Hormonpodden – biologisk yngre med peptider, biohacks & livskraft

Bauer Media

Dette er Hormonpodden for deg som vil forstå kroppen din, ikke bare fikse den. Her snakker vi om peptider, biohacks, hormoner og hvordan du kan bli biologisk yngre. Jeg heter Monica Øien Dyvi, og jeg lover deg at du kommer til å se kroppen din med helt nye øyne. Utgiver er selv ansvarlig for innholdet som presenteres i podkasten. For redaksjonelle henvendelser kontakt mail@monicaoien.no. Annonsesalg: salg@bauermedia.no

  1. Aug 13

    54. PEPTIDER I 2026: HVA VET VI OG HVOR GÅR GRENSEN?

    Peptider har gått fra å være et smalt tema i biohackingmiljøet til å bli et av de mest omtalte områdene innen metabolsk helse, longevity og legemiddelutvikling. Men jo større interessen blir, desto viktigere blir det å skille mellom forskning, hypoteser, personlige erfaringer og markedsføring. I denne episoden starter jeg med en oppdatering på hva som skjer i peptidverdenen akkurat nå. Jeg forklarer også forskjellen mellom peptider generelt og de såkalte bioregulatoriske peptidene, et spennende forskningsfelt, men også et område hvor dokumentasjonen må vurderes kritisk. Deretter får du høre en samtale med meg og Alette fra Biohacking Girls hvor vi løfter blikket og spør: Hva er egentlig biohacking I 2026? Hva er peptider og hvorfor fungerer mange av dem som signalmolekyler? Hva er bioregulatoriske peptider, og hvordan skiller de seg fra andre peptider? Hvorfor har interessen eksplodert? Hvordan skiller vi lovende forskning fra trender? Hva vet vi og hva vet vi fortsatt ikke? Hvor går grensen mellom personlig erfaring, kunnskapsformidling og markedsføring? Og hvilket ansvar har vi som snakker om helse til mange mennesker? Jeg forteller også om den pågående saken min med Direktoratet for medisinske produkter. Jeg har nå klaget på vedtaket fordi jeg ikke kjenner meg igjen i hele deres beskrivelse av formidlingen min, samtidig som jeg selvfølgelig forholder meg til gjeldende regelverk mens saken behandles. For meg handler dette om noe større enn ett vedtak. Når kunnskapen utvikler seg raskt, trenger vi mer kritisk tenkning ikke mindre nysgjerrighet. Velkommen til en ny episode av Hormonpodden. Episoden er kun ment som kunnskapsformidling og refleksjon og er ikke medisinsk rådgivning eller en anbefaling om kjøp eller bruk av peptider. Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

  2. Aug 6

    53. KAN VI SNAKKE OM PEPTIDER i Norge? Kunnskap, kvalitet, forskning og frihet.

    Hvor går egentlig grensen mellom kunnskapsformidling og markedsføring? Og hva skjer når et fagfelt utvikler seg raskere enn regelverket? I denne episoden åpner jeg opp om vedtaket jeg nylig har mottatt fra Direktoratet for medisinske produkter, hvordan det har påvirket meg,  og hvilke spørsmål det har satt i gang både som journalist, podkastvert og menneske. Dette er en episode som tar opp friheten til å stille spørsmål. Om forskjellen mellom forskning, personlige erfaringer og reklame. Om hvorfor kvalitet og dokumentasjon kanskje er viktigere enn hvilket peptid som er «best». Jeg snakker blant annet om: -Hvor går grensen mellom kunnskap og markedsføring? -Hva reagerer Direktoratet for medisinske produkter på og hva vil de jeg skal gjøre? -Hva sier egentlig norsk regelverk? -Hva er forskjellen på forskning, FDA-godkjenning og compounding? -Hvorfor kvalitet, sterilitet, endotoksiner og analyser er noe alle bør forstå. -Er peptider det samme som vaksiner? -Hvorfor øker interessen for peptider over hele verden? -Hvordan lærer vi å skille forskning fra markedsføring? -Hva betyr egentlig frihet når ny kunnskap møter gamle regler? Jeg deler også mine egne refleksjoner rundt ytringsfrihet, ansvar og hvorfor jeg fortsatt mener at åpen, saklig og kunnskapsbasert dialog er viktig. For hvis mennesker allerede leter etter informasjon, er spørsmålet kanskje ikke om de skal finne den, men mer hvor. Velkommen til Hormonpodden Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

  3. Jul 30

    52. Fiks insulin, fiks hormonene. PCOS, endometriose og hvordan styrke egg, sæd og helse Del 2

    I denne episoden som er Del 2 i miniserien, og vi går fra hva som skjer til hva du faktisk kan gjøre.Fertilitetsutfordringer handler ikke bare om alder eller “uflaks” – men om miljøet egg, sæd og hormoner lever i. I episoden lærer du: 7 grunnleggende livsstilshacks som styrker fertilitet Stabilt blodsukker og roligere insulin Anti-inflammatorisk mat som bygger hormonmiljø Riktig type bevegelse (ikke mer stress) Søvn og døgnrytme som hormonverktøy Redusert belastning fra plast, kjemikalier og hormonhermere Støtte til mitokondrier (cellenes energisystem) Regulering av stress og nervesystem (vagus, oxytocin) Avansert støtte når grunnmuren er på plass. Vi forklarer mekanismer her: Inositol ved PCOS (insulin → eggløsning) Metformin – når og hvorfor det brukes GLP-1-signalering og insulinro Progesteron ved PCOS, endometriose og perimenopause Peptider (som MOTS-C, Ipamorelin/CJC-1295) – for miljøet rundt eggene, ikke antallet For menn: Hvorfor sædkvalitet er plastisk 70–90 dagers vindu for forbedring Kost, søvn, stress, varme, plast og næringsstoffer Når sædanalyse og DNA-fragmentering kan være nyttig Du får også innsikt i: Endometriose som inflammasjons- og stressdrevet tilstand Hvorfor progesteron ofte er nøkkelen AMH, eggfrys og informerte valg Hvorfor fertilitet også er økonomisk helse HØR DEL 1 her: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000740514580 Kilder og faglig bakteppe: Harvard T.H. Chan School of Public Health: metabolsk helse, fertilitet og hormonakse The Endocrine Society: insulin, PCOS og hormonregulering Nature / Human Reproduction: sædkvalitet, DNA-fragmentering og miljøpåvirkning NIH (National Institutes of Health): Inositol, progesteron og ovariefysiologi ESHRE (European Society of Human Reproduction and Embryology): endometriose og fertilitet Ønsker noen å prate med? Kontakt gjerne: Helen K. Aasrud: @engladkropp eller Eva B. E. Andersson @eva.helhetshelse Sjekk ut @idatonseth og hennes podkast Høyt og lavt - og følg gjerne @haakenstadphysiology Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

  4. Jul 23

    51. Fertilitetskrisen vi ikke snakker om DEL 1: PCOS, endometriose, AMH, egg, sædceller og giftstoffer

    I denne episoden går vi inn i noe som nesten aldri snakkes om, men som påvirker flere unge kvinner og menn enn noen gang før: fertiliteten vår. Tallene er historisk lave, diagnosene blir flere, og likevel går de fleste gjennom helsesystemet uten noen gang å få god forklaring på hvorfor biologien endrer seg. Dette er del 1 av en miniserie.Jeg måtte dele tematikken i to fordi den er så omfattende – og så viktig. I dagens episode ser vi på årsaken til at fertiliteten synker.Neste uke, i del 2, får du hele verktøykassen: mat, søvn, hormoner, miljø, peptider og konkrete grep for både menn og kvinner. Men denne uken: Den globale fertilitetsnedgangen: sædkvaliteten verden over har falt med 50–60 % siden 1970. Flere unge kvinner får nå lav AMH enn tidligere, PCOS og endometriose øker, og mange par sliter uten at de får en god forklaring. Fertilitet er en helsemarkør.AMH: hva det er og hva det ikke er: hormonet som forteller oss noe om antall egg som ligger klare i reserven.Men AMH sier ikke noe om eggkvalitet, hormonbalanse eller evnen til å bli gravid. -Lav AMH kan fortsatt gi sunn fertilitet-Høy AMH kan bety PCOS og dårlig modning- AMH varierer med stress, prevensjon, sykdom og vekt PCOS: et metabolsk problem som skaper hormonproblemene. Rundt 80 % av kvinner med PCOS har insulinresistens.Når insulin blir høyt, skjer det to ting i eggstokkene:: Insulin skrur opp testosteronproduksjonen → egg modnes ikke OG Leveren lager mindre SHBG → mer fritt testosteron → mer forstyrrelser. Resultatet blir: uteblitt eggløsning, uregelmessig syklus, kviser, hårtap, magefett og en AMH som skyter i været fordi folliklene sitter fast. Endometriose, en gammel sykdom: første gang beskrevet i 1860, kanskje eksistert så lenge mennesker har eksistert. Historisk ble sterke menstruasjonssmerter tolket som hysteri, svak karakter, eller til og med hekseri. I dag tar det fortsatt 7–10 år å få diagnose. Endometriose skaper inflammasjon, arr, smerte og redusert fertilitet, vises ikke tydelig på ultralyd. Fertilitet: Når en mann får beskjed om lav sædkvalitet, eller en kvinne får lav AMH, treffer det dypt. Det er en av de sterkeste kroppslige helsemarkørene vi har. Visste du at kvinner med PCOS har 2–4 ganger høyere risiko for spiseforstyrrelser? Hormonene påvirker både kroppen og psyken. Eggkvalitet vs eggreserve: Eggreserve antall egg. Eggkvalitet handler om mitokondrier, inflammasjon og cellehelse. Mitokondriene er energimotoren i eggene og når insulin, stress eller inflammasjon er høyt, faller eggkvaliteten lenge før reserven gjør det. Et mønster går igjen i PCOS, endometriose, lav AMH, dårlig sædkvalitet og hormonforstyrrelser: Insulinresistens - Kronisk inflammasjon- Miljøgifter - Stress & nervesystem - Søvnmangel - Mitokondriesvikt - Hormonforstyrrelser. Neste uke kommer del 2 – en full verktøykasse med alt du kan gjøre for å styrke både egg, sædceller, hormoner, livsstil og håp. Kilder: FALL I SÆDKVALITETSwan, S.H. et al. (2021). Count Down. (50–60 % nedgang siden 1970)https://doi.org/10.1093/humupd/dmaa028 PCOS + spiseforstyrrelserLee, I. et al. (Meta-analyse). PLOS ONE – PCOS gir 2–4x økt risiko for spiseforstyrrelser.https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263755 PCOS + insulinresistens → testosteronDing, H. et al. (2021). Frontiers in Endocrinology – høyt insulin øker androgenproduksjon og hemmer eggløsning.https://doi.org/10.3389/fendo.2021.666667 AMH + eggreserveBroer, S.L. et al. (2014). Human Reproduction Update – AMH som prediktor for eggreserve.https://doi.org/10.1093/humupd/dmt062 PCOS mekanisme, insulin og androgenproduksjonAndrea Dunaif – pioner innen PCOS som insulinresistens-syndrom (klassiske publikasjoner fra 1980–2000-tallet). Ønsker noen å prate med? Kontakt: Helen K. Aasrud: @engladkropp Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

  5. Jul 16

    50. Alkohol og hjernen: hvordan alkohol påvirker GABA, dopamin, kortisol, søvn og emosjonell regulering

    Alkohol er en av de mest normaliserte rusmidlene i samfunnet vårt, og tett knyttet til kos, feiring, moro og fellesskap. Samtidig påvirker alkohol nesten alle systemer i kroppen negativt, ofte mer enn vi er klar over. I denne episoden snakker vi ikke om moral, skam eller total avholdenhet. Vi snakker om biologien:hva som faktisk skjer i hjernen, hormonene og nervesystemet og hvorfor alkohol kan føles bra i øyeblikket, men slå tilbake med uro, hangxiety, dårlig søvn og lavere energi. Du får blant annet høre om: - hvordan alkohol først øker GABA (ro), men senere skyver systemet over i glutamat, kortisol og dopamin-fall - hvorfor mange opplever angst, irritabilitet og søvnproblemer etter, ikke under, alkohol - hvordan alkohol påvirker stresshormoner, kjønnshormoner og restitusjon, særlig hos kvinner - sammenhengen mellom alkohol, ADHD, selvmedisinering og dopamin - hvorfor viljestyrke ofte ikke er nok – og hva nervesystemet har med saken å gjøre - når “kos” glir over i vane eller flukt Vi snakker også om hva som skjer når du reduserer eller tar pause:uke for uke, måned for måned – og hvorfor mange opplever klarere tanker, bedre søvn, jevnere humør og mer energi over tid. Og til slutt deler vi også konkrete, skånsomme løsninger – fra å forstå egne triggere og justere tilgjengelighet, til å støtte nervesystemet med søvn, rytme, pust og alternative måter å finne ro og belønning på. Små endringer kan gi stor effekt over tid, og det handler ikke om alt eller ingenting, men om å ta tilbake kontrollen. Kilder: WHO – Global status report on alcohol and healthAlkohol og helserisiko, ingen trygg mengde over tid Andrew Huberman / Huberman LabNevrobiologi: GABA, glutamat, dopamin og alkohol American Psychological Association (APA)Alkohol, angst og “rebound”-effekter NIH / NIAAAAlkohol, stresshormoner, søvn og emosjonell regulering Anna Lembke – Dopamine NationAvhengighet, selvmedisinering og belønningssystemet Forskning på vagusnerven og avhengighet (pilot- og oversiktsstudier) Hjelp og støtte i Norge: Hvis alkohol, enten eget eller andres tar for mye plass i livet ditt, finnes det hjelp: HjelpetelefonenAnonym og gratis veiledning for deg eller pårørende☎️ 915 08 588 Blå KorsSamtaler, pårørendetilbud og lavterskel hjelp – også i gråsonen ROP-tjenester (kommunalt)Rus og psykisk helse – veiledning og støtte der du bor IOGTKunnskap, forebygging og refleksjon rundt alkohol i samfunnet BOK: Bare et glass – Fanny Duckert Takk til Torgeir Johansen/Micdrop Media for redigerigering.

  6. Jul 9

    49. Når medisiner og peptider senker HRV, øker pulsen og stresser vagusnerven: hva betyr det egentlig?

    I denne episoden forklarer jeg hvorfor HRV kan falle, pulsen kan øke og vagusnerven kan bli utfordret når du starter med moderne medisiner, hormoner eller peptider selv når kroppen faktisk er på vei mot bedre helse. Vi går inn i hva som skjer på cellenivå, i mitokondriene og i reseptorene, og hvordan nye signaler påvirker samspillet mellom tarm, hjerne og nervesystem. Du lærer forskjellen på skadelig stress og det som kalles adaptivt stress som er en naturlig omstillingsfase kroppen går gjennom når den bygger seg sterkere. Jeg forklarer også hvorfor «pulsing» og pauser mellom signaler kan gi en mer stabil og robust kropp over tid. Denne episoden gir deg forståelse, trygghet og et nytt blikk på hva signalene fra kroppen din egentlig betyr. Mer om: Hva er Heart Rate Variability (HRV) og hvorfor går den noen ganger ned når du starter med moderne medisiner, peptider eller biohack-protokoller. Hvordan Vagusnerven fungerer som kommunikasjonslinjen mellom tarm, hjerte, hjerne, hormoner og immunsystemet – og hvorfor den må «organisere seg» når nye signaler kommer. Hvorfor et fall i HRV ikke alltid er et faresignal – ofte skyldes det omstilling og tilpasning på cellenivå, ikke kollaps. Hva fysiologisk skjer når signalkjeder brytes opp eller redesignes (reseptorer, mitokondrier, hormonaksjer) – og hvordan dette påvirker parasympatisk/sympatisk balanse. Beskrivelse av «pulsing» kontra kontinuerlig stimulering: hvorfor kroppens signaler ofte fungerer best når de gis med pauser, ikke konstant. Praktiske, biohack-vennlige og realistiske grep du kan gjøre nå for å støtte HRV, vagus og signalflyt i kroppen. Hvorfor det er spesielt relevant nå – i en tid med flere kraftige regulerende signaler (peptider, medier, medisiner) og hvordan vi kan navigere dette smartere. Hvorfor denne episoden er viktig:Du får en dypere forståelse av hvorfor tall på Oura, Garmin eller HRV-målinger kan skremme deg, men ikke nødvendigvis betyr at noe er galt.Du lærer hvordan kroppen egentlig reagerer på nye signaler og hvordan du kan samarbeide med den, i stedet for å stresse den mer.Du får konkrete begreper og verktøy for å navigere hormon- og signalendringer med mer ro og kontroll. Call to action før neste episode:Velg et enkelt grep denne uken: eks. logg HRV, merk hvordan du føler deg når du tar et nytt signal (peptid, medisin, intens trening).Reflekter: hvordan reagerer kroppen? føler du deg mer energisk, trøtt, rolig? Studier & lenker: Griffioen KJ et al. “GLP-1 receptor stimulation depresses heart rate variability and inhibits neurotransmission to cardiac vagal neurons.” Cardiovascular Research 2011. Iwasaki Y et al. “GLP-1 release and vagal afferent activation mediate the gut-brain axis in controlling feeding and glucose metabolism.” Nature Communications 2018. Soares-Miranda L et al. “High‐sensitivity C-reactive protein (hs-CRP) is associated with reduced vagal modulation (HRV) in healthy young adults.” Experimental Physiology 2012. Gitler A et al. “Neuromodulation Applied to Diseases: The Case of HRV.” PMC Review 2022. MER OM vagus: Bestselgeren "Vagusnerven" av Annette Løno og Torkil Færø Takk til Torgeir Johansen og Micdrop Media for redigering! PAULO COEHLO - film Santiago de Compostela: https://www.youtube.com/watch?v=5lSyWAMk8LI&t=527s Neste uke: vi snakker om hormonforstyrrere, hvordan miljø og produkter påvirker kropp, hormoner og tilhørighet.

  7. Jul 2

    48. Peptider og kroppssammensetning

    Jeg tar deg med inn i et tema mange er nysgjerrige på akkurat nå: veksthormon-relaterte peptider og det kroppen faktisk responderer på når vi jobber med signalene, og jeg forklarer hvorfor dette i praksis handler like mye om søvn, stress og nervesystem som om selve signalstoffet. For hormonene dine lever ikke i et vakuum. De reagerer på livet ditt: mennesker du møter, uforutsette ting som skjer, perioder med høyt trykk, lite marginer og hvordan du sover når kroppen er litt for lenge “på”. Jeg forklarer kort hvordan hypothalamus og hypofysen styrer veksthormon med både gass og brems, og hvorfor dette systemet normalt jobber i pulser, særlig knyttet til dyp søvn. Jeg knytter det også til stressaksen (HPA-aksen) som mange av dere kjenner fra kortisol-episodene mine, fordi disse systemene påvirker hverandre indirekte: når kroppen står i alarm, kan bygging og reparasjon bli mer “bremset”, og responsen kan bli mer støyete. Derfor er det et hovedpoeng i episoden at du må forstå forskjellen på signal og stress. Du kan ikke optimalisere et system som samtidig er i krisemodus. Så går jeg inn i det som gjør denne episoden annerledes: erfaring og målinger. Jeg deler hva vi så i en liten gruppe etter 6–12 uker, med før- og etter-målinger av kroppssammensetning og tett monitorering av søvn, HRV, energi, symptomer og toleranse. Du får høre om Morten Sandberg på 67 år, som lever aktivt og trener jevnt, og som fikk en tydelig og imponerende respons på kroppssammensetning. Du får høre om Melissa Thelwall på 45 år førstegangsbruker og mer sensitiv i systemet, som fikk ekstremt god søvnrespons, men som også måtte justere fordi signalet kunne bli litt for intenst. Og du får min egen logg, med ærlige detaljer om at første uke var rar, at jeg måtte justere ned, at jeg tok pause før reise, at kroppen trengte tid ved restart, og at jeg både merket klassiske signaler som varmefølelse, endringer i HRV og litt mer svettelukt ved trening – samtidig som målingene viste en tydelig positiv retning i kroppssammensetning. Dette er ikke en episode som lærer deg hvordan du skal bruke peptider direkte, men den gir deg kunnskap, kontekst og realistisk håp: at det er mulig å påvirke kroppssammensetning og metabolsk helse med alder når fundamentet er på plass, og når du jobber ansvarlig, måler underveis og tåler å justere. Målet er å støtte kroppens regulering, ikke overstyre systemet. Hvis du vil forstå hvorfor noen får fantastiske resultater, mens andre bare får støy, og hvordan søvn, stress, insulinbalanse og robusthet avgjør responsen, så er dette episoden for deg. Kilder: CJC-1295: humanstudie som viser økt GH og IGF-1 og lang halveringstid.   Ipamorelin: klassisk studie som beskriver selektiv GH-respons med lite ACTH/kortisol sammenlignet med andre GHRP-er.  Oversikt: gjennomgang av sikkerhet/effekt for GH-sekretagoger og forbehold (bl.a. individuell respons/metabolisme).  Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen

About

Dette er Hormonpodden for deg som vil forstå kroppen din, ikke bare fikse den. Her snakker vi om peptider, biohacks, hormoner og hvordan du kan bli biologisk yngre. Jeg heter Monica Øien Dyvi, og jeg lover deg at du kommer til å se kroppen din med helt nye øyne. Utgiver er selv ansvarlig for innholdet som presenteres i podkasten. For redaksjonelle henvendelser kontakt mail@monicaoien.no. Annonsesalg: salg@bauermedia.no

You Might Also Like