemet – Hvorfor får Norge så lite igjen for alle pengene?
  6. 5 days ago

    Ness 514 med Jarand Rystad – Kan Putin stanse norsk gass til Europa?

    Hormuz har vært stengt i månedsvis. USA og Israel har bombet Iran. Og oljeprisen? Den vaker rundt 80–90 dollar — og mannen som kjenner verdens energimarkeder bedre enn de fleste, tror den skal videre ned. Jarand Rystad — gründer og sjef for Rystad Energy, og ifølge Financial Times en av bransjens mest siterte oljeanalytikere — har fra Oslo bygget opp et av verdens ledende uavhengige analysehus for energi. I denne episoden forklarer han hvorfor krisen alle ventet på, aldri kom. Og hvorfor selv full krig mellom Iran og USA neppe utløser den. Svaret ligger i tallene. Kina kuttet oljeimporten fra tolv til åtte millioner fat om dagen ved å tære på rekordfulle lagre — og to av tre nye biler i landet er nå elektriske. Da våpenhvilen kom, fosset oljen ut som ketchup av flasken: nærmere tjue millioner fat om dagen fra ferdiglastede tankskip. Og bak Hormuz bygges bakdørene — rørledninger til Rødehavet og Fujairah som ifølge Rystad vil gjøre frykten for stredet borte innen ti år. Iran bruker altså sitt sterkeste kort på en måte som gjør kortet verdiløst. Men Rystad friskmelder ikke alt. Lave europeiske gasslagre og lav magasinfylling i norsk vannkraft kan gi press på strømprisen i vinter. Likevel står kontinentet langt bedre rustet enn i 2022 — Europa har, med Rystads formulering, «druknet i elektroner». Og på spørsmålet om hva som skjer hvis Putin kutter de norske gassrørledningene, kommer et svar om synkedroner og reparasjonstid — og om terskelen som skiller sabotasje fra total krig. Til slutt: worst case. Varig stengt Hormuz, oljepris mot 200 dollar. Selv da, mener Rystad, klarer verden seg. For bak alt sammen lurer det få snakker om: et rekordstort oljeoverskudd i 2027 og 2028. Energikrisen er avlyst. Spørsmålet er hvem som har mest å tape på det. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 514 med Jarand Rystad – Kan Putin stanse norsk gass til Europa?

About

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. For annonsering: info@modernemedia.no

You Might Also Like