Generasjonsbroen

Lena Ronge

I studioet i denne podcasten sitter Lena Ronge og Marcus Resch Ånestad, svigermor og svigersønn. Lena er mor til tre og bonusmor til to. Marcus er spent førstegangsfar. De har begge vokst opp i skilsmissefamilier. Lena er gift for andre gang med Knut. Marcus er kjæreste og samboer med Lenas eneste datter. Lena er tidligere flyvertinne i SAS, Marcus er psykologutdannet. Sammen vil de utfordre hverandre, undres over reaksjonsmønstre og ta opp vanskelige temaer. For hvordan kommuniserer vi egentlig på tvers av generasjonene? Hvilke forventninger har vi til hverandre og hvordan formidler vi skuffelse, sinne eller egne behov? De skal rett og slett bygge bro og vi håper du blir med! Har du ris eller ros, ta kontakt da vel!: post@generasjonsbroen.no Vignett: Jo Wang Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  1. 107. Hvordan står det til i kvinnosfæren?

    5D AGO

    107. Hvordan står det til i kvinnosfæren?

    Det har vært mye ståhei rundt mannosfæren og influenserne som dyrker hypermaskulinitet. Men hvordan står det til i kvinnosfæren? I en ny undersøkelse fra Storbritannia svarte bare én av tre kvinner under 25 år at de hadde et positivt syn på motsatt kjønn. Én av fire oppga å ha et direkte negativt syn på menn. Kanskje burde man ikke være overrasket. For i kvinnosfæren er det jo også unge, kvinnelige influensere som forteller at menn er udugelige, samt roten til alt vondt. Som da emneknaggen «Man or bear» trendet på Tiktok i 2024. Der ble følgende spørsmål stilt: «Ville du helst at kjæresten eller datteren din skulle ha møtt en mann eller en bjørn alene i skogen?» Majoriteten av brukerne svarte at bjørnen var det tryggeste valget. Dette er jo bare trist, er både Marcus og Lena enige om. Det vitner også om en dumskap, mener Marcus. Vet de kvinnene som svarer dette egentlig hva bjørner spiser? Og hvor i alle dager har de erfaringer fra, hva slags menn har de i livene sine? I rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge» fra Oslo Met i 2023, kommer det frem at ti prosent av norske barn har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra far/stefar. Tolv prosent rapporterer at volden ble utøvd av mor/stemor. Mødrene står også for litt mer av den grove volden sammenlignet med fedrene. Hvorfor er dette underkommunisert? Hva er det som gjør oss kvinner immune mot all type spørsmål om deres rolle, lurer Lena. Tenk hvis kvinner hadde styrt verden, da hadde det blitt fred, sukker Marcus. Hva så med unge menns syn på kvinner? Her blir den britiske undersøkelsen enda mer interessant. Blant kvinner under 30 år var det tre ganger så vanlig å ha et negativt syn på motsatt kjønn, sammenlignet med andre veien. I en tid der vi bekymrer oss om unge menns «kvinnefiendtlige» holdninger, er jo dette påfallende, spør Marcus. En stor og økende andel av befolkningen kjenner seg ikke igjen i den rådende fortellingen om kjønnsmakten i samfunnet. Noen svarer også «ja» i undersøkelser på spørsmål om likestillingen «har gått for langt», noe som ofte følges av alarmoppslag i mediene om en økning i negative holdninger til kjønn. Uten at noen stiller spørsmålene: Hva slags likestilling? Eller: Likestilling for hvem? Lav kvinneandel blir sett på som et samfunnsproblem, mens økt kvinnedominans ikke vies oppmerksomhet. Når kvinner kommer dårlig ut, forklares det med mangel på likestilling. Når menn kommer dårlig ut, forklares det med kjønnets egne «utfordringer», klasseskiller eller den enkeltes ønsker, valg og innsats – en forklaring som sjelden brukes om kvinner. Både Danmark og Sverige har kjønnsnøytral likestillingslov.  Burde Norge følge etter? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    32 min
  2. 105. Noen kommer til psykolog og tror de får svaret på alt

    APR 23

    105. Noen kommer til psykolog og tror de får svaret på alt

    I denne episoden snakker Lena og Marcus om samtaleterapi. For virker det egentlig, blir folk som går til psykolog friskere? Det finnes forskjellige skoler når det kommer til samtaleterapi og i denne episoden tar Marcus oss igjennom noen av dem.  Hva skjer hvis man går i terapi hos samme terapeut i mange år, uten bedring? Og hva er egentlig forventningene man har til hva terapeuten kan gjøre for deg? Noen klienter mangler motivasjon til å legge inn en innsats selv, forteller Marcus. Endring er ekstremt vanskelig, sier Lena og forteller om den første gangen hun opplevde en terapeut som faktisk fikk henne til å gjøre noe med egen situasjon, fremfor å opprettholde problemene uten å ta tak. Det er ikke bare én vei til mål. Vi mennesker er komplekse, vi trenger forskjellige ting. Ut fra temperament, personlighet og historie, så responderer vi på forskjellige ting, forklarer Marcus. Det er viktig å ikke bli for personlig eller privat. Men man vet at en viktig bidragsyter til en god terapi, er relasjonen man klarer skape mellom terapeut og klient.  Men hvordan skape en relasjon uten også å vise seg frem som et menneske? spør Marcus. Marcus snakker om boken til Jørgen Flor: «Skadelige samtaler, myten om bivirkningsfri terapi» Han mener han har lært mye fra denne. Han innrømmer også å ha lært noe viktig av Lena og Knut, som de lærte på familieavdelingen på Modum Bad:   Husk å adressere til rette person. Har du en sterk følelse for noe, finn ut hvor den følelsen hører hjemme, og plassér den der.  Av og til kommer klienter med problemer og tenker at de vet hvor skoen trykker. Men så viser det seg at situasjonen er mer sammensatt, at noe helt annet må tas tak i.  En ting er de enige om i dagens episode: Absolutt alle, har noe i livet som de vet de burde endre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    33 min
  3. 104. De er bare små, usikre menn med lav selvfølelse

    APR 16

    104. De er bare små, usikre menn med lav selvfølelse

    Først: Lyden i denne episoden bærer preg av at den har vært på tur til Spania og at det har skjedd noe tull med innstillingene. Dette beklager vi. Lena har sett Louis Theroux dokumentar «I hjertet av mannosfæren» på Netflix og blitt rystet. Hun har ikke skjønt at de som er influensene faktisk filmer livet sitt minutt for minutt og at folk som følger, kan sitte timesvis å se på dette. At det er slik influenserne tjener en haug med penger. Disse gutta i dokumentaren maskerer kvinneforakten sin ved å hevde at de vet hva kvinner trenger. De er jo bare små, usikre menn med lav selvfølelse, hevder Marcus.  En fraværende far er et gjennomgangstema for disse gutta. Men kanskje man også burde se mot mors rolle, spør Marcus. De ekstreme gutta ser opp til mødrene sine, hevder de ikke ville likt å se dem oppføre seg slik. Samtidig oppfører de seg som dritt overfor sine egne damer. Det er noe som ikke stemmer helt, mener han. Det mest skremmende, synes Lena, er alle smågutter som flokker seg rundt disse influenserne. Kanskje ikke bare fordi de har mange damer, men fordi de tjener penger, masse penger. Og de hevder i sine meningsløse livesendingene, at det kan du også gjøre dersom du følger «linken under». Hva med damene i dokumentaren? Er de ofre alle sammen?  Nei, mange av dem er selv influensene og får flere følgere ved å være med i disse guttas gale verden. Og som Marcus sier: Man må ikke være nakenmodell i OnlyFans. Så hva skal vi gjøre med denne dystopiske verden? Hvordan skal vi pepre de unge med gode verdier? spør Lena. Vi må ta et kollektivt ansvar for dette, vi må som voksne være mer nysgjerrige i våre møter med de unge. Ikke moralisere, men være åpne og nysgjerrige, avslutter Marcus. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    36 min
  4. 102. Du spør familiens Tussi, svarer Knut på spørsmålet om han er lykkelig

    APR 2

    102. Du spør familiens Tussi, svarer Knut på spørsmålet om han er lykkelig

    Norge ligger fortsatt høyt på listen over verdens lykkeligste land, etter Finland, Island, Danmark , Costa Rica og Sverige. Men hva forteller egentlig World Happiness Report 2025 om hvordan vi har det? .  Og hvorfor i alle dager ligger Costa Rica på fjerde plass? Knut er en misantropisk filantrop. Ikke så glad i menneskene, men veldig glad i folk. Du spør Tussi, svarer Knut når Lena spør om han er lykkelig. Knut og Lena har vært på den internasjonale lykkedagen på Sentralen i Oslo og deler sine opplevelser derfra. Flere foredragsholdere hadde innlegg om lykke og livskvalitet. Lena ledet til slutt en samtale der utgangspunktet var den negative utviklingen i rapportert livskvalitet blant unge. Og hvordan denne kan forstås og diskuteres på tvers av f*g, erfaringer og perspektiver.  Knut mener at han er som en hund. Han blir vilt begeistret i øyeblikket, men når øyeblikket er over, har han glemt alt. Derimot tror han at han husker noe viktig fra Lykkedagen: WOOF, en teknikk som han ble begeistret for, et verktøy til kofferten (Som hund var det også et lett ord å huske) Det rette ordet for denne teknikken er riktignok WOOP (wish, outcome, obstacle, plan) Teknikken får deg til å tenke innover, finne hindringene, være klar over dem og være realistisk. Legge fra seg klisjeen om at det gjelder å bare tenke positivt, så får du det du ønsker deg.  De dro fra Sentralen med nye verktøy i livets koffert. Og gleder seg allerede til neste år. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    32 min
  5. 100. Tidsbruk på skjerm har ingenting å si

    MAR 19

    100. Tidsbruk på skjerm har ingenting å si

    En ny studie fra Universitetet i Manchester, der 25 000 ungdommer har blitt fulgt over tid, viser mye overraskende.  Kort oppsummert: Økt skjermbruk blant ungdom fører ikke til flere psykiske plager.Skjermbruk kan være både positivt og negativt, avhengig av bruk.Forskerne mener debatten bør fokusere mer på hva ungdom gjør på nett, fremfor hvor mye tid de bruker. Dette er selvfølgelig mat for Både Marcus og Lena. Men først: Dette er episode 100 av Generasjonsbroen!  Lena og Marcus er superstolte. De takker samtidig alle spennende gjester som har vært innom og lover flere gjesteopptredener fremover.  Tilbake til ukens tema. Marcus er skeptisk. Fordelen er at de har fulgt ungdommene over tid. Samtidig har de kun fokusert på de psykiske lidelsene angst og depresjon. Hva med hukommelse, for eksempel. Eller sosialisering? Det er mange ting som kan ha innvirkning på hva man finner gjennom forskning. Hva har hypotesen vært, hvordan er spørsmålene stilt? Dessuten: Forskning er ikke ukorrumpert, mener han. Lena tenker at de heller skal se på den studien som et utgangspunkt til å vurdere egne forutinntatte meninger. Særlig siden folk som faktisk jobber innenfor dette feltet ikke er overrasket over denne studien. Det blir på mange måter det motsatte av at det vi sier om tid brukt på egne barn, at kvantitet trumfer kvalitet. Her virker det som om kvantitet faktisk ikke har noe å si, sier de begge to undrende. De snakker også om læring og henviser til episode 36 der Generasjonsbroen hadde Lena yngste sønn, Fridtjof, på besøk. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige f*g i København. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    31 min

About

I studioet i denne podcasten sitter Lena Ronge og Marcus Resch Ånestad, svigermor og svigersønn. Lena er mor til tre og bonusmor til to. Marcus er spent førstegangsfar. De har begge vokst opp i skilsmissefamilier. Lena er gift for andre gang med Knut. Marcus er kjæreste og samboer med Lenas eneste datter. Lena er tidligere flyvertinne i SAS, Marcus er psykologutdannet. Sammen vil de utfordre hverandre, undres over reaksjonsmønstre og ta opp vanskelige temaer. For hvordan kommuniserer vi egentlig på tvers av generasjonene? Hvilke forventninger har vi til hverandre og hvordan formidler vi skuffelse, sinne eller egne behov? De skal rett og slett bygge bro og vi håper du blir med! Har du ris eller ros, ta kontakt da vel!: post@generasjonsbroen.no Vignett: Jo Wang Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

You Might Also Like