Tapas for troen

Norea Mediemisjon
  • 4.5 (2)
  • CHRISTIANITY
  • UPDATED TWICE WEEKLY

"La Kristi ord bo rikelig iblant dere", står det i Bibelen. Guds ord er mat for sjelen vår. Når vi fyller oss med ord fra Bibelen, gir vi Den hellige ånd rom for å forandre oss, fylle oss med fred og kraft, og lede oss i hverdagen. Men hva når dagen er så full og krevende, og vi kanskje ikke kjenner oss "tørste" etter ordet en gang? Da er det godt å få servert noen småretter, rett inn øre og hjerte. Tapas for troen er små glimt fra Guds ord, og blir gitt til deg av Håpets kvinner, servert av Eli Fuglestad. Se også www.haapetskvinner.no

  1. 10 HR AGO

    Er det Gud eller jeg som svikter?

    "Og Herren sa: 'Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?'" (Luk. 18,6-7) En annen oversettelse spør: "Vil Han utsette og forsinke hjelpa?" Ja, holder Gud noe tilbake som er vårt? Det er en eldgammel løgn (1. Mos. 3,4-5). Jesus slår det tydelig fast: "Jeg sier dere at Han skal skynde seg å gi dem deres rett." Og så spør Han om noe rart etterpå: "Men når Menneskesønnen kommer, vil Han da finne troen på jorden?" (v. 8). Egentlig spør Han etter trofasthet. Når Han kommer med hjelpa, venter vi da fortsatt trofast på svaret? Nå er det er jo ikke alltid det føles som om Gud skynder seg med bønnesvarene. Da er det lett for oss mennesker å tenke at Gud har sviktet - men Han svikter aldri, sier Bibelen (Jes. 26,4)! Spørsmålet til Jesus er betimelig: er VI trofaste? Er VI utholdende i bønnen? Vi har så mange løfter i Bibelen, om at Gud hører bønnene våre, at Han bryr seg, og at Han vil svare. La oss løfte dem fram og tro dem, også i dag! Ja, la oss minne hverandre på det i dag, at Gud er aldri sen til å hjelpe, Han er aldri forsinket, Han utsetter ikke å hjelpe. Men Han ber oss om én ting: vent på Herren! Vær trofast, og vent på svaret! Og det skal vi få gjøre i dag også. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    2 min

  2. 2 DAYS AGO

    Å elske Gud med det du har

    "Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din forstand og av all din kraft. Dette er det første budet." (Mark. 12,30) Det er lett når vi leser disse ordene, å legge vekt på ordet hele. HELE mitt hjerte, HELE min sjel, og så videre. Da er vi vel mange som kan kjenne på dårlig samvittighet for at vi er mer halvhjertet, enn helhjertet. Men hva om vi legger trykk på et anna ord? Du skal elske Herren din Gud med hele DITT hjerte, av hele DIN sjel, DIN forstand og DIN kraft. Da flyttes fokuset over fra det vi ikke har, til det vi har! Jeg har både følelser, holdninger, tanker, vilje og krefter til å elske Gud. Hvor mye jeg har av hver er ikke likt som andre, og styrken i hver enkelt del kan variere gjennom dagen og livet. Men jeg er blitt gitt alt JEG trenger for å elske Gud, og jeg skal få gjøre det med nettopp det jeg har, ikke det jeg ikke har. Om jeg syns jeg har lite, så kan Jesu ord om den fattige kona være til oppmuntring: hun ga mer enn alle de andre som ga av sin overflod, for hun ga alt HUN hadde (v. 43-44)! Ja, la oss ta med oss de ordene i dag om at det er MITT hjerte, MIN tanke, MIN sjel, MIN kraft som jeg skal få elske Gud med. Og så begynner vi der, og så vokser gjerne dette etter hvert. Men uansett så er det dét vi kan gjøre hver dag, elske Gud med det jeg har i dag. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    2 min

  3. 5 DAYS AGO

    Å være klar

    "Peter sier til Ham: "Herre, hvorfor kan jeg ikke følge Deg nå? Jeg vil gi mitt liv for Deg."" (Joh. 13,37) Jesus hadde nettopp sagt at dit Han skulle gå, kunne ikke Peter følge nå. Senere skulle han gjøre det (v. 36). Men Peter var utålmodig og umoden. "Hvorfor ikke nå? Jeg er såå klar!" Men Peter var ikke klar, han var ikke klar over sin egen svakhet. Og som det sies: Jesus måtte dø for Peter, før Peter kunne dø for Jesus. Senere fikk Peter følge Jesus i døden, men først måtte han erfare svakheten sin, kan vi lese (v. 38; 18,27; 21,5-19). Moses var også en som var så klar, men som trengte en lengre forberedelsestid enn han trodde (Apg. 7,23-36). Jeg kjenner meg igjen. Da jeg fikk kallet til å forkynne, var jeg såå klar. Det skulle likevel gå flere år med sykdom og hele ni år som frisk, før Gud så at tida var inne. I ettertid tror jeg at vi alle tre, både jeg, Moses og Peter, vil være enige om at Jesus hadde rett. Vi var ikke så klar som vi trodde. Vi trengte å ydmykes for å bli helt avhengige av Han som kalte oss. Men løftet stod fast. Og da tiden var inne, ble kallet oppfylt! Har du noe som du tenker at du er så klar for, og så åpner liksom ikke dørene seg for deg? Om det er et kall du har fått, eller en tjeneste du har ønsker å gå inn i. Vær tålmodig! Stol på at Jesus ser hva du trenger av forberedelser. Og ikke minst, kallet står fast, og når tiden er inne, så skal dette skje. I mellomtiden så er det kanskje noe i deg som må dø først, noe som må ydmykes, noe som må knytte deg enda mer til Jesus. Det er bare sammen med Ham, at vi kan fullføre kallet. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    3 min

  4. 12 MAY

    Å bære frukt slik Jesus gjorde

    "Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, bærer mye frukt. Foruten Meg kan dere slett ikke gjøre noe." (Joh. 15,5) Jesus tok ikke dette helt ut av det blå. Det var heller ikke bare teori for Ham. Dette var det Han selv levde, (Joh. 5,19): Han sa jo til dem: "Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det Han ser Far gjøre. For det Han gjør, gjør Sønnen likedan." Jesus selv var avhengig av å være påkobla sin himmelske Far. Skulle ikke vi kristne trenge det enda mer? Vi kan legge bak oss mange travle og innholdsrike dager, men det betyr ikke at de bærer frukt nødvendigvis. Og det er det vi er kalt til. Det er en naturlig forventning Gud har til oss som frelste mennesker, akkurat slik en forventer at et vintre skal bære frukt (Jes. 5,1-2). Vi skal ikke bære hvilken som helst frukt, men frukt som varer, som er av evig verdi, står det (v. 16). Da gjelder det å være påkobla Jesus i tanke og oppmerksomhet, så Hans livgivende Ord og fellesskap kan strømme gjennom oss og virke i oss. Da bærer vi frukt, automatisk! Ja, la oss lære av Jesus selv og det eksemplet Han viste. Han var påkoblet Gud som Far, og derfor bar Han frukt. Og så trenger vi å være påkoblet Jesus, slik at vi kan bære frukt. Og da tenker jeg at vi skal kunne merke at vi bærer frukt, uten at det skal være oppmerksomheten vår. For vårt fokus er Jesus og det å søke til Ham, å søke til Kilden. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    2 min

  5. 10 MAY

    Tar jeg noens plass?

    "For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt." (Luk 14,11) Jesus sa dette i en lignelse da Han så hvordan gjestene hos en fariseer valgte de beste plassene ved bordet. Det var flere til stede der, både en syk mann, Jesus og muligens disiplene Hans, og de ble dermed fortrengt til de minst ansette plassene. Er det slik vi gjør det i egne liv også? Jesus sa at faren med å verdsette seg selv høyere enn andre, er at du risikerer å bli offentlig ydmyket når det viser seg at du tok feil (v. 9). Selv valgte Jesus å sette seg selv lavt. Han forlot Guds tronhimmel og ble en tjener, og Han gikk til korset som en forbryter. Snakk om å velge den laveste plassen! Men etterpå opphøyde Gud Ham, høyt over alle andre, kan vi lese (Fil. 2,6-11)! Den som har funnet sin plass i livet, tar ikke plassen fra noen andre, leste jeg (T. Sjödin). Noe helt annet er det å ta Jesus sin plass. Å erkjenne si synd, er å la Jesus få førsteplassen. Og da skal vi en gang bli opphøyd sammen med Ham, sier Bibelen (Matt. 19,28-30)! Ja, la oss grunne på det i dag. Hvordan verdsetter vi oss selv? Setter vi oss høyere enn de rundt oss som trenger vår hjelp? Eller tar vi faktisk Jesus sin plass i livet vårt? Det er godt for oss å oppgi den høye posisjonen; å velge Jesus først, å innordne oss under Ham og verdsette de som er rundt oss.  Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    3 min

  6. 7 MAY

    Å sele av hos Jesus

    "Salige er de som bor i Ditt hus. De skal alltid prise Deg. Sela" (Sal. 84,5) "Sela" er et ord som går igjen i salmene, og som ikke sier seg selv. Det betyr en "pause" eller et "mellomspill", ei stund til å tenke på og grunne på det som nettopp er blitt sagt eller sunget. Jeg leste om ei gammel kristen dame en plass i landet, som ikke trengte noen lang teologisk forklaring for å forstå ordet sela. Hun så for seg hesten med alt seletøyet og salen eller kjerra. Og når det var tid for pause, gjaldt det å sele av, altså ta av seletøyet (G. H. Johannesen). Og det er nettopp det vi får gjøre når vi "bor i Guds hus", som det stod. For det er jo å leve sammen med Jesus! For Han sier: "Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder," (Matt. 11,28). Kom og sel av! Hos Ham og sammen med Ham kan vi få en pause og få tid til å grunne og tenke på det som rører seg i oss. Etterpå kan vi få gå videre i åk med Jesus, vi kan sele på sammen med Ham (v. 29-30). Alt dette gir oss grunn til å prise Gud! La oss nytte mulighetene vi har til å sele av hos Jesus, i visshet om at det vil føre til ny fryd, som Bibelen sier (Sal. 51,9-14). Ja, er det dét du trenger i dag, å sele av hos Jesus? Legge av alt dette som representerer plikter og arbeid og byrder, i livet og i hverdagen. Få legge det av hos Jesus, få denne pausen, tid til å tenke, tid til å koble på Ham og det Han gjør og det Han vil si, ikke minst. Og så gå videre sammen med Ham. Sel av! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    3 min

  7. 5 MAY

    Den store bryllupsdagen

    "Etter dette hørte jeg en kraftig røst av en stor skare i Himmelen, som sa: 'Halleluja! Frelsen og æren og prisen og makten tilhører Herren, vår Gud!'" (Åp. 19,1) Å, det er et fantastisk og stort jubel-kor som en gang skal være der framme! Og det er et deilig vers å begynne et kapittel med. For videre i kapittelet er det ganske dystert, og bildebruken er sterk. Det fortelles at kampen som skjøgen har ført mot den utvalgte, altså bruden, er endelig over, og at Gud har hevnet det. Det er en sann og rettferdig dom, står det. Andre fiender blir også straffet og uskadeliggjort (v. 2; 19-21). Og fuglene innbys til det som kalles "Den store Guds måltid", som da blir en sterk motsetning til det store gjestebudet, som er, kongesønnens og Lammets bryllup som alle troende inviteres til, og som Bibelen forteller om flere plasser (Matt. 22,1-10; Luk.14, 15-23; Åp. 19,7). Og nettopp Lammets bryllup er det klart for nå. Det fortelles at Herren hersker som Konge. Bruden som har utholdt så mye og lengtet etter denne dagen, blir gitt bryllupsklær i fint lin. Brudgommen kommer med Himmelens hærskarer som også er kledd i hvitt, alle ridende på hvite hester. Det er klart for bryllup! Og det er sannelig en dag å lengte etter for oss (1. Tess. 4,16-18)! Halleluja! Å, ja, tenk når den dagen kommer! Når vi er i mål, når vi som Bruden skal stå fram, pyntet og gjort klar for brudgommen vår, Jesus, og festen kan ta til! Enhver som har vært i et bryllup har sett den forventningen og den gleden som brudeparet har. Det her kommer til å overgå alt vi har drømt om! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    3 min

  8. 3 MAY

    Å påby kjærlighet

    "Et nytt bud gir Jeg dere: Dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre." (Joh. 13,34) "Går det an å påby kjærlighet?" spurte en taler. Det gjør jo ikke det. Det er som da ungene var små, og jeg sa: "Nå må dere være snille med hverandre!" De slutta å krangle, ja, men de var jo ikke noe mer venner for det. Jeg kunne påby at handlingene endret seg, men ikke at hjertet endret seg. Samtidig er det nettopp det Jesus gjør: Han påbyr oss som tror på Ham å elske hverandre! Fordi det vil hjelpe verden å tro på Gud, å forstå hvorfor Jesus kom til jord, og til å gjenkjenne Hans disipler, sier Bibelen (v. 35; 17,21-23). Løsningen ligger i det som jeg har nevnt mange ganger før: vi må la oss elske av Jesus først! Han ber oss se til Ham først for eksempel. Han sier det jo: "Slik som Jeg har elsket dere". Da blir jo spørsmålet: hvordan har Han elsket meg? Og deg? Ja, Han døde på korset for meg, ga både livet og døden for meg. Men sånn i nåtid, i hverdagen? Kanskje trenger vi først og fremst å stoppe opp og tenke etter hvordan vi kjenner oss elsket av Jesus i dag. For Han sa: "Slik som Jeg har elsket dere"! Og da er mitt spørsmål til deg i dag: Hvordan har Jesus elsket deg? Det er det bare du som kan svare på. Og kanskje må du tenke litt etter, kanskje popper det opp automatisk med én gang, kanskje er du ikke helt sikker en gang på at Han elsker deg? Men Han gjør det! Og ved å se det i eget liv og ved å hente dette fram, så er det dét vi kan vitne om. Og så er det dét som skal hjelpe oss til å elske hverandre, til å ta det valget om å elske hverandre. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

    3 min
See All (867)

Ratings & Reviews

4.5
out of 5
2 Ratings

About

"La Kristi ord bo rikelig iblant dere", står det i Bibelen. Guds ord er mat for sjelen vår. Når vi fyller oss med ord fra Bibelen, gir vi Den hellige ånd rom for å forandre oss, fylle oss med fred og kraft, og lede oss i hverdagen. Men hva når dagen er så full og krevende, og vi kanskje ikke kjenner oss "tørste" etter ordet en gang? Da er det godt å få servert noen småretter, rett inn øre og hjerte. Tapas for troen er små glimt fra Guds ord, og blir gitt til deg av Håpets kvinner, servert av Eli Fuglestad. Se også www.haapetskvinner.no

Information

  • Creator
    Norea Mediemisjon
  • Years Active
    2020 - 2026
  • Episodes
    867
  • Rating
    Clean
  • Copyright
    © Norea Mediemisjon
  • Show Website
    Tapas for troen