Fastlegetimen

Tønsbergs Blad

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen snakker om sex og relasjoner, om smerter og stress, om strev og om mestring i denne podkasten. Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.no Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad

  1. 4 DAYS AGO

    Lytterspørsmål: Legen himler med øynene når jeg kommer

    Har du noen gang følt deg avfeid, mistrodd eller til bry hos legen? Dette er temaet i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. Det hele starter med et spørsmål fra en fast lytter. – Jeg lider av en kronisk sykdom på «ørtende året», skriver kvinnen. Hun har IBS eller irritabel tarm, en sykdom som rammer mellom 10 og 15 prosent av befolkningen. Sykdommen er vanligst blant kvinner. I spørsmålet denne kvinnen har sendt inn til fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen kommer det fram at hun ikke blir tatt på alvor av sin egen fastlege. – Trenger å bli ivaretatt – Jeg føler meg som en marerittpasient. Det er mange leger som ikke vet hva IBS er, men de har sin egen mening. Ut fra det blir jeg på en måte avfeid, selv om jeg ligger med sterke smerter og vansker. Jeg bor i en middels stor bygd, der det jobber flere leger på det lokale legekontoret. Jeg har nok vært innom alle sammen. En ser på meg som om jeg prøver å lure ham, en annen sukker og himler med øynene, en annen sier noe morsomt som jeg bør le av. Det får meg til å føle meg tatt lite seriøst. Felles er vel at de ikke kjenner meg godt nok, men de vet at jeg lider av en kronisk sykdom på ørtende året og ikke har funnet noe hjelp, skriver kvinnen. Hun skriver at hun forstår at leger ikke er guder, og at de selvsagt ikke kan finne svar på alt. – Jeg vet at jeg kommer med masse symptomer og lesser dem ut, men av og til så må jeg ha hjelp fordi det symptomet eller noen av symptomene er for voldsomme. Da trenger jeg å bli varetatt, vist respekt og vennlighet og ikke bare bli møtt med himling med øynene etterfulgt av tungt sukk når de setter seg, forteller kvinnen. – Dette forverrer helsetilstanden Legene Berge og Abrahamsen sier at de forstår at kvinnen er fortvilet over situasjonen. – Mange kjenner seg nok igjen i det å ikke bli trodd. Jeg opplever ofte at mange pasienter nesten tar sats når de kommer til meg. De sitter bare ytterst på stolen, snakker fort og er veldig opptatt at jeg skal tro på dem. Det er en utrolig vond følelse å ha en erfaring av å ikke bli trodd eller å være en belastning. Det er faktisk bevist at slike opplevelser kan gjøre pasientene dårligere. Det kan rett og slett forverre helsetilstanden, sier Cathrine Abrahamsen. Hun sier det finnes mye dokumentasjon som viser at pasienter som frykter å ikke bli trodd, ofte føler seg verre. – Nyere forskning viser at bare det å gi en forklaring på langvarige plager er helbredende. En fastlege i Nederland har utviklet en stigmatiseringsskala — et skjema som lar helsepersonell vurdere i hvilken grad de stigmatiserer pasientene sine. Det er mange av oss som fremstår som ovenfor og ned uten at det er det vi mener. Når leger sier at prøvene ikke viser noe og at de ikke vet hvorfor du har vondt og at de på gastroavdelingen heller forstår dette, kan pasientene sitte igjen med en forventning om at hun ikke kan få hjelp for plagene sine, sier Abrahamsen. – Snakk sammen! Hun påpeker at det ikke alltid er lett for en lege å finne årsaken til pasientens plager. Det opplever også Siri Dalsmo Berge. – Å ikke klare å hjelpe pasienten er fortvilende. Det å føle seg utilstrekkelig kan på en måte true identiteten til legen. Det er fort gjort å tenke at du ikke er flink nok som lege. Vi vet at sykdom ikke alltid kan «bevises» gjennom funn på prøver. Det er viktig for oss leger å akseptere at vi ikke alltid kan løse pasientens problem, men samtidig være der for pasienten. En del pasienter kan bidra til å finne gode løsninger og bedre sin egen situasjon når lege og pasient snakker sammen, sier hun. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    17 min
  2. 14 MAY

    Finn roen i familielivet

    Er hverdagen blitt et kaos av velmente råd og meninger?  I ukens episode av podkasten «Fastlegetimen» tar legene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge for seg et avgjørende tema for par: Hvordan felles familieverdier kan fungere som et skjold mot stress og styrke parforholdet. – Vi bombarderes med råd om hva som er riktig mat, riktig oppdragelse, søvn og skjermtid fra influensere og selvhjelpskurs, sier Cathrine Abrahamsen. Hun peker på at mange i all denne informasjonsstøyen glemmer å kjenne etter hva som faktisk er viktig for en selv og partneren. Når tiden er knapp, ender parforholdet fort opp som et rent arbeidsfellesskap. Det blir et «familien AS» hvor intimiteten og overskuddet forsvinner, og man blir stående fast i detaljer og egne skyttergraver. Løsningen er å løfte blikket og få et fugleperspektiv, mener fastlegene. – Det å finne fram til verdiene kan være med på å gi en retning og hjelpe i sorteringen av hva som er viktig og mindre viktig, sier Siri Dalsmo Berge. – Ta en fot i bakken for å finne ut av hva akkurat deres verdier er. Dere kan stille dere disse viktige spørsmålene, mener legene: Hva vil du at barna skal huske fra hjemmet deres når de blir voksne? Hvilke verdier fra deres egne barndomshjem ønsker dere å hente fram og videreføre? Hva fra oppveksten ønsker dere helt bevisst ikke å ta med dere videre? Siri Dalsmo Berge, som også er parterapeut, understreker at det å snakke om slike ting i «fredstid» er nyttig – også for par som i utgangspunktet har det fint. – Det går bra at ikke alt annet er så perfekt, bare verdiene føles relevante og riktige, legger Cathrine Abrahamsen til. La deg inspirere av Cathrine og Siri i ukens rykende ferske episode av Fastlegetimen. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    15 min
  3. 30 APR

    85 Ensomhet kan kureres med sosial resept

    Vi kan føle oss ensomme mens vi er sammen med andre. Det handler ikke bare om å sitte alene på skolen, arbeidsplassen eller hjemme. Dette snakker fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge om i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. – Det er ikke enkelt å føle seg ensom. Det er faktisk farlig for helsa, men det er også vanlig. Det er viktig å snakke med noen om dette, sier fastlege Cathrine Abrahamsen. Legene snakker om at fysiologien vår trigges av langvarig, uønsket ensomhet. Dette skaper ubalanse i kroppens stressresponser. – Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver ensomhet som en global folkehelsetrussel. Dette er ikke et vestlig problem. Det handler ikke bare om at man føler seg trist og alene. Det har en direkte effekt på kroppen, på fysiologien vår, på linje med røyking, lav fysisk aktivitet eller det å ha dårlig kosthold, advarer Siri Dalsmo Berge. Hun legger til at dette bidrar til økt risiko for alvorlige tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes, og til og med påvirker responsen på kreftbehandling. Legene understreker at det å ønske å være litt i fred er noe annet enn ensomhet. – Det å være ensom er på ingen måte det samme som å velge å være alene, sier Cathrine Abrahamsen. Legene mener følelsen av ensomhet kan oppstå også når vi ikke er alene. – Det å ha problemer i parforholdet, det er en veldig ensom ting. En av mine pasienter følte seg veldig alene i den ensomheten. Det er vanskelig å vite hvem man kan snakke om dette. Vi vet også at en del føler seg utenfor på jobb. De kjenner seg kanskje som en del av gjengen på jobb, og det får konsekvenser. De som føler seg trygge, og som jobber i et godt arbeidsmiljø, jobber mer og bedre enn den som føler seg utenfor, sier Siri Dalsmo Berge. Dette kjenner Cathrine Abrahamsen igjen. Hun ser at dette også gjelder yngre pasienter: – Ungdommer forteller meg at de føler seg ensomme på skolen eller i familien sin. Det går an å føle på ensomhet uten at dette er knyttet til for eksempel mobbing. Det hender jeg spør rett ut om de føler seg ensomme, og da blir de ofte glade for å kunne snakke om det. Det er ikke slik at alle ler av det samme som resten av familien, eller som setter pris på de samme tingene som de andre. Det er fint for foreldre å anerkjenne. Det er lurt å gjøre noe aktivt for å alliere seg med det barnet eller ungdommen som viser interesse for andre ting, sier Abrahamsen. Et nytt pilotprosjekt fra Vestlandet gir håp for de som sliter, forteller Siri Dalsmo Berge. – Hordaland Røde Kors og Høgskulen på Vestlandet samarbeider om noe de kaller «sosial resept». Det gjør at fastleger kan sende navn og telefonnummer på en ensom pasient til en koordinator. Koordinatoren en prat med den det gjelder for å høre litt hvilke interesser er du har, hva slags type er du og hva kunne du synes var ålreit. Så kan de koble sammen en pasient som trenger litt hjelp til å komme i gang med en frivillig som kanskje har de samme interessene. Målet er rett og slett å gi folk litt hjelp over «kneika» for å få på plass et nettverk igjen. Det forskes på dette prosjektet for å se om det har effekt, sier Berge. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    17 min
  4. 14 APR

    83: Tre spørsmål som hjelper deg ut av konflikt og krangel

    Havner du ofte i opphetede diskusjoner med partneren, barna eller en kollega? I denne episoden av podkasten «Fastlegetimen» tar legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen for seg et klassisk hverdagsproblem: Hvordan komme seg ut av en krangel når pulsen stiger. – Det er lettere å komme seg ut av en krangel hvis vi bare ikke lar oss rive med av adrenalinet, sier Siri Dalsmo Berge. Hun påpeker at teknikken fungerer overalt, enten det er i parforholdet, med kollegaer på jobben, eller med barna. Fastlegen mener at tre enkle spørsmål kan hjelpe neste gang det bygger seg opp til konflikt: – Når det koker som verst, kan de være fint å starte med dette spørsmålet: Hva er det viktigste hovedpoenget ditt som du vil at jeg skal forstå, sier Berge. Hun understreker at mange krangler starter med en liten detalj, mens det egentlige problemet ligger gjemt bak. – Når du stiller det spørsmålet hjelper du både deg selv og den andre. Adrenalinnivået går ned og dere kommer ut av fight-modusen, forklarer Berge. – Da kommer vi litt ut av hjernetåka egentlig, legger Cathrine Abrahamsen til. De neste to spørsmålene legene anbefaler å stille er disse: Hvorfor er det viktig for deg at jeg forstår dette? Hvordan kan jeg bidra til at dette blir en god samtale for deg? – Hva skjer når vi stiller disse spørsmålene? – Spørsmålene hindrer dere i å havne i en blindgate. Det er ikke alltid for motparten ønsker at du skal «fikse» problemet. Ofte vil de bare bli lyttet til, mener Berge. Legene mener det krever litt mot å bruke disse spørsmålene, og at det er viktig å ha tålmodighet med hverandre i starten. Hvis du vil høre mer om hvordan spørsmålene kan brukes til å løse opp i en vanskelig situasjon, går legene i dybden i denne 13 minutter lange episoden av Fastlegetimen See omnystudio.com/listener for privacy information.

    14 min
  5. 23 MAR

    Når livet setter seg i kroppen: – Det er ikke din skyld at du har uforklarlige smerter

    Fastlege og forsker Cathrine Abrahamsen er aktuell med en ny bok som skal gi håp til hverdagsmennesker med langvarige helseplager. Hun har et tydelig budskap: Smertene er reelle, de er fysiske, og det er en vei ut av dem. I podkasten «Fastlegetimen» deler Abrahamsen, sammen med kollega Siri Dalsmo Berge, ærlige innsikter og gode råd for livsmestring. Nå har Abrahamsens forskning og erfaringer resultert i boka «Diagnose ukjent», en bok som handler om forståelse, smertelindring og veien til et bedre liv.– Målet mitt var å skrive en bok som kunne hjelpe folk til en bedre forståelse av hva som skjer i kroppen når livet setter seg i kroppen, forteller Abrahamsen. Oppgjøret med skyldfølelsen og skammen  Boka, som har modnet over fem år gjennom forfatterens egne erfaringer med sykdom, tar et viktig oppgjør med skyldfølelsen mange pasienter sitter med. Abrahamsen understreker sterkt at langvarige symptomer ikke er noe man velger selv. – Det er ikke deres skyld, det er fysiske ting som skjer i kroppen, forklarer hun. Boka bygger på ny nevrovitenskap og oppdatert medisinsk kunnskap om hvordan vi i dag forstår helse. Den er fylt med konkrete verktøy, blant annet en oppskrift på hvordan man kan bruke en "problemliste" for å rydde i hverdagen. I tillegg inneholder boka flere omskrevede, inspirerende pasienthistorier som viser at det er mulig å bli bedre, noe forfatteren selv savnet da hun var syk. Når kjærlighetsspråket blir en bjørnetjeneste Et av de mest tankevekkende budskapene i boka retter seg direkte mot de pårørende. Når noen vi er glade i har vondt, er den naturlige ryggmargsrefleksen å beskytte dem. Vi sier gjerne ting som: «Nei, ikke gjør det, da blir du så sliten», eller «Du må ikke løfte, du som har så vondt i ryggen».Selv om dette gjøres i aller beste mening og blir et slags omsorgsfullt kjærlighetsspråk, viser ferske studier at denne overbeskyttelsen faktisk kan holde pasienten tilbake fra å bli frisk. Pårørende trenger derfor kunnskap for å kunne motivere og støtte pasienten til å utfordre det de har begynt å unngå – enten det gjelder sosial omgang, fysisk aktivitet eller det å fungere i jobb. Spill fastlegen din god Forfatteren har lagt stor vekt på at den relativt korte boka skal være visuelt og språklig tilgjengelig, med stor tekst og klare bilder, slik at innholdet er begripelig for folk flest. Samtidig er den solid dokumentert med en fyldig referanseliste for de som vil fordype seg i forskningen. Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene av uforklarlige eller langvarige plager, har legeduoen et oppløftende budskap: Mellom 40 og 50 prosent av alle landets fastleger har nå vært på kurs for å lære om akkurat denne nye tilnærmingen. – Sannsynligheten er ganske stor for at akkurat din fastlege også kan en del om dette, sier Abrahamsen. Ved å fortelle legen din at du har lest boka, eller kjenner deg igjen i tematikken, kan terskelen bli mye lavere for å be om hjelp. På den måten kan du faktisk spille fastlegen din god, og sammen kan dere få til en skikkelig god og konstruktiv helseprat See omnystudio.com/listener for privacy information.

    8 min
  6. 29 JAN

    Kona lot ikke mannen ha egen telefon - om vold i nære relasjoner

    I ukens episode av «Fastlegetimen» oppfordrer legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen oss til å tørre å være den brysomme nabokjerringa. – Jeg har jo jobbet på legevakt mange ganger hvor det kommer inn skader, eller litt akutt uro, hvor jeg kanskje har hatt en mistanke om at her er det noe som er litt rart. Så har jeg kanskje ikke turt å spørre helt, eller så har partneren vært med inn på legekontoret, sier kollega Cathrine Abrahamsen. Siri Dalsmo Berge er med i et prosjekt som skal avdekke vold i nære relasjoner. Det er et tema som engasjerer de to fastlegene, og som kanskje er vanligere enn vi skulle ønske. Begge legene har opplevd å ha pasienter i flere år, uten å koble at noe var galt før det kom for en dag lang tid senere. – Da kjente jeg på: Hvordan kunne jeg overse det? Hvorfor så jeg det ikke før, spør Siri Dalsmo Berge. Handler om makt og kontroll Hva er egentlig vold i nære relasjoner? Det er lett å tenke at det handler om slag, spark og blåveiser. – Hovedpoenget er at det handler om makt og kontroll. Det kan utspille seg på forskjellige måter, forklarer Siri. Hun trekker frem at den psykiske volden kanskje er nesten enda vanligere enn den fysiske. Det handler om begrensning av bevegelsesfrihet, nedverdigende kommentarer, trusler og isolasjon. – Jeg husker jeg hadde en pasient en gang som hadde vært utsatt for psykisk vold over lang tid. Til slutt hadde hun ingen tro på seg selv. Det hadde blitt hennes sannhet, forteller Siri. Ikke bare kvinner Det er fort gjort å tenke at det kun er damer som blir utsatt for partnervold, men legene understreker at dette går begge veier.– Vi vet fra undersøkelser at litt over 9 prosent av kvinnene og i underkant av 2 prosent av mennene oppgir at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, sier Siri. Cathrine Abrahamsen husker spesielt godt en mannlig pasient: – Han hadde ikke telefon. Kona mente at de kunne klare seg med én mobiltelefon, og den hadde hun. Hun hadde fratatt ham muligheten til å kommunisere fritt, sier Cathrine. Økonomisk og digital vold Økonomisk vold handler om at partneren din styrer pengene og at du ikke har frihet til å bruke dem som du vil – Man blir nærmest behandlet som et barn og får utdelt lommepenger, forklarer legene. Den digitale volden har kommet med teknologien. Det kan være overvåkning, sjekking av meldinger eller sporing via telefon og bil. – Mange tør heller ikke ringe krisesenter eller hjelpetelefon fordi de vet at partneren sjekker telefonen, påpeker Siri. Slik spør du Hvis man mistenker at en venn, nabo eller pasient er utsatt for vold, nytter det sjelden å spørre på en svevende måte, mener legene. – Det er ikke nok å bare spørre «er du utsatt for vold?» Da vil veldig mange svare nei, fordi de har blitt så vant til situasjonen, sier Siri. Hennes råd er å være veldig konkret: Har du blitt slått av partneren din? Har du blitt tatt kvelertak på? Har du egne penger du kan styre over selv? Bestemmer partneren din hvem du kan møte? – Spør konkret, ikke vær redd for det, sier Cathrine. Vær ei «nabokjerring» Legene er tydelige på at vi som medmennesker har et ansvar hvis vi får en dårlig magefølelse. – Jeg tenker at det viktigste er å tørre å spørre og si noe om det du ser. Gjør det på en varm måte, uten å dømme, råder Siri. Selv om den andre kanskje benekter det der og da, kan spørsmålet være et frø som gjør at de tør å be om hjelp senere. Og er det fare for liv og helse, må man ringe politiet på 112. – Vær ei god nabokjerring. Hører du mye rart, er det spetakkel eller noe som ikke stemmer – ring. Det er bedre med en telefon for mye enn en for lite, avslutter Cathrine. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    17 min

Ratings & Reviews

5
out of 5
10 Ratings

About

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen snakker om sex og relasjoner, om smerter og stress, om strev og om mestring i denne podkasten. Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.no Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad

You Might Also Like