Takk for maten

Kristoffer Torheim / muld.io
  • 5.0 (1)
  • Food
  • Weekly

Hva vet du egentlig om maten du spiser? Takk for maten er en prisvinnende podkast der Kristoffer Torheim reiser rundt i Norge for å møte menneskene bak maten vår – bønder, kokker, ystere, fiskere og forskere. I ufiltrerte, lange samtaler utforsker vi norsk matproduksjon, matsikkerhet, mat og helse, politikken rundt maten vår, og matkulturen vår – fordi norsk mat fortjener å bli løftet. Annonser, samarbeid eller gjester: hei@muld.io

  1. 3d ago

    #129 LIVEPOD @ Renvaredagen – Ultraprosessert mat: fra ord til handling?

    Alle er enige om at vi bør spise mindre ultraprosessert mat. Men industrien venter på kundene, kundene handler på pris, og det offentlige kjøper inn det som er billigst. Hvem må gå først? Dette er et opptak fra scenen på Renvaredagen. I panelet har jeg med meg Guro, fagsjef for ernæring i Nortura, Tommy Østhagen, kokk og pølsemaker bak Metervare, og Marit Kolby, ernæringsbiolog og forfatter. Vi starter med hvordan vi havnet her. Marit forklarer hvordan industrimaten gikk fra å skulle ligne hjemmelaget mat til å bli noe helt annet. Tommy forteller hvorfor en pølse med mye kjøtt ikke trenger tilsetningsstoffer, og hvorfor ekte tarm koster en til to kroner per pølse. Guro tar oss med inn i Nortura, som har lansert mindre prosesserte varianter av noen av sine største produkter, og forklarer hva som er vanskelig når du lager mat til millioner av mennesker hver dag. Så snakker vi om ansvaret. Ligger det hos helsemyndighetene, dagligvarekjedene, det offentlige som kjøper mat til barnehager og sykehjem, eller hos deg og meg i butikken? Publikum spør om det finnes nok norske råvarer, om hvordan et samvirke balanserer bonden og bunnlinja, og om hvordan det er å selge inn mindre prosessert mat til kjedene. Til slutt ser vi fem år fram i tid. God fornøyelse! 00:00:00 Fra ord til handling 00:01:03 Panelet 00:01:52 Da maten tok feil sving 00:04:30 Mer penger på bil enn på mat 00:06:33 Hva gikk galt i matindustrien? 00:08:16 Hvorfor Metervare startet 00:09:47 Svor, vann og ekte tarm 00:11:19 Krever kjedene lang holdbarhet? 00:12:18 Å være stor eller liten 00:14:15 Ett år med mindre prosessert 00:15:40 Hvordan får vi med resten av bransjen? 00:17:27 Vi har lært å handle på pris 00:20:22 Helsemyndighetene må med 00:21:52 Er ultraprosessert bare en hype? 00:24:51 Retning fra toppen 00:26:32 Hvem bryter ringen først? 00:27:29 Spørsmål fra salen 00:28:12 Den offentlige debatten 00:32:24 Finnes det nok norske råvarer? 00:33:57 Samvirke og lønnsomhet 00:36:37 Å selge inn til kjedene 00:38:38 Neste produkt fra Nortura 00:39:18 Om fem år

  2. Oct 27

    #128 Bedre økonomi i gårdsbutikken enn i fjøset – Lindesnes gård

    Regjeringen sier at vilkårene for norske bønder har blitt mye bedre. Jannike på Lindesnes kjenner det ikke sånn i fjøset. Hun sier det er bedre økonomi i gårdsbutikken enn i melka. Hvordan ble det sånn? Jannike og mannen hennes tok over gården da han var 20 og hun 22. I dag driver de et av de sørligste melkebrukene i landet, med robotfjøs og nesten 150 dyr med stort og smått. For å få økonomien til å gå rundt, startet de gårdsbutikk. Vi snakker om tørkesommeren og fôret, om styringsverktøyet fra TINE som forsvant og gjorde at de leverte altfor mye melk, og om avstanden mellom fjøsgulvet og samvirkene. Jannike forklarer hvorfor unge bønder med tung gjeld ser jordbruksoppgjøret helt annerledes enn de som er ferdige med å investere. Og hvorfor hun mener det er hinsides feil at bønder må hente inntekt utenfra for å få lov til å produsere mat. Så går vi inn i gårdsbutikken. Der står varer fra opp mot 40 produsenter i hylla, folk kjører fra Kristiansand og Flekkefjord for å handle, og det lukter fjøs når du parkerer. Vi snakker om drømmen om å selge egen melk, om bønder som snakker hverandre ned, og om at vi i dag bruker 10–12 prosent av lønna på mat. Til slutt får landbruksministeren en tydelig beskjed. God fornøyelse! PS! Innlegget Jannike viser til i Nationen heter 'Bommen om inntekta til bønder er den største på lenge'. 00:00:00 Intro 00:00:45 Velkommen til verdens navle 00:01:45 Byjenta som traff en bonde 00:02:47 Overtok gården som 20- og 22-åring 00:04:00 Nytt fjøs med melkerobot 00:05:26 Et av de sørligste melkebrukene 00:06:20 Tørkesommeren og fôret 00:10:18 Da TINEs styringsverktøy forsvant 00:13:27 Hva er samvirkene blitt? 00:17:58 Hvem har ansvaret? 00:18:58 Jordbruksoppgjøret og jamstilling 00:23:47 Penger utenfra inn i driften 00:26:48 Bonde og psykisk helse 00:28:56 Telefonselgeren som sa takk for maten 00:29:30 Gårdsbutikken 00:33:59 Hvem handler på gården? 00:35:26 Bedre økonomi i butikken enn i fjøset 00:38:07 Drømmen om å selge egen melk 00:40:03 Melk rett fra tanken 00:42:18 Når bønder snakker hverandre ned 00:47:57 Naboen som driver økologisk 00:51:16 Sosiale medier og polarisering 00:55:30 Hva vi bruker på mat 00:59:03 Brus, energidrikk og banan 01:00:11 Matvaner hjemme 01:04:16 Skolemat og offentlige innkjøp 01:06:01 Melkekyr om ti år? 01:07:10 Beskjed til landbruksministeren 01:10:00 Folk som heier på bonden

  3. Oct 20

    #127 Bob van Oort – Hvorfor kommer quinoa bedre ut enn lammet?

    Kjøtt har blitt den store stygge ulven i klimadebatten. Men Bob van Oort mener vi ser på feil ting. Det er ikke dyret som er problemet. Det er mengden. Bob forsker på klima og mat ved CICERO. Han er biolog i bunn og begynte karrieren med reinsdyr, men har de siste ti årene gravd seg ned i hvordan maten vi produserer og spiser henger sammen med klimaet. Hele veien fra jorda til søpla. Vi tar klimaregnskapet bit for bit. Hvorfor transport bare står for rundt ti prosent av utslippene, hvorfor kua havnet øverst på lista, og hvorfor quinoa fra Sør-Amerika kommer bedre ut enn lammet fra en gård fire mil utenfor Oslo. Vi snakker om kraftfôr, om gresset som dyrkes på jord som kunne gitt matkorn, og om at bare fire prosent av pattedyrene på jorda er ville dyr. Så går vi inn i boksen i midten: hvorfor prislappen i butikken ikke er den ekte prisen på maten, og hvorfor kjøttdeigen er billig mens brokkolien er dyr. Til slutt snakker vi om det som mangler. Departementer som trekker i hver sin retning, kostråd der Norge tok ut klima og miljø, og de tre grepene Bob ville gjort hvis Jonas ringte i morgen. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:45 Hvorfor høre på en klimaforsker om mat? 00:01:27 Fra reinsdyrbiolog til matforsker 00:07:42 Hvorfor man må se på hele systemet 00:09:59 De største problemene i matsystemet 00:12:38 Mat er en tredjedel av utslippene 00:13:08 10 000 år med stabilt klima 00:14:35 Gjødsel, sprøytemidler og avrenning 00:17:39 Hvor mange pattedyr er ville? 00:19:16 Verden spiser for mye og for lite 00:21:35 Overvekt og fedme i Norge 00:23:10 Havet, shifting baseline og oppdrett 00:25:34 Vi importerer mesteparten av mat og fôr 00:27:10 Alle målene for norsk matproduksjon 00:29:29 Departementene som ikke snakker sammen 00:31:00 Drøvtyggere, enmagede og metan 00:32:46 Kraftfôr og jakten på produktivitet 00:34:48 Beitegresset er også dyrka 00:35:45 Gress på jord som kunne gitt matkorn 00:37:16 Vi kan dyrke mye mer enn vi tror 00:38:19 Kostrådene og hva vi faktisk spiser 00:40:25 Matkorn eller fôrkorn: samme for bonden 00:41:11 Quinoa fra Sør-Amerika mot Jevnaker-lam 00:42:46 Transport er bare ti prosent 00:43:31 Metan: kortlevd, men kraftig 00:47:22 Kjøttbransjens vanligste motargumenter 00:48:25 Kan beitedyr binde nok karbon? 00:49:39 Er metan bare et naturlig kretsløp? 00:51:53 Hele livssyklusen til en quinoa 00:55:54 Hva burde du egentlig velge? 00:56:20 Hvorfor kjøtt ble den store stygge ulven 00:57:51 Det er mengden, ikke dyret 01:00:28 De nordiske kostrådene 01:01:36 Norge tok ut klima- og miljødelen 01:02:10 Boksen i midten: dagligvarekjedene 01:05:13 Prislappen som ikke er komplett 01:05:50 Kryssfinansiering i butikkhylla 01:07:07 Forbrukeren er ikke passiv 01:09:04 Norge mangler en plan 01:11:18 NOU-en om bærekraftige matsystemer 01:12:56 Vaner tar generasjoner å endre 01:14:31 Bonden som investerer for 40 år 01:15:16 Den ekte prisen på mat 01:20:34 Butikkene som har testet ekte pris 01:24:36 Kan vi overlate dette til forbrukeren? 01:26:10 Snakker forskerne og næringa sammen? 01:30:42 Hva betyr egentlig klimanøytralt? 01:33:50 Mer plantebasert, mer areal til skog 01:35:07 Slik så norsk landbruk ut etter krigen 01:37:07 Selvforsyning uten gjødsel og diesel 01:37:33 Store gårder eller flere små? 01:39:55 Hvorfor litt avhengighet er sunt 01:41:53 Tre grep Bob ville gjort i morgen 01:43:47 Takk for praten

  4. Oct 13

    #126 LIVEPOD – Agrisjå – Hvem har ansvaret for maten i en krise?

    Strømmen går. GPS-en faller ut. Kraftfôret kommer ikke. Hvem har da ansvaret for at det fortsatt er mat i butikken? Alle snakker om beredskap. Få sier hva det betyr. Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august. Med meg på scenen hadde jeg Anette Stegegjerdet Norberg, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet. Marit Haugen, melkebonde fra Steinkjer og leder for fagteam beredskap i Norges Bondelag. Og Petter Røstad, gris- og kornbonde fra Trøndelag. Petter forteller hvordan han har rigget gården med solceller, aggregat og såkorn til neste år, og hvorfor han fortsatt kan kjøre uten GPS. Marit forklarer at mye av vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina, og hvorfor Bondelaget vil ha et beredskapsråd for hele verdikjeden. Vi følger melka fra gården til butikken og teller hvor mange ledd som kan ryke underveis. Og vi spør statssekretæren rett ut hvem som har ansvaret, og hva vi kan forvente det neste året. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:57 Er vi beredt? 00:02:13 Beredskap, et ord alle bruker 00:03:21 Fra tørkesommeren 2018 til krig 00:04:32 Risiko, respons og motstandsdyktighet 00:05:05 Lager, aggregat og traktor uten GPS 00:08:18 En uke uten kraftfôr på gården 00:09:31 Hvem har ansvaret for maten i en krise? 00:11:04 Har departementet en plan? 00:12:02 Beredskapsspill på bondelagsmøtene 00:13:50 Vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina 00:15:38 Hull i verdikjeden og et beredskapsråd 00:16:33 Bondelaget og departementet 00:17:27 Få lagre, alt digitalt og «just in time» 00:18:49 Er verdikjeden robust eller effektiv? 00:20:27 FFI-rapporten og de røde feltene 00:22:06 Statssekretæren svarer 00:23:21 Hvem går først når transporten svikter? 00:24:52 Kommunene uten beredskapsplan 00:27:28 Slakterier og meierier i hele landet 00:28:28 Hva skjer med kornet etter gården? 00:30:36 Melka i krise: strøm, transport og cyber 00:33:22 Hva kan vi forvente det neste året? 00:34:16 Kampsaker: beredskapsråd og kjøp norsk 00:35:41 Offentlige kjøkken og norsk hverdagsmat

  5. Oct 6

    #125 LIVEPOD – Agrisjå – Nortura i skvis mellom bonden og kjedene

    Bøndene som eier Nortura vil ha bedre betalt for dyrene. Kjedene blir stadig sterkere og fyller hylla med egne merkevarer. Midt i skvisen står Morten Henriksen. Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august 2026. Morten ble konsernsjef i Nortura 1. mars 2026. Han kommer fra industri, finans og energi, og kunne lite om norsk landbruk før han startet. Nortura eies av rundt 15 000 bønder og står bak Gilde og Prior. Morten forklarer hvorfor han ikke vil sammenligne seg med Tine, og hva det betydde at Nortura ga fra seg distribusjonen. Vi tar slakteriene, de nye reglene for nisjeslakt og om kjøtt kan få sin egen osterevolusjon. Og kan samvirkene utfordre dagligvarekjedene? Til slutt snakker vi beredskap. Hva skjer hvis strømmen går i en uke? Og hvem skal velge mellom klima, kosthold og mat fra hele landet? God fornøyelse! 00:00:00 Livepod fra Agrisjå 00:00:45 Hvem er Morten Henriksen? 00:01:34 Seks måneder i Nortura 00:03:06 Hvorfor ingen vet hva Nortura er 00:03:51 Fra metaller og energi til kjøtt 00:05:23 Arbeidskapital forklart enkelt 00:07:22 Myten om de første 100 dagene 00:08:29 Fabrikkbesøk og ærlige bønder 00:10:02 Unge bønder trenger trygghet 00:11:33 Skvisen mellom eierne og kjedene 00:13:50 Knallhard konkurranse på kjøtt 00:17:20 Hva gjør Tine som Nortura ikke gjør? 00:18:26 Når Gilde forsvinner fra hylla 00:20:00 Distribusjonen Nortura ga fra seg 00:21:31 Færre slakterier og lange transporter 00:24:33 Mobile slakterier og lammetoppen 00:26:59 Nye regler for nisjeslakt 00:29:15 Hvorfor er utvalget i butikken så smalt? 00:31:16 En osterevolusjon for kjøtt? 00:33:45 Kan samvirkene utfordre kjedene? 00:37:03 Beredskap er å produsere, ikke å lagre 00:37:58 Selvforsyningen går feil vei 00:39:06 Klima, kosthold og drøvtyggere 00:43:55 Hva skjer hvis strømmen går i en uke? 00:46:16 Ras, cyberangrep og sårbare storanlegg 00:49:24 Mulighetene Nortura ikke har tatt 00:50:59 Vi spiser fortsatt brødskiver til lunsj 00:51:44 Mindre ultraprosessert, ekte kjøttkaker 00:54:59 Nortura om tre år

  6. Sep 29

    #124 Gartnerhallen – Hvem bestemmer hvilke frukt og grønnsaker som blir dyrket?

    Du plukker opp en pose gulrøtter i butikken uten å tenke over det. Bak den posen ligger 50 000 ukeplaner og en bonde som sådde i mai uten å vite om noen kom til å kjøpe avlinga. Noen sitter og bestemmer hvem som skal dyrke hva, hvor, og hvor mye. Gunn Jorun Sørum er organisasjonssjef i Gartnerhallen, samvirket som eies av rundt 1000 grøntprodusenter. Omtrent 65 prosent av all norsk frukt og grønt går gjennom dem på vei til butikken. Vi starter med planleggingen, det hun kaller tinder for grøntproduksjon. Grøntbonden får over 90 prosent av inntekta fra markedet og lever med en helt annen risiko enn melke- og kjøttbonden. Vi tar krisa på nittitallet, da Gartnerhallen mistet både Rema og Hakon-gruppen. Jeg tar opp kritikken jeg har hørt fra produsenter: at de sitter i Bamas lokaler, at leveringsavtalene er uklare, og at noen ikke tør å si hva de mener høyt. Og så er det den andre siden. Norskandelen har økt 10 prosent på ti år. Det testes aprikos og fersken i Lærdal, det dyrkes hvitløk på Stange, og norsk bakepotet er på vei. Gunn Jorun kaller grøntprodusentene ei framtidsnæring, og etter halvannen time skjønner jeg hvorfor. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:45 Fra Hamar til studio 00:01:31 Hvorfor frukt og grønt angår alle 00:03:05 Fra 4H til Gartnerhallen 00:07:03 Hva en organisasjonssjef gjør 00:07:37 Landbrukets underkommuniserte del 00:09:44 Risikoen grøntbonden lever med 00:11:01 Da fotball-VM stoppet potetsalget 00:12:12 Hva er egentlig Gartnerhallen 00:14:09 Hvorfor bøndene ikke gjør dette selv 00:15:26 Hvem bestemmer hvem som dyrker hva 00:16:22 Tinder for grøntproduksjon 00:19:19 50 000 ukeplaner i Excel 00:19:50 Regelverket for fordeling av produksjon 00:22:23 Fra 1930 til eksistensiell krise 00:25:32 Avtalen som endret alt 00:26:34 Mottaksplikt og markedsregulering 00:28:36 Når butikken ikke har norske epler 00:29:38 Tollvern bygd på priser fra 80-tallet 00:34:18 Kartet over norsk frukt og grønt 00:37:55 Norskandelen opp og målene framover 00:39:41 Er Gartnerhallen for tett på Bama 00:43:44 Kritikken om leveringsavtaler 00:45:45 Priser, planer og ingen mottaksplikt 00:49:59 Dispensasjoner og gardsutsalg 00:53:30 Er det vanskelig å komme inn 00:56:40 Flere små produsenter enn du tror 00:58:13 Produsentene som ikke tør å snakke 01:01:48 Matsvinn fra jordet til pakkeriet 01:04:01 Estetiske krav og krokete grønnsaker 01:06:45 Lager, teknologi og halvert støtte 01:09:56 Matsvinntallene går riktig vei 01:11:51 Ketchup, rotmiks og slapp sylteagurk 01:16:07 Økologisk frukt og grønt i knestående 01:17:56 Hvorfor økoblomkålen koster det dobbelte 01:20:31 Offentlig innkjøp og norskandelen 01:26:03 Nederlandsk løk mandag morgen 01:29:11 Kommunene som går foran 01:30:51 Mot 2035: risiko og investeringer 01:34:33 Beredskap og Grofondet 01:36:03 Bærekraft som konkurransefortrinn 01:37:38 Vi spiser for lite frukt og grønt 01:40:18 Aprikos, hvitløk og norsk bakepotet 01:42:14 Mas på butikksjefen

  7. Sep 22

    #123 Fredrik Myhre – Hvor ble det av torsken i Oslofjorden?

    En gang var det torsk på nesten 30 kilo i Oslofjorden. I dag ser ikke Fredrik Myhre torsk på hvert dykk. Når matjord bygges ned, reagerer folk. Når havbunnen ødelegges, skjer nesten ingenting. Fredrik er marinbiolog, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond og en drivende dyktig formidler. Han har tatt med seg politikere fra alle partier på Stortinget ned under vann i Oslofjorden, for å vise dem hvordan det faktisk ser ut der nede. Vi snakker om hva som tok knekken på fjorden, og hvorfor bonden, fiskeren og kommunen alle har en del av regningen. Norge har sluttet seg til målet om at 30 prosent av havet skal vernes innen 2030. Ifølge WWF er bare rundt én prosent vernet i dag. Vi snakker om makrellen, som ifølge Fredrik er i så dårlig forfatning at WWF råder oss til å la være å spise den. Også i makrell i tomat. Og om makrellstørja, som kom tilbake da politikerne endelig lyttet til forskerne. Fredrik lærer oss å bruke sjømatguiden og lese fangstområdet på pakken, og forklarer hva MSC-merket faktisk betyr. Og han forteller hvorfor fiskerne, som lenge var imot vern, nå er blant dem som presser hardest på. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:31 Velkommen, Fredrik 00:02:29 Vafler i matpakka og torsk til frokost 00:05:41 Haisommer og veien til marinbiolog 00:10:55 Hjelp havets haier og jobben i WWF 00:15:40 Oslofjorden før og nå 00:20:00 Politikere under vann 00:23:52 De første nullfiskeområdene 00:25:19 Hva som tok knekken på fjorden 00:36:27 En generasjon uten fiskestang 00:39:12 Resten av kysten 00:42:25 Makrellstørja som kom tilbake 00:44:57 Mindre makrell i makrell i tomat 00:45:38 Fiskerne mot forskerne 00:49:59 Tareskogen og kråkebollene 00:53:03 Den sjette masseutryddelsen 00:55:40 Spis lenger ned i næringskjeden 00:56:47 Sjømatguiden og fangstområdet på pakken 00:59:52 Hva MSC-merket betyr 01:01:20 Dette spiser Fredrik selv 01:03:32 For mye vann i veien 01:11:13 Er vi enige om problemet? 01:14:46 Dressen fra dødsboet og stemmeseddelen 01:15:54 Hvordan snur vi utviklingen? 01:17:10 Forvaltningsplaner uten kart 01:21:41 Én prosent vernet 01:28:05 Hva kritikerne sier 01:29:54 Vikingbanken 01:34:17 Penger til havforskningen 01:35:42 Hvor ligger håpet? 01:39:28 Lærdommen fra røykeloven 01:41:19 Takk for praten

    #123 Fredrik Myhre – Hvor ble det av torsken i Oslofjorden?

  8. Sep 15

    #122 Et kjøkken uten sitrus og avokado – Holmen Lofoten

    Ingen sitrus. Ingen avokado. Ytterst i Lofoten finnes det knapt et landbruk å snakke om. Da må kjøkkenet finne maten et annet sted. I havet, i fjæra og oppe i lyngen. Ingunn Rasmussen vokste opp som ett av 13 søsken på kaia i Sørvågen. Hun dro sørover som 17-åring, ble borte i 30 år og endte som eneste kvinne i et oljeselskap med 50 ansatte, før hun ledet det. Så kjøpte hun tilbake det nedlagte familiebruket og bygde Holmen Lofoten. I dag er det et av Skandinavias mest omtalte matsteder, og hjem for Kitchen On The Edge Of The World. Vi snakker om hvordan en e-post sendt fra et hotellrom i Sør-Korea ble starten på det hele. Om hvorfor de sier nei til kokker som vil fly inn gåselever og russisk kaviar. Om sanketurer som skulle ta to timer og tar fire, om et besøksbidrag som treffer hotellene mens bobilene slipper unna, og om hvorfor Ingunn taper penger på boliger til sine egne ansatte. Og om lysfestivalen som samler ei hel bygd rundt et vann i september. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:34 Ytterst i Lofoten 00:04:20 13 søsken på kaia i Sørvågen 00:05:28 Hun kjøpte Holmen i 2001 00:06:15 Restaureringen og de første gjestene 00:09:20 Fra oljebransjen til Lofoten 00:10:47 Sør-Korea, TV-en og en e-post 00:13:21 Første besøk: fersk fisk, lever og rogn 00:14:58 Navnet Kitchen On The Edge Of The World 00:16:33 Slik er et matopphold på Holmen 00:19:09 Hvem gjestene er 00:20:37 Hvorfor det funker 00:21:57 Kan det gjøres andre steder? 00:22:59 Slik velger de kokker 00:24:29 Ingen gåselever, ingen russisk kaviar 00:28:13 Turisme når gjestene flyr langt 00:32:38 Fjellene de ikke legger ut bilder av 00:34:45 Ut av oljebransjen 00:37:14 Kjøkkenet som hjertet i huset 00:39:40 Muggent brød og mat fra naturen 00:40:40 Bær, telt og somre på yttersida 00:42:12 Sanketurene som aldri holder tiden 00:46:06 Råvarene: hva er lokalt her? 00:49:57 Menyen og leverandørene 00:53:50 Et kjøkken uten sitrus og avokado 00:54:38 Eplekassen til jul 00:56:13 Er det overturisme i Lofoten? 00:59:26 Boligmangel og uregulert reiseliv 01:02:35 Besøksbidraget og de som slipper unna 01:06:15 Nord-Norge som matregion 01:08:25 Hva et bærekraftig lokalsamfunn krever 01:09:39 Når strømmen går og døra blåser av 01:12:01 Naboskap som beredskap 01:14:17 Blilyst i Moskenes 01:17:18 Lysfestivalen som samler bygda 01:23:40 Favorittretten 01:26:45 Været som produkt og planer videre 01:31:00 Avslutning

    #122 Et kjøkken uten sitrus og avokado – Holmen Lofoten
See All (139)

About

Hva vet du egentlig om maten du spiser? Takk for maten er en prisvinnende podkast der Kristoffer Torheim reiser rundt i Norge for å møte menneskene bak maten vår – bønder, kokker, ystere, fiskere og forskere. I ufiltrerte, lange samtaler utforsker vi norsk matproduksjon, matsikkerhet, mat og helse, politikken rundt maten vår, og matkulturen vår – fordi norsk mat fortjener å bli løftet. Annonser, samarbeid eller gjester: hei@muld.io

Information

  • Creator
    Kristoffer Torheim / muld.io
  • Years Active
    2024 - 2026
  • Episodes
    139
  • Rating
    Explicit
  • Copyright
    © Kristoffer Torheim / muld.io
  • Show Website
    Takk for maten

You Might Also Like